Redigerer François de Joyeuse (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
François de Joyeuse var annen sønn av [[Guillaume de Joyeuse]]<ref>Guillaume de Joyeuse (1520-1592), vicomte de Joyeuse, seigneur de Saint Didier, de Laudun, de Puyvert et d’Arques, maréchal de France.</ref> og hans hustru Marie Eléanor de Batarnay. Som den yngre sønn av en ''seigneur'' i en meget religiøs familie med mange biskoper og soldater,<ref>Pierre de Vaissière, ''Messieurs de Joyeuse (1560-1615)'', Paris, 1926.{{page needed|date=June 2017}}</ref> ble han bestemt for en kirkelig karriere.

Han studerte i Toulouse og deretter ved [[Collège de Navarre]] i Paris, og tok så doktorgrader i kirkerett og sivilrett ved [[universitetet i Orléans]].

=== Ved hoffet===
Takket være storebroren [[Anne de Joyeuse]], som var en av kong [[Henrik III av Frankrike]]s favoritter og som kongen hadde gjort til hertug og ''pair'' i 1581,<ref>''Encyclopædia Britannica'' 1911, under "Joyeuse".</ref> ble han kongens rådgiver.

===Erkebiskop, kardinal===
Han gjorde også rask karriere i kirken. Han ble utnevnt til erkebiskop av Narbonne den 20. oktober 1581 (med pavelig dispens på grunn av sin unge alder), kardinal den 12. desember 1583 <ref>Bernard Barbiche, "L'influence française à la cour pontificale sous le règne de Henri I", ''Mélanges d'archéologie et d'histoire'', '''77'''.1 (1965:277-99) p. 281.</ref> (da bare 21 år), med ''[[San Pietro in Vincoli]]'' som [[tittelkirke]], erkebiskop av [[Toulouse]] den 4. november 1588, og erkebiskop av [[Rouen]] den 1. desember 1604.<ref>See under ''Cardinalate'' on the website [http://www2.fiu.edu/~mirandas/bios1583.htm#Joyeuse Cardinals of the Holy Roman Church] {{Wayback|url=http://www2.fiu.edu/~mirandas/bios1583.htm#Joyeuse |date=20131029203913 }}.</ref>

Hans brødre Anne og Claude ble tatt til fange i 1587 etter [[slaget ved Coutras]] og drept i den påfølgende massaker. Som en følge av dette ble François også hertug av Joyeuse. I 1590 gikk tittelen som hertug av Joyeuse videre til en annen av hans yngre brødre, [[Anne Scipion de Joyeuse|Scipion]], som druknet seg selv i elven Tarn etter nederlaget ved Villemur<ref>''Catholic Encyclopedia'' under "Henri, Duc de Joyeuse"</ref> i 1592, og så gikk tittelen til [[Henri de Joyeuse]], den yngste av brødrene, som døde i 1608. Tittelen gikk så til Henris datter [[Henriette Catherine de Joyeuse|Henriette]], som hadde giftet seg med [[Henri de Montpensier]] i 1597.

Den 16. februar 1587 ble han utnevnt av Henrik III til fransk sendemann (ambassadør) til [[Pavestolen|Den Hellige Stol]], som kardinalprotektor av Frankrike.<ref>Bernard Barbiche, "L'influence française à la cour pontificale sous le règne de Henri I", ''Mélanges d'archéologie et d'histoire'', '''77'''.1 (1965:277-99).</ref> Han beholdt sin forgjengers sekretær, [[Arnaud d'Ossat]], en dyktig diplomatsom ladde lang erfaring fra Roma og tjente som et bindeledd til pavedømmet under Joyeuses mange fravær.

Joyeuse vendte tilbake etter mordet på kong Henrik i 1589 og ble med i [[Den katolske liga (Frankrike)|Den katolske liga]]. Men han brøt med ligaen i 1593 for å støtte [[Henrik IV av Frankrike|Henrik av Navarra]] (kong Henrik IV av Frankrike), og returnerte til Roma der han utvirket pavelig absolusjon for Henrik fra pave [[Klemens VIII]] i 1595. Han ble gjenutnevnt til kardinalprotektor i januar 1596, og vendte tilbake til Franke, og så sendt til Roma av Henrik IV i september 1598. Dit ankom han i februar året etter; det året forhandlet han ffrem nullitetserklæringen av kong Henriks ekteskap til [[Marguerite de Valois]], noe som åpnet veien til hans ekteskap med [[Marie de' Medici]].

François ble erkebiskop av Rouen i 1604, men tok ikke opp residens der. Han deltok i pavevalgene i 1605. I 1606-07 spilte han en avgjørende rolle i tilnærmingen mellom Pavestolen og [[Republikken Venezia]] under [[det venetianske interdikt]].<ref>Barbiche 1965.{{page needed|date=June 2017}}</ref>

Etter mordet på Henrik IV i 1610 mistet han sin innflytelse ved hoffet nå som Marie de' Medici var regent. Han døde i [[Avignon]], i en alder av 53 år, på reise underveis til Roma.