Redigerer
François-René de Chateaubriand
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Innflytelse == Chateaubriand har blitt stående som en av grunnleggerne av den franske romantikken. Hans beskrivelser av naturen og hans analyser av følelser gjorde ham til et forbilde for en generasjon av romanistiske forfattere, ikke bare i Frankrike, men også i utlandet. Eksempelvis var engelske [[lord Byron]] dypt imponert av kortromanen ''René'' (1802) og som kan sammenlignes med [[Johann Wolfgang von Goethe|Goethe]]s ''[[Den unge Werthers lidelser]]'' (1774). Den unge [[Victor Hugo]] nedtegnet i en notatbok, «Å bli Chateaubriand eller ingenting».<ref>Christopher John Murray (2013): [http://books.google.no/books?id=8GS8DWMLRYEC&pg=PA169&lpg=PA169&dq=%22To+be+Chateaubriand+or+nothing.%22&source=bl&ots=-BT8ozQMtO&sig=38ZuAnjVX5iiplRpe0YllBsEZrg&hl=no&sa=X&ei=_-dPU9XqLce_ygPJvYGoDQ&ved=0CEYQ6AEwAg#v=onepage&q=%22To%20be%20Chateaubriand%20or%20nothing.%22&f=false ''Encyclopedia of the Romantic Era, 1760-1850''], Routledge, s. 169</ref> Selv hans fiender fant det vanskelig å unngå hans innflytelse. [[Stendhal]], som avskydde ham av politiske årsaker, gjorde bruk av hans psykologiske analyser i sin egen bok, ''De l'amour'' (1822) (''Om kjærligheten''). Chateaubriand var den første som definerte ''vague des passions'' («tilkjennegivelse av sinnsbevegelse/ledelse») som ble vanlig i romantikken: «Vi bor, med et fylt hjerte, en tom verden» (''Génie du Christianisme''). Hans politiske tanker og handlinger synes å bestå av tallrike motsetninger: han ønsket å være venner både med det lovlige [[monarki]] og med [[frihet]], forsvarte begge deler skiftesvis etter hva som til enhver tid syntes å være mest i fare: «Jeg er en bourbonist av ære, en monarkist av fornuft, og en republikaner av smak og lynne.» Han var den første i en rekke av franske litterater ([[Alphonse de Lamartine]], [[Victor Hugo]], [[André Malraux]]) som forsøkte å blande og forene politisk og litterær karriere. Som en matentusiast ga han navnet til en matrett som er gjort av et stykke [[indrefilet]], mørbradstek eller en [[Chateaubriand (matrett)|''chateaubriand'']].<ref>Herter, George & Berthe (1969): ''Bull Cook and Authentic Historical Recipes and Practices'' (utgave fra 1995). Ecco Press. s. 20–21.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Omdirigering mangler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon