Redigerer Francis Bacon (avsnitt)

==Biografi==
===Tidlige liv===
[[Fil:York Water Gate.jpg|thumb|left|Inngangspartiet til York House, bygget cirka 1626 etter Bacons død]]
Bacon ble født den 22. januar 1561 i [[York House (Strand)|York House]] nær [[Strand (London)|Strand]] i London, som sønn av [[Nicholas Bacon (politiker)|Nicholas Bacon]] og hans andre kone [[Anne Bacon|Anne (Cooke) Bacon]], datter av den anerkjente renessansehumanisten [[Anthony Cooke]]. Hans mors søster var gift med [[William Cecil, 1. baron Burghley]], som gjorde Burghley til Francis Bacons onkel.

Biografer antar at Bacon ble utdannet hjemme i sine yngre år på grunn av sin dårlige helse (som plaget ham hele livet), hvor han ble undervist av John Walsall, som var utdannet ved Oxford og som hadde en sterk dragning mot [[puritanisme]]n. Han startet på [[Trinity College (Cambridge)|Trinity College]] ved [[University of Cambridge]], den 5. april 1573 i en alder av kun tolv,<ref>[http://venn.lib.cam.ac.uk/cgi-bin/search.pl?sur=&suro=c&fir=&firo=c&cit=&cito=c&c=all&tex=BCN573F&sye=&eye=&col=all&maxcount=50 «Bacon, Francis»] {{Wayback|url=http://venn.lib.cam.ac.uk/cgi-bin/search.pl?sur=&suro=c&fir=&firo=c&cit=&cito=c&c=all&tex=BCN573F&sye=&eye=&col=all&maxcount=50 |date=20110726092546 }} i: Venn, J. & J. A., ''Alumni Cantabrigienses'', Cambridge University Press, 10 vols, 1922–1958.</ref>
hvor han bodde i tre år sammen med sin eldre bror [[Anthony Bacon (1558–1601)|Anthony]] under privatundervisningen til doktor [[John Whitgift]], den fremtidige [[erkebiskop av Canterbury]].

Bacons utdannelse ble i all hovedsak utført på [[latin]], og fulgte et middelalderpensum. Han studerte også ved [[University of Poitiers]]. Det var ved Cambridge at han første gang møtte [[Elisabeth I av England|Dronning Elizabeth]], som var imponert over hans modne intellekt, og var vant til å kalle ham «the young Lord Keeper».<ref>Collins, Arthur (1741): ''The English Baronetage: Containing a Genealogical and Historical Account of All the English Baronets, Now Existing: Their Descents, Marriages, and Issues; Memorable Actions, Both in War, and Peace; Religious and Charitable Donations; Deaths, Places of Burial and Monumental Inscriptions'' [sic]. Printed for Tho. Wotton at the Three Daggers and Queen's Head. s. 5.</ref>

Bacons studier førte ham til å tro at metodene og resultatene av vitenskap som da ble praktisert var feilaktige. Hans ærbødighet for [[Aristoteles]] kom i konflikt med hans forakt for den aristoteliske filosofi, som han syntes var skrinn, argumentativ og med feil mål.

[[Fil:TrinityCollegeCamGreatCourt.jpg|thumb|left|[[Trinity Great Court|Great Court ved Trinity College]] med fontene]]
Den 27. juni 1576 begynte han og Anthony på ''de societate magistrorum'' ved [[Gray's Inn]]. Noen få måneder senere reiste Bacon utenlands med [[Amias Paulet]], den engelske ambassadøren til Paris, mens Anthony fortsatte sine studier hjemme. Situasjonen til regjeringen og samfunnet i Frankrike under [[Henrik III av Frankrike|Henrik III]] gav ham verdifull politisk lærdom. I de neste tre årene besøkte han [[Blois]], [[Poitiers]], [[Tours]], [[Italia]] og [[Spania]]. Under Bacons reiser studerte han språk, statsvitenskap og sivil rett mens han utførte rutinemessige diplomatiske oppgaver. I minst ett tilfelle leverte han diplomatiske brev til England for [[Francis Walsingham|Walsingham]], [[William Cecil, 1. baron Burghley|Burghley]] og [[Robert Dudley, 1. jarl av Leicester|Leicester]], i tillegg også for dronningen.

Den bråe døden til faren i februar 1579 resulterte i at han reiste hjem til England. Faren hadde lagt opp en betydelig sum penger for å kjøpe en eiendom til sin yngste sønn, men han døde før han gjorde det, og sønnen ble avspist med kun en femtedel av beløpet. Da Bacon hadde lånt penger, fikk han dermed finansielle problemer. For å forsørge seg selv tok han en juridisk posisjon ved Gray's Inn i 1579.

=== Parlamentarikeren ===
Bacons trefoldige mål var å avdekke sannheten, tjene sitt land og tjene sin kirke. Han forsøkte å muliggjøre disse målene ved å søke en prestisjefylt post. I 1580, gjennom sin onkel, [[William Cecil, 1. baron Burghley|William Cecil]], søkte han en stilling ved hoffet, noe som kunne gjøre ham i stand til å satse på et liv i læring. Hans søknad mislyktes. I to år jobbet han i det stille ved [[Gray's Inn]], inntil han ble tatt opp som en [[Skrankeadvokat|junior skrankeadvokat]] i 1582.

I 1584 tok han sitt sete i [[Det engelske parlamentet|parlamentet]] for valgkretsen Weymouth and Melcombe Regis i Dorset, og senere for valgkretsen Taunton i [[Somerset]] (1586). På denne tiden begynte han å skrive på betingelse til partene i kirken, så vel som på temaet filosofisk reform i de tapte skriftene, ''Temporis Partus Maximus''. Likevel klarte han ikke å få en stilling han trodde ville føre ham til suksess. Han viste tegn på sympati til puritanisme, deltok på prekener av den puritanske kapellan av Gray's Inn og fulgte moren for å høre [[Walter Travers]]. Dette førte til utgivelsen av hans tidligste bevarte skrift, som kritiserte den engelske kirkens undertrykkelse av puritanske prester. I parlamentet i 1586 argumenterte han åpenlyst for henrettelsen av [[Maria I av Skottland|Maria, skottenes dronning]].

På denne tiden spurte Bacon sin innflytelsesrike onkel om hjelp noe som førte til hans raske fremgang i rettsvesenet. Han ble «[[Bencher]]» i 1586, og han ble valgt til [[dosent]] i 1587, og han leverte sin første sett med forelesninger i fastetiden året etter. I 1589 mottok han verdifull utnevnelse som reviderer ved kontorstaben til [[Stjernekammeret]], selv om han ikke formelt inntok posten før 1608 - en post som var verdt 16 000 pund i året.<ref name="odnb">{{cite book
| last=Peltonen
| first=Markku
| title=[[Oxford Dictionary of National Biography]]
| publisher=Oxford University Press
| location=Oxford, England
| date=oktober 2007
| chapter=Bacon, Francis, Viscount St Alban (1561–1626)
|}}</ref>

=== Regjeringsadvokat ===
[[Fil:StatueOfFrancisBacon.jpg|thumb|Minnesmerke over Francis Bacon, i kapellet til [[Trinity College (Cambridge)|Trinity College, Cambridge]]]]
Bacon ble tidlig kjent med [[Robert Devereux, 2. jarl av Essex]], [[Elizabeth I av England|Dronning Elizabeth]]s favoritt. Per 1591 fungerte han som jarlens konfidensielle rådgiver.

I 1592 fikk Bacon oppdraget å skrive et svar til jesuitten [[Robert Parsons (jesuitt)|Robert Parson]]s anti-regjeringspolemikk, som han kalte ''Certain observations made upon a libel'', som identifiserte England med idealene til antikkens [[Athen]] mot det krigførende Spania.

Bacon inntok sin 3. parlamentplass for [[Middlesex]] da Elizabeth innkalte parlamentet i februar 1593 for å etterforske et romersk-katolsk komplott mot henne. Bacons motstand mot et lovforslag som ville tredoble subsidier på halve den vanlige tid, fornærmet mange mennesker. Motstanderne beskyldte ham for å søke popularitet. For en tid ble han ekskludert av det kongelige hoff.

Da posisjonen som regjeringsadvokat ble ledig i 1594 var ikke innflytelsen til lord Essex nok til at Bacon kunne sikre seg denne posten. Bacon klarte heller ikke å sikre seg den lavere posten som [[Solicitor General for England and Wales|Solicitor General]] i 1595.<ref name="odnb" /> For å trøste ham etter disse nederlagene ga Essex ham eiendommen [[Twickenham]], som han senere solgte for 1 800 pund.

I 1596 ble Bacon [[Queen's Counsel]], men ble ikke utnevnt til [[Master of the Rolls]]. I løpet av de neste årene forble hans finansielle situasjon dårlig. Hans venner klarte ikke å finne et offentlig embete for han, og et forsøk på å fremme hans stilling gjennom et ekteskap med den velstående og unge enken Lady [[Elizabeth Hatton]] sviktet da hun brøt forholdet deres ved å akseptere ekteskap til en rikere mann. I 1598 ble Bacon arrestert for gjeld. Imidlertid bedret hans stilling seg i Dronningens øyne. Gradvis ble Bacons sett på som en av de lærde juristene, men han hadde ingen provisjon eller bevilgninger og fikk ingen lønn. Hans forhold til Dronningen ble ytterligere forbedret da han brøt båndene med [[Robert Devereux, 2. jarl av Essex]], et heldig trekk fordi Essex senere ble henrettet for landssvik i 1601.

Bacon ble sammen med andre utnevnt for å undersøke anklagene mot Essex, hans tidligere venn og velgjører. En rekke av Essex' tilhengere bekjente at Essex hadde planlagt et opprør mot dronningen.<ref>Nieves Matthews, ''Francis Bacon: The History of a Character Assassination'' ([[Yale University Press]], 1996), s. 44–45.</ref> Bacon ble senere en del av den juridiske team ledet av [[Attorney General for England and Wales|Attorney General]] [[Edward Coke]] ved Essex' forræderirettssak.<ref>Nieves Matthews, ''Francis Bacon: The History of a Character Assassination'' (Yale University Press, 1996), p. 46.</ref> Etter henrettelsen beordret Dronningen Bacon til å skrive den offisielle beretningen om rettssaken som senere ble utgitt som ''A DECLARATION of the Practices and Treasons attempted and committed by Robert late Earle of Essex and his Complices, against her Majestie and her Kingdoms ...'' etter at Bacons første utkast ble sterkt redigert av Dronningen og hennes ministre.<ref>Matthews (1996: 56–57)</ref>

====Jakob I bestiger tronen====
Da [[Jakob I av England|Jakob I]] kom på tronen førte det blant annet til at Bacon kom i økt favør hos monarken og han ble adlet i [[1603]]. En annen forstandig handling var at han skrev sin ''Apologie'' («Unnskyldning») til forsvar av sin framgangsmåte i forbindelse med saken mot [[Robert Devereux, 2. jarl av Essex|Essex]] ettersom Essex hadde støttet Jakobs rett til å arve tronen.

Året etter, i løpet av begivenhetsløs første sesjon i parlament, giftet Bacon seg med [[Alice Barnham]]. I juni 1607 ble han til slutt belønnet med posisjonen som ''Solicitor General'', det vil si stedfortreder for regjeringsadvokaten underlagt kronen.<ref Name="odnb" /> Året etter begynte han å arbeide som revisor ved kontorstaben til [[Stjernekammeret]], en overdomstol som satt ved det kongelige [[Palace of Westminster]]. Til tross for en sjenerøs inntekt hadde han fortsatt problemer med å betale gammel gjeld. Av den grunn søkte han videre forfremmelse og rikdom ved å gi sin støtte til kong Jakob og dennes vilkårlige politikk.

I 1610 kom den fjerde sesjon av Jakobs første parlamentet sammen. Til tross for Bacons råd befant kongen og Underhuset seg på hver sin side på grunn av de kongelige privilegier og kongens pinlige ødsling. Underhuset ble endelig oppløst i februar 1611. I løpet av denne perioden klarte Bacon den politiske balansekunsten å beholde sin favøren hos kongen og samtidig opprettholde tilliten til Underhuset.

Bacon ble i 1613 endelig utnevnt til [[generaladvokat]] etter at han rådet kongen til å rokere juridiske utnevnelser. Som generaladvokat straffeforfulgte han [[William Seymour, 2. hertug av Somerset|Somerset]] i 1616. Det såkalte «Prinsens parlamentet» i april 1614 protestert mot Bacons nærvær i posisjonen for valgkretsen Cambridge og til de ulike kongelige planer som Bacon hadde støttet. Selv om han fikk lov til å forbli, vedtok parlamentet en lov som forbød generaladvokaten å sitte i parlamentet. Hans innflytelse over kongen hadde tydeligvis ført til bitterhet eller frykt hos mange av hans likemenn. Bacon fortsatte dog å ha kongens tillit, noe som førte til at han i mars 1617 ble utnevnt som midlertidig regent av England (for en periode på en måned), og i 1618 som [[Rikskansler i Storbritannia|rikskansler]]. Den 12. juli 1618 opphøyde kongen Bacon til [[Baron#Baroner i Storbritannia og Samveldet|Baron]] Verulam av [[Verulamium|Verulam]] eller, som den nye adelsmannen Bacon lot seg tiltale, ''Francis, Lord Verulam''.<ref name="odnb"/>

Bacon fortsatte å utøve sin innflytelse ovenfor kongen ved å megle mellom tronen og parlamentet, og i denne kapasitet ble han videre opphøyet, som [[vicomte]] [[St. Albans]] den 27. januar 1621.

===Rikskansler og vanære===
[[Fil:Tower of London, Traitors Gate.jpg|thumb|The Tower of London]]
Bacon ble [[Rikskansler i Storbritannia|Rikskansler]] i 1618, men hans offentlige karriere tok slutt i vanære i 1621. Etter at han fikk gjeldsproblemer, anklaget en parlamentarisk komité for administrasjon av lovene ham med tjuetre separate tilfeller av korrupsjon. Til Lordene, som sendte en komité for å spørre om en tilståelse virkelig var hans, svarte han: «Mine Lorder, det er min handling, hånden min og mitt hjerte, jeg bønnfaller Dere ærbødige Lorder til å være nådig mot et ødelagt siv.» Han ble dømt til en bot på 40 000 pund som ble ettergitt av kong Jakob og innsatt i [[Tower of London]] etter kongens ønske, hans fengsling varte bare noen få dager.<ref name=mpkm>{{cite book
| last=Parris
| first=Matthew
| authorlink=Matthew Parris
| coauthors=[[Kevin Maguire (journalist)|Maguire, Kevin]]
| title=Great Parliamentary Scandals
| publisher=Chrysalis
| location=London
| year=2004
| pages=8–9
| chapter=Francis Bacon—1621
| isbn=9781861057365
|}}</ref> Mer alvorlig av det at parlamentet erklærte Bacon ute av stand til å holde fremtidige poster eller sitte i parlamentet. Han unnslapp hårfint å bli fratatt sine titler. Deretter viet den vanærede Viscount seg til å studere og skrive.

Det synes liten tvil om at Bacon hadde tatt imot gaver fra saksøkte/saksøkere, men dette var en akseptert skikk på den tiden, og ikke nødvendigvis bevis på dypt korrupt atferd.<ref name="pz">{{cite book
| last=Zagorin
| first=Perez 
| authorlink=Perez Zagorin
| title=Francis Bacon
| publisher=Princeton University Press
| location=Princeton, NJ
| year=1999
| pages=22–23
| isbn=9780691009667
|}}</ref> Mens han erkjente at hans oppførsel hadde vært slapp, fastholdt han at han aldri hadde tillatt gaver til å påvirke sin dom. Faktisk hadde han til tider avsagt dom som gikk mot de som hadde betalt ham. Den virkelige årsaken til hans erkjennelse av skyld er gjenstand for debatt, men det kan ha vært et resultat av hans dårlige helsetilstand, eller av en oppfatning at gjennom hans berømmelse og sin høye post ville bli spart for hard straff. Han kan også ha blitt utpresset til å bekjenne, med en trussel om å anklage ham for sodomi.<ref name="pz" /><ref>Historian [[A. L. Rowse]], quoted in Parris; Maguire (2004: 8): "a charge of sodomy was...to be brought against the sixty-year-old Lord Chancellor".</ref>

===Forhold===
[[Fil:Francis Bacon.jpg|thumb|left|Francis Bacon]]
Da han var 36 innledet Bacon et forhold til [[Elizabeth Hatton]], en ung enke på 20. Angivelig, brøt hun ut av forholdet deres ved å akseptere ekteskapet til en rikere mann, [[Edward Coke]]. Flere år senere skrev Bacon fortsatt med anger om at hans ekteskap til Hatton ikke hadde funnet sted.<ref name=Dodd-Life-Story>Alfred Dodd, ''Francis Bacon's Personal Life Story', Volume 2 – The Age of James'', England: Rider & Co., 1949, 1986. s. 157 – 158, 425, 502 – 503, 518 – 532</ref>

[[Fil:Alice Barnham.gif|right|thumb|Gravering av Alice Barnham]]
I en alder av 45 år giftet Bacon seg med [[Alice Barnham]], den fjorten år gamle datteren til en innflytelsesrik London [[oldermann]], parlamentsmedlem og medlem av [[Corporation of London]]. Bacon skrev to sonetter der han proklamerer sin kjærlighet til Alice. Den første ble skrevet under hans frieri og den andre på hans bryllupsdag 10. mai 1606. Da Bacon ble utnevnt til Rikskansler, «ved spesielle ordre av Kongen», ble Lady Bacon gitt forrang fremfor alle andre hoffdamer.

Rapporter om økt friksjon i Bacons ekteskap til Alice dukket opp, med spekulasjoner om at noe av dette kan ha vært på grunn av de økonomiske ressurser ikke var så lett tilgjengelig for henne som hun var vant til fra før. Alice var visstnok interessert i rikdom og berømmelse, og når det var lite penger tilgjengelig, ble det klager om hvor alle pengene ble av. Alice Chambers Bunten skrev i sin bok ''Life of Alice Barnham''<ref>Alice Chambers Bunten, ''Life of Alice Barnham, Wife of Sir Francis Bacon'', London: Oliphants Ltd. 1928.</ref> at da de ble gjeldstyngede, reiste hun faktisk på reiser for å spørre om gaver og hjelp fra deres vennekrets. Bacon gjorde henne arveløs da han oppdaget hennes hemmelig romantiske forhold til John Underhill. Han skrev om sitt testamente, som tidligere hadde vært svært raus mot henne (etterlater henne land, varer og inntekt), og tilbakekalte alt.

Selv om antikvaren [[John Aubrey]] bemerket blant hans private notater om Bacon, «Han var en [[Pederasti|Pederast]]. Hans [[Ganymedes (mytologi)|Ganimeder]] og favoritter mottok bestikkelser»,<ref>Oliver Lawson Dick, red. ''Aubrey's Brief Lives. Edited from the Original Manuscripts'', 1949, ''s.v.'' "Francis Bacon, Viscount of St. Albans" p. 11.</ref> fortsetter biografer å debattere om Bacons seksuelle tilbøyeligheter og den presise arten av hans personlige relasjoner.<ref>See opposing opinions of: [[A. L. Rowse]], ''Homosexuals in History'', New York: Carroll & Garf, 1977. page 44; Jardine, Lisa; Stewart, Alan ''Hostage To Fortune: The Troubled Life of Francis Bacon'' Hill & Wang, 1999. page 148; Nieves Mathews, ''Francis Bacon: The History of a Character Assassination'', Yale University Press, 1996; Ross Jackson, ''The Companion to Shaker of the Speare: The Francis Bacon Story'', England: Book Guild Publishing, 2005. pages 45 – 46</ref> Flere forfattere<ref>[[A. L. Rowse]], ''Homosexuals in History'', New York: Carroll & Garf, 1977. page 44</ref><ref>Jardine, Lisa; Stewart, Alan ''Hostage To Fortune: The Troubled Life of Francis Bacon'' Hill & Wang, 1999. page 148</ref> tror at på tross av hans ekteskap var Bacon hovedsakelig tiltrukket av det samme kjønn. Professor Forker<ref>Charles R. Forker,  ''Masculine Love,'' Renaissance Writing, and the ''New Invention'' of Homosexuality: An Addendum in the ''Journal of Homosexuality'' (1996), Indiana University</ref> for eksempel, utforsket de «historiske dokumenterte seksuelle preferansene» til både Kong Jakob I og Bacon, og konkluderte med at de var orientert mot «maskulin kjærlighet», en samtidsterminologi som «ser ut til å blitt brukt ensbetydende for å referere til seksuelle preferanser av menn for personer av samme kjønn».<ref>Journal of Homosexuality, Volume: 31 Issue: 3, 1996, pages 85–93, ISSN: 0091-8369</ref> Den jakobinske antikvarist, [[Simonds D'Ewes]] sa underforstått at det hadde vært et spørsmål om å bringe ham for retten for [[sodomi]].<ref>Fulton Anderson, ''Francis Bacon:His career and his thought'', Los Angeles, 1962</ref> Denne konklusjonen har blitt motsatt av andre,<ref>Nieves Mathews, ''Francis Bacon: The History of a Character Assassination'', Yale University Press, 1996</ref><ref>Ross Jackson, ''The Companion to Shaker of the Speare: The Francis Bacon Story'', England: Book Guild Publishing, 2005. pages 45 – 46</ref> som vurderer kildene for å være mer åpne for tolkning.

===Dødsfall===
[[Fil:20040912-001-francis-bacon.jpg|thumb|right|Monument over Bacon på hans gravsted, [[St. Michael's Church (St. Albans)|St. Michael's Church]] i [[St. Albans]]]] 	
Den 9. april 1626 døde Francis Bacon av [[lungebetennelse]] mens han var i herskapshuset til Arundel ved [[Highgate]] utenfor London. En innflytelsesrik beretning om omstendighetene rundt hans død ble gitt av [[John Aubrey]]s ''[[Brief Lives]]''. Aubrey har blitt kritisert for sin tydelig troskyldighet i dette og andre verk, derimot, kjente han [[Thomas Hobbes]], Bacons medfilosof og venn. Aubreys levende beskrivelse, som skildrer Bacon som en martyr for den eksperimentelle vitenskapelige metode, fikk ham på reise til Highgate gjennom snøen med kongens lege da han plutselig ble inspirert av muligheten til å bruke snøen til å bevare kjøtt: «De var bestemt på at de ville prøve eksperimentet. De steg ut av vognen og gikk inn i en fattig kvinnes hus nederst på Highgate Hill, og kjøpte en fugl, og fikk kvinnen til å fjerne innvollene til den».

Etter å ha fylt fuglen med snø pådro Bacon seg en dødelig [[lungebetennelse]]. Noen folk, inkludert Aubrey, vurdere disse to sammenhengende, muligens tilfeldige hendelser som relaterte og forårsakerende til hans død: 
{{sitat|The Snow so chilled him that he immediately fell so extremely ill, that he could not return to his Lodging … but went to the Earle of Arundel's house at Highgate, where they put him into ... a damp bed that had not been layn-in … which gave him such a cold that in 2 or 3 days as I remember Mr [[Hobbes]] told me, he died of Suffocation.}}
{{sitat|Snøen nedkjølte ham så mye at han umiddelbart følte seg ekstremt syk, at han ikke kunne vende tilbake til sitt husvære … men gikk til jarlen av Arundels hus ved Highgate, hvor de la ham i … en fuktig seng som ikke hadde vært ligget i … som ga ham en slik forkjølelse at han i løpet av 2 eller 3 dager, som jeg husker Hr. [[Thomas Hobbes|Hobbes]] fortalte meg, døde av kvelning.|<small>Oversettelse</small>}}

Da han uten tvil lå på sitt dødsleie, skrev Bacon sitt siste brev til sin fraværende vert og venn [[Thomas Howard, 21. jarl av Arundel|Thomas Howard]]:

{{sitat|My very good Lord - I was likely to have had the fortune of [[Plinius den eldre|Caius Plinius the elder]], who lost his life by trying an experiment about the burning of [[Vesuv|Mount Vesuvius]]; for I was also desirous to try an experiment or two touching the conservation and induration of bodies. As for the experiment itself, it succeeded excellently well; but in the journey between London and Highgate, I was taken with such a fit of casting as I know not whether it were the Stone, or some surfeit or cold, or indeed a touch of them all three. But when I came to your Lordship's House, I was not able to go back, and therefore was forced to take up my lodging here, where your housekeeper is very careful and diligent about me, which I assure myself your Lordship will not only pardon towards him, but think the better of him for it. For indeed your Lordship's House was happy to me, and I kiss your noble hands for the welcome which I am sure you give me to it. I know how unfit it is for me to write with any other hand than mine own, but by my troth my fingers are so disjointed with sickness that I cannot steadily hold a pen.|Bacon<ref>Bacon, ''The Works of Francis Bacon, Lord Chancellor of England. A new Edition'', ed. [[Basil Montagu]], London: 1825–1834</ref>}}

{{sitat|Min Ærbødigste Lord - Jeg har sannsynligvis hatt hellet til [[Plinius den eldre|Caius Plinius den eldre]], som mistet livet ved å prøve et eksperiment om brenning av [[Vesuv|fjellet Vesuvius]]; for jeg ønsket også å prøve et eksperiment eller to relatert til bevaring og indurasjon av kropper. For selve eksperimentets del var det særdeles vellykket, men på reisen mellom London og Highgate, ble jeg tatt med et slikt anfall som jeg vet ikke om det var stenen, eller noen «surfeit» eller kulden, eller faktisk et snev av dem alle tre. Men da jeg kom til ditt hus, var jeg ikke i stand til å gå tilbake, og var derfor tvunget til å overnatte her, hvor din husholderske er veldig forsiktig og flittig med meg, som jeg forsikrer meg De vil ikke bare tilgi mot ham, men tenker bedre av ham for det. For faktisk Eders Hus var bra for meg, og jeg kysse din edle hendene for velkomst som jeg er sikker på at du gir meg til det. Jeg vet hvor uegnet det er for meg å skrive med en annen hånden enn min egen, men tro meg, min fingrene mine er så usammenhengende med sykdom at jeg ikke kan stødig holde en penn.|Oversettelse}}

{{anchor|William Rawley}}En annen beretning finnes i en biografi av William Rawley, Bacons personlige sekretær og kapellan:
{{sitat|He died on the ninth day of April in the year 1626, in the early morning of the day then celebrated for our Saviour's resurrection, in the sixty-sixth year of his age, at the Earl of Arundel's house in Highgate, near London, to which place he casually repaired about a week before; God so ordaining that he should die there of a gentle fever, accidentally accompanied with a great cold, whereby the defluxion of rheum fell so plentifully upon his breast, that he died by suffocation.|William Rawley<ref name="Rawley-bio">William Rawley (Bacon's personal secretary and chaplain) ''Resuscitatio, or, Bringing into Publick Light Several Pieces of the Works, Civil, Historical, Philosophical, & Theological, Hitherto Sleeping; of the Right Honourable Francis Bacon....Together with his Lordship's Life'' 1657. "Francis Bacon, the glory of his age and nation, the adorner and ornament of learning, was born in York House, or York Place, in the Strand, on the two and twentieth day of January, in the year of our Lord 1560."</ref>}}
{{sitat|Han døde på den niende dagen av april i året 1626, i de tidliger timer på morgenen på den dagen da feiringen av vår frelsers oppstandelse, i det sekstisjette året av hans liv, i jarlen av Arundels hus i Highgate nær London, til hvilket sted han tilfeldig ankom omtrent en uke før, for så har Gud ordinert at han skulle dø der av en mild feber, sammen med en stor forkjølelse, der utsondring av væske falt så rikelig på hans bryst, at han døde av kvelning.|Oversettelse}}

I begravelsen til Bacon, samlet over tretti store lærde sammen sine lovtaler av ham, som ble senere utgitt på latin.<ref>W.G.C. Gundry, ed. ''Manes Verulamani''. This important volume consists of 32 eulogies originally published in Latin shortly after Bacon's funeral in 1626. Bacon's peers refer to him as "a supreme poet" and "a concealed poet," and also link him with the theatre.</ref>

Bacon etterlot seg verdier på omtrent 7.000 pund og landeiendommer som ble solgt for 6.000 pund.<ref name="BGL">{{cite book
| last=Lovejoy
| first=Benjamin
| title=Francis Bacon: A Critical Review
| url=https://archive.org/details/franfrancisbaconlord00loveuoft
| publisher=[[T. Fisher Unwin|Unwin]]
| location=London
| year=1888
| page=[https://archive.org/details/franfrancisbaconlord00loveuoft/page/n192 171]
| oclc=79886184
|}}</ref> Hans gjeld beløp seg på mer enn 23.000 pund.<ref name="BGL" /><ref>{{cite web
| url=http://www.measuringworth.com/ppoweruk/|title=Purchasing Power of British Pounds from 1264 to Present
| last=Officer
| first=Lawrence
| coauthors=Williamson, Samuel
| publisher=Measuring Worth.com
| accessdate=18. oktober 2009
|}}</ref>