Redigerer
François de Joyeuse
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Liv og virke== === Bakgrunn === François de Joyeuse var annen sønn av [[Guillaume de Joyeuse]]<ref>Guillaume de Joyeuse (1520-1592), vicomte de Joyeuse, seigneur de Saint Didier, de Laudun, de Puyvert et d’Arques, maréchal de France.</ref> og hans hustru Marie Eléanor de Batarnay. Som den yngre sønn av en ''seigneur'' i en meget religiøs familie med mange biskoper og soldater,<ref>Pierre de Vaissière, ''Messieurs de Joyeuse (1560-1615)'', Paris, 1926.{{page needed|date=June 2017}}</ref> ble han bestemt for en kirkelig karriere. Han studerte i Toulouse og deretter ved [[Collège de Navarre]] i Paris, og tok så doktorgrader i kirkerett og sivilrett ved [[universitetet i Orléans]]. === Ved hoffet=== Takket være storebroren [[Anne de Joyeuse]], som var en av kong [[Henrik III av Frankrike]]s favoritter og som kongen hadde gjort til hertug og ''pair'' i 1581,<ref>''Encyclopædia Britannica'' 1911, under "Joyeuse".</ref> ble han kongens rådgiver. ===Erkebiskop, kardinal=== Han gjorde også rask karriere i kirken. Han ble utnevnt til erkebiskop av Narbonne den 20. oktober 1581 (med pavelig dispens på grunn av sin unge alder), kardinal den 12. desember 1583 <ref>Bernard Barbiche, "L'influence française à la cour pontificale sous le règne de Henri I", ''Mélanges d'archéologie et d'histoire'', '''77'''.1 (1965:277-99) p. 281.</ref> (da bare 21 år), med ''[[San Pietro in Vincoli]]'' som [[tittelkirke]], erkebiskop av [[Toulouse]] den 4. november 1588, og erkebiskop av [[Rouen]] den 1. desember 1604.<ref>See under ''Cardinalate'' on the website [http://www2.fiu.edu/~mirandas/bios1583.htm#Joyeuse Cardinals of the Holy Roman Church] {{Wayback|url=http://www2.fiu.edu/~mirandas/bios1583.htm#Joyeuse |date=20131029203913 }}.</ref> Hans brødre Anne og Claude ble tatt til fange i 1587 etter [[slaget ved Coutras]] og drept i den påfølgende massaker. Som en følge av dette ble François også hertug av Joyeuse. I 1590 gikk tittelen som hertug av Joyeuse videre til en annen av hans yngre brødre, [[Anne Scipion de Joyeuse|Scipion]], som druknet seg selv i elven Tarn etter nederlaget ved Villemur<ref>''Catholic Encyclopedia'' under "Henri, Duc de Joyeuse"</ref> i 1592, og så gikk tittelen til [[Henri de Joyeuse]], den yngste av brødrene, som døde i 1608. Tittelen gikk så til Henris datter [[Henriette Catherine de Joyeuse|Henriette]], som hadde giftet seg med [[Henri de Montpensier]] i 1597. Den 16. februar 1587 ble han utnevnt av Henrik III til fransk sendemann (ambassadør) til [[Pavestolen|Den Hellige Stol]], som kardinalprotektor av Frankrike.<ref>Bernard Barbiche, "L'influence française à la cour pontificale sous le règne de Henri I", ''Mélanges d'archéologie et d'histoire'', '''77'''.1 (1965:277-99).</ref> Han beholdt sin forgjengers sekretær, [[Arnaud d'Ossat]], en dyktig diplomatsom ladde lang erfaring fra Roma og tjente som et bindeledd til pavedømmet under Joyeuses mange fravær. Joyeuse vendte tilbake etter mordet på kong Henrik i 1589 og ble med i [[Den katolske liga (Frankrike)|Den katolske liga]]. Men han brøt med ligaen i 1593 for å støtte [[Henrik IV av Frankrike|Henrik av Navarra]] (kong Henrik IV av Frankrike), og returnerte til Roma der han utvirket pavelig absolusjon for Henrik fra pave [[Klemens VIII]] i 1595. Han ble gjenutnevnt til kardinalprotektor i januar 1596, og vendte tilbake til Franke, og så sendt til Roma av Henrik IV i september 1598. Dit ankom han i februar året etter; det året forhandlet han ffrem nullitetserklæringen av kong Henriks ekteskap til [[Marguerite de Valois]], noe som åpnet veien til hans ekteskap med [[Marie de' Medici]]. François ble erkebiskop av Rouen i 1604, men tok ikke opp residens der. Han deltok i pavevalgene i 1605. I 1606-07 spilte han en avgjørende rolle i tilnærmingen mellom Pavestolen og [[Republikken Venezia]] under [[det venetianske interdikt]].<ref>Barbiche 1965.{{page needed|date=June 2017}}</ref> Etter mordet på Henrik IV i 1610 mistet han sin innflytelse ved hoffet nå som Marie de' Medici var regent. Han døde i [[Avignon]], i en alder av 53 år, på reise underveis til Roma.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon