Redigerer François-Louis Auvity (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
François-Louis Auvity kom fra håndverkerbakgrunn. Faren hans var murer og moren husmor.<ref>Archives départementales du Cher, 3 E 4478, état-civil de la commune de Germigny-l'Exempt, année 1874.</ref> Senere ble han historikeren til hjembyen som han forble sterkt knyttet til.<ref>François-Louis Auvity: [https://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k3348975q/f515.item ''Germigny-l'Exempt (Cher) et sa châtellenie'', Paris, Jouve et Cie, 1932, 7. januar 2022.</ref>

===Prest===
Han trådte inn hos [[sulpicianerne]], og ble presteviet den 27. mai 1899 av kardinal [[François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne]], erkebiskop av [[Paris]]. 

Han ble professor i apologetikk, suksessivt ved seminarene i [[Rodez]] (1899-1905), [[Bordeaux]] (1905-1909), [[Bourges]] (1909-1924) og fikk kanniktittel i 1919. 

I oktober 1924 valgte erkebiskopen av Bourges, [[Martin-Jérôme Izart]] ham til sin [[generalvikar]], et embede som han kombinerte med stillingen som direktør for fri utdanning og direktør for kallsarbeidet. 
===Hjelpebiskop i Bourges===
Erkebiskop Izart bevirket at han ble gjort til hjelpebiskop av Bourges den 6. juli 1933, som titulærbiskop av ''Sarepte''. Ved erkebiskopen av Bourges' død vasr biskop Auvity kapitularvikar noen måneder frem til utnevnelsen av ny erkebiskop, [[Louis-Joseph Fillon]].<ref>«Décès de Son Excellence Mgr Auvity», ''La Vie Catholique du Berry'', 21. februar 1964.</ref>

===Biskop av Mende===
Han ble så utnevnt til biskop av Mende den 15. august 1937. Hans bispetid ble preget av [[andre verdenskrig]]. Han var en beundrer av marskalk [[Philippe Pétain]], og betraktet våpenhvilen som et mindre onde og var fornøyd med de fulle styringsfullmakter som ble gitt til marskalken. Han motarbeidet derfor ikke Vichy-regimet, til tross for forespørsler fra motstandsbevegelse i [[Lozère]]<nowiki/>s oppfordringer om å ønske jøder eller utlendinger velkommen. Den 2. juli 1943 publiserte han et brev i ''«La quinzaine catholique du Gévaudan»'' til støtte for den obligatoriske arbeidstjenesten.

===Arrestert som kollaboratør, avkrevd fratreden===
På grunn av hans tydelige samarbeidsorienterte holdning<ref>Annie Lacroix-Riz: ''Les Elites françaises entre 1940 et 1944'', 2016, p.70.</ref> ble han arrestert av [[Forces Françaises de l’intérieur]] fra Haute-Lozère-[[maquis]]en den 20. august 1944.<ref>Jacques-Augustin Bailly: ''La Libération confisquée : le Languedoc, 1944-1945'', 1993, p.291.</ref> Hans avgang fra sitt embete som biskop ble krevd av Det nasjonale motstandsråd og av regjeringen [[General de Gaulle]]. Det samme kravet gjeldt også tre andre alvorlig kompromitterte prelater av biskops rang: [[Florent du Bois de la Villerabel]] (erkebiskop av [[Aix-en-Provence]]), [[Henri-Édouard Dutoit]] (biskop av [[Arras]]), og [[Roger Beaussart]], hjelpebiskop i [[Paris]].<ref>Philippe Valode: ''Le Livre noir de la Collaboration'', 2013.</ref>

Han gikk med på å trekke seg tilbake til [[klosteret Bonnecombe]] ([[Aveyron]]). Han kunngjorde sin fratreden den 22. september 1944 og nedla sitt bispelige mandat den 28. oktober 1945. Han trakk seg deretter tilbake til abbediet ''Notre-Dame de Bonneval'' (også i Averyron), og skulle skrive dets historie.<ref>Mgr F. Auvity: ''Huit siècles de vie cistercienne, Abbaye N.-D. de Bonneval'', Rodez, imprimerie Carrère, 1947.</ref> Han ble deretter utnevnt til titulærbiskop av ''Dionysiana''.

===Død===
Han døde i 1964 på sitt fødested Germigny-l'Exempt. På slutten av begravelsen hans ledet av [[Joseph-Charles Lefèbvre]], erkebiskop av Bourges, ble hans jordiske levvninger bragt til bispekrypten i katedralbasilikaen i Mende, en krypt som han selv hadde restaurert.