Redigerer François-Joseph Fétis (avsnitt)

== Liv og virke ==
Fétis ble født inn i en familie av musikere og klaverbyggere. Han fikk musikkundervisning av faren fra tre-års-alder og begynte tidlig å komponere.

Fra 1800 studerte han ved [[Conservatoire de Paris|musikk-konservatoriet i Paris]]. Han fordypet seg i studiet av [[kontrapunkt]] og [[Fuge (musikk)|fuge]], og verkene til [[Giovanni Pierluigi da Palestrina|Palestrina]], [[Johann Sebastian Bach|Bach]] og [[Georg Friedrich Händel|Händel]]. Etter studiet hadde han flere musikklærerposter i Nord-Frankrike, før han i 1821 fikk en stilling som professor i komposisjon og harmonilære ved konservatoriet i Paris. I 1827 grunnla han et musikk-kritisk ukestidsskrift som han redigerte alene.

I 1832 kalte kong [[Leopold I av Belgia|Leopold I]] ham til Belgia for å bygge opp det kongelige konservatoriet i Brussel etter forbilde av konservatoriet i Paris. Fétis ansatte i tidens løp mange kjente musikere ved konservatoriet, blant andre fiolinistene [[Charles-Auguste de Bériot]], [[Henri Vieuxtemps]] og [[Hubert Léonard]], organisten [[Jacques-Nicolas Lemmens]], komponisten [[Adolphe Samuel]], cellisten [[Adrien-François Servais]] og pianisten [[Marie Pleyel]].

Fétis skrev en mengde komposisjoner etter klassiske forbilder i omtrent alle sjangre. Komposisjonene hans regnes som lite originale, men om han var ubetydelig som komponist, fikk han desto større betydning som musikkskribent. Han var den ledende franskspråklige musikkviteren på 1800-tallet, og hovedverket hans, musikerleksikonet ''Biographie universelle des musiciens et bibliographie générale de la musique'', er tross enkelte feil og reaksjonær bedømming av samtidige komponister, fortsatt av musikkhistorisk verdi.

Fétis' verdifulle private samling med av mer enn {{formatnum:7000}} bøker, dokumenter, tidsskrifter og partiturer fra tre århundrer ble overtatt av det kongelige bibliotek i Belgia.

Blant Fétis' elever kan nevnes [[Luigi Agnesi]], [[Jean-Delphin Alard]], [[Juan Crisóstomo Arriaga]], [[Louise Bertin]], [[William Cusins]], [[Julius Eichberg]], [[Ferdinand Hérold]], [[Frantz Jehin-Prume]], [[Jacques-Nicolas Lemmens]], [[Adolphe Samuel]] og [[Charles-Marie Widor]].