Redigerer Francesco Maria Veracini (avsnitt)

== Liv og virke ==
Veracini var apotekersønn og lærte fiolinspill av sin onkel [[Antonio Veracini]], som han ofte ga konserter sammen med.

I 1711 skrev Francesco Veracini en fiolinkonsert til kroningen av keiser [[Karl VI av Det tysk-romerske rike|Karl VI]] i den [[Venezia|venetianske]] kirken ''Santa Maria Gloriosa dei Frari''. En anekdote forteller at da den unge [[Giuseppe Tartini]] i 1712 hørte Veracini spille, ble han så imponert at han for en stund trakk seg tilbake fra det aktive musikkliv for å forbedre sitt eget fiolinspill – spesielt bueføringen.

I 1714 bodde Veracini en tid i London der han spilte fiolinsoli mellom operaaktene i ''Queen's Theatre''. Her ble han kjent med [[Georg Friedrich Händel]]. Året etter  tilbrakte han en tid i kurfyrst Johann Wilhelms tjeneste i [[Düsseldorf]], men vendte tilbake til Venezia i 1716 der han skrev seks [[Overtyre|orkesterovertyrer]] som befestet hans ry som komponist. Han dediserte et opus fiolinsonater til kronprins Fredrik August, den senere kong [[August III av Polen]], og i 1721 ytterligere et sonateopus.

Prinsen var selv en fremragende musikk-kjenner og fikk Veracini med seg til [[Dresden]] der de musiserte sammen. I tillegg oppførte Veracini kammermusikk og arbeidet med å rekruttere italienske sangere til operahuset i Dresden. I løpet av denne tiden utbrøt det en konflikt mellom hoffmusikerne om de dyre italienske operaene. Veracini sto på den ene siden, motstandere var komponisten [[Johann David Heinichen]] og kastratsangeren [[Senesino]], muligens også fiolinisten og komponisten [[Johann Georg Pisendel]]. Under en heftig krangel hoppet Veracini ut fra andre etasje og pådro seg et hofte- og benbrudd som ikke ble fullstendig tilhelet, slik at han haltet resten av livet.

Tilbake i fødebyen Firenze i 1723 spilte han kirkemusikk og komponerte et [[oratorium]]. På denne tiden pådro den eksentiske og hovmodige Veracini seg et dårlig rykte og fikk tilnavnet ''capo pazzo'' («gal i hodet»). Sine to beste [[Jakob Stainer|stainerfioliner]] kalte han ''Peter og Paulus''.

I 1733 reiste han tilbake til London for å opptre i flere konserter. Som mange andre av sine berømte samtidige skrev han flere operaer her, men da suksessen uteble forlot han London i 1744, og [[Georg Friedrich Händel]]s musikk fortsatte å dominere på hovedstadens operascene. Under tilbakereisen overlevde Veracini med nød og neppe et skipbrudd i [[Den engelske kanal]].

Veracini ble ''[[Kapellmester|maestro di cappella]]'' i flere av Firenzes kirker og konsentrerte seg om kirkemusikk. I sine siste leveår holdt han flere konserter som fiolinist og kapellmester.