Redigerer Francesco Guicciardini (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Guicciardini var fra en gammel og lenge etablert florentinerfamilie, tilhørende byens [[oligarki]]. Han utdannet seg til jurist ved universitetene i [[universitetet i Firenze|Firenze]], [[universitetet i Ferrara|Ferrara]] og [[universitetet i Padfova|Padova]]; han ville gå inn i kirkelig tjeneste, men det ble han nektet av faren, Piero.

=== Karriere ===
Allerede i januar 1512 ble han av hjembyens ''[[Signoria]]'' utsendt som ambassadør til [[Ferdinand II av Aragon|Ferdinand dn katolske]]s hoff i [[Aragón]]. På den tid vaklet Firenze i spørtsmålet om å stå i allianse mellom Spania og Frankrike. Francesco Guicciardini skulle anstrenge seg for å sikre republikken Firenze en allianse å falle tilbake på med den spanske konge, under beropelse av en avtale fra 1509. Slik var det at han oppholdt seg i Spania da republikken Firenze på sensommeren 1512 ble styrtet og ''mediciene'' kom tilbake til makten der. 

Hans «Discorso di Logrogno» kommenterte fra fremmed ståsted banskelighetene i Firenze under [[Piero Soderini]], og han ta tilfeldigvis siste hånds på dette verket den 31, august, samme dag som republikken falt.

Han hadde senere viktige embeter i [[kirkestaten]] under [[Medici]]-pavene: [[Leo X]] (pave 1513–1521) og [[Klemens VII]] (pp. 1523 til 1534), og var blant annet guvernør av [[Modena]]. 

Etter omveltninga i 1527, da keiseren tok makten over Kirkestaten og [[Plyndringen av Roma 1527|lot syne styrker plyndre i Roma]], trakk han seg tilbake til landeiendommen sin i [[Toscana]], der han brukte de siste åra av sitt liv på å skrive om politiske og statsrettslige emner. Hans mest personlige verk er ''Ricordi politici'' (''Politiske erindringer''), men også her fokuserer han mer på sak enn på sin egen person. ''Storia l'Italia'' er en samtidshistorie som beskriver og analyserer landets historie mellom 1494 og 1532.