Redigerer Framtiden i våre hender (avsnitt)

==Historie==
I 1972 utgav [[Erik Dammann]] boka ''Fremtiden i Våre Hender'', som kom til å prege den norske samfunnsdebatten med sin tematisering av spørsmål knyttet til fattigdom, livsstil og [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|miljøødeleggelser]].<ref name="Aftenposten 2010a">«På denne dag». ''Aftenposten Morgen'', 25.04.2010 side 19 Seksjon: Navn Del: 2</ref><ref name="Klassekampen 2017">Wiik, H. «Boka som vekket Norge». ''Klassekampen'', 20.05.2017, side 10, Seksjon: 2</ref><ref name="Dagsavisen 2014">Sæther, J.M. «Tilbake til Framtiden». ''Dagsavisen'', 12.04.2014, side 26-33</ref><ref name="Vårt Land 2013">Rogstad, B. «Vi er langt -unna målet». ''Vårt Land'', 16.08.2013, side 20</ref><ref name="Aftenbladet 2016">«Erik Dammann 85 år». ''Stavanger Aftenblad'', 09.05.2016, side 46</ref> Sentralt i budskapet til Dammann var en sivilisasjonskritikk som problematiserte økonomisk vekst, økende forbruk, unødvendig fattigdom og forskjellene mellom fattige og rike land.<ref name="Klassekampen 2017"/><ref name="Arr 2015">Schaaning, E. «Dammanns Dom». ''Arr - idéhistorisk tidsskrift'', nr. 2-3, 2015</ref> ''Fremtiden i våre hender'' ble snart en bestselger og ledet opp til dannelsen av folkeaksjonen ved samme navn. Dannelsen av folkebevegelsen foregikk på et folkemøte i Nadderudhallen i Bærum i 1974, der ca. 3000 fremmøtte fikk høre foredrag av Dammann selv, men også bidrag fra [[Arne Næss]], [[Trygve Bull]] og [[Georg Borgstrøm]].<ref name="Klassekampen 2017"/><ref name="Dagsavisen 2014"/><ref name="Vårt Land 2013"/><ref name="Arr 2015"/> Foredrag og innlegg ble senere gitt ut i boken ''Ny livsstil''.<ref>''Ny livsstil. Om folkeaksjonen Fremtiden i våre hender. Med rapport fra åpningsmøtet.'' Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1974.</ref>

Både boka og den etterfølgende folkebevegelsen fikk internasjonal oppmerksomhet.<ref name="Klassekampen 2017"/><ref name="Dagsavisen 2014"/> I 1975 ble det gjort målinger som viste at bevegelsen hadde stor appell i befolkningen.<ref name="Dagsavisen 2014"/> Folkeaksjonen tok i bruk informasjon som sitt viktigste virkemiddel for samfunnsforandring. Et informasjonssenter ble opprettet i [[Oslo]] med [[Erik Dammann]] som daglig leder. Flere tusen mennesker støttet sentret med en årlig kontingent. Etter hvert ble det også dannet lokale grupper over det meste av Norge. Etter at boka ''Fremtiden i våre hender'' ble utgitt på engelsk oppsto det også grupper og søsterorganisasjoner i [[Sverige]], [[Danmark]], [[England]], [[Sri Lanka]] og noen andre land.{{tr}} Slutten av 1970-tallet var gjenstand for flere nyvinninger innenfor organisasjonsarbeidet. I 1978 var pådrivere fra ''Framtiden i våre hender'' med på å starte opp [[Utviklingsfondet]].<ref name="Nordlys 1995">Kroglund, A.P. «Oppstand om bistand». ''Nordlys Morgen'', 06.03.1995, side 46</ref><ref name="Adresseavisen 2006">«Framtiden i våre hender». Adresseavisen, 27.02.2006, side 27</ref> Året etterpå, i 1979, lanserte organisasjonen bladet ''Folkevett''.{{tr}}

Erik Dammann trakk seg som leder av organisasjonen på begynnelsen av 1980-tallet,<ref name="Dagsavisen 2014"/> men var, i samme periode, aktivt involvert i prosjekter. I 1982 var Dammann, og ''Framtiden i våre hender'', med på å starte opp forskningsprosjektet [[Alternativ Framtid]], som blant annet skulle undersøke mulighetene for en mer økologisk bærekraftig samfunnsutvikling.<ref name="Aftenposten 2016a">«Jubilanter». ''Aftenposten'', 09.05.2016, side 32, Seksjon: Navn, Del: 1</ref><ref name="Aftenposten 1984">Parmann,G. «"Alternativ Framtid" ønsker klarsignal for storutredning». ''Aftenposten Morgen'', 02.11.1984</ref> I 1985 begynte [[Steinar Lem]] som talsperson for organisasjonen, og han skulle vise seg å bli en viktig stemme i den norske samfunnsdedebatten i årene som kom.<ref name="NTB 2009">NTB. (5. april 2009) «Ønsker et religionsoppgjør». abcnyheter.no, besøkt 21.09.2018</ref><ref name="Aftenposten 2009">Aftenposten Redaksjon. «Steinar Lem er død». aftenposten.no, besøkt 20.09.2018</ref> Mot slutten av 1980-tallet var Reidar Andestad daglig leder i organisasjonen.<ref name="NTB 1989">«Framtiden i Våre Hender: U-Hjelpen forsømmes». ''NTB'', 12.10.1989</ref><ref name="Aftenposten 1989">«- Uhjelpen blir forsømt». ''Aftenposten Aften'', 13.10.1989 side 6</ref> Andestad ble senere avløst av Tor Traasdahl som ledet organisasjonen utover på 1990-tallet.<ref name="Aftenposten 1992">«Miljøseier i Høyesterett». ''Aftenposten Morgen'', 18.12.1992, side 36</ref>

I 1991 fikk FIVH og Naturskyddsforeningen i Strømstad medhold i Eidsivating lagmannsrett for at miljøvernorganisasjoner har rett til å fremme erstatning i tilfeller der det har forekommet ulovlige utslipp til friområder.<ref name="NTB 1991">«Seier for Miljøorganisasjoner». ''NTB'', 23.04.1991</ref> Problemstillingen ble senere løftet til høyesterett, og i 1992 vant FIVH frem i rettsapparatet med en prinsipiell dom som omhandlet miljøvernorganisasjoners rett til å saksøke bedrifter for brudd på forurensningsloven.<ref name="Aftenposten 1992"/> På midten av 1990-tallet hadde organisasjonen også tiltrukket seg oppmerksomheten til fagbevegelsen. I 1994 uttalte daværende LO-leder [[Yngve Hågensen]] at han så "med interesse på det arbeidet Framtiden i våre hender" gjorde.<ref name="NTB 1994">Fossmark, H. «Ville redde verden. Kampen fortsetter for stifteren av Framtiden i våre hender». ''Klassekampen'', 06.05.2011, side 28</ref> Senere kom nyskaping knyttet til organisasjonens nyhets- og informasjonsarbeid. I 1995 etablerte FIVH det journalistiske prosjektet [[Norwatch]], som er underlagt redaktørplakaten, og har som oppgave å følge med på norsk næringslivs etiske praksis i utenlandske markeder.<ref name="Adresseavisen 2006"/><ref name="Dagbladet 2005">«Fakta Norwatch». ''Dagbladet'', 12.09.2005, side 40, Del: 1 (Faktaboks)</ref> Men det var også nye prosjekter på forbrukerområdet. I 1998 var FIVH en pådriver for den norske markeringen av «Buy Nothing Day», som ble markert under navnet "Kjøpefri dag".<ref name="NTB 1998">«Lørdag er kjøpefri dag». ''NTB'', 27.11.1998</ref> I tillegg til dette publiserte organisasjonen, gjennom hele 1990-tallet, en rekke rapporter som satte søkelys på utvalgte politiske og sosiale problemstillinger knyttet til miljø og forbruksvekst.<ref>Se underliggende avsnitt: Publikasjoner og Rapporter</ref>

I 2001 overtok [[Arild Hermstad]] stillingen som daglig leder i organisasjonen.<ref name="Nordlys 2001">«Aktuelt Arild Hermstad». ''Nordlys Morgen'', 24.07.2001 side 29</ref> Publiseringen av rapporter fortsatte, og på starten 2000-tallet begynte det også å komme rapporter fra organisasjonens eget forskningsinstitutt;  ''Framtiden i våre henders forskningsinstitutt''.<ref name="Aftenposten 2000">Skogstrøm, L. «Vil heller ha mer penger enn mer tid med foreldrene». ''Aftenposten Morgen'', 01.12.2000, side 4</ref><ref name="Dagbladet 2001">Enger, E. (1. juli 2001) «Vero Moda og Benetton er de største miljøsynderne». dagbladet.no, besøkt 17.09.2018</ref><ref name="Klassekampen 2003">Løkeland-Stai, E. (21. januar 2003) «Ingen tvil fra FIVH». klassekampen.no, besøkt 19.09.2018</ref> Organisasjonenen fortsatte også  å engasjere seg på forbrukerområdet. På midten av 2000-tallet inngikk FIVH i en allianse, med bl.a Forbrukerombudet og Barneombudet, mot reklame i skolen.<ref name="Aftenposten 2005a">Henmo, O. (26. juni 2005) «Veileder for skolereklame». aftenposten.no, besøkt 05.10.2018</ref> I 2006 var organisasjonen med på å starte opp [[Besteforeldrenes klimaaksjon]].{{tr}} I 2008 ble tidligere Arbeiderparti-statsråd, og LO-leder, [[Gerd Liv Valla]] valgt inn som styremedlem i organisasjonen.<ref name="Aftenposten 2008">Aftenposten redaksjon (3. nov. 2008) «Valla inn i Framtiden i våre hender». aftenposten.no, besøkt 23.09.2018</ref><ref name="Klassekampen 2014">Ekeberg, E. (8. mai 2014) «Her er Gerd-Liv Vallas oppskrift». klassekampen.no, besøkt 26.09.2018</ref>

På midten av 2010-tallet gikk FIVH sammen med Forbrukerrådet og lanserte Etisk Bankguide; en rangering av norske bankers etiske praksis.<ref name="NTB 2016">«Norske banker rangert i etikkundersøkelse». ''NTB'', 16.11.2016</ref><ref name="Klassekampen 2017b">Nicolajsen, S. «LO-bank får etikk-kritikk». ''Klassekampen'', 02.01.2017, side 8</ref><ref name="Aftenposten 2017">Mikalsen, K-E. (7. nov. 2017) «Norske banker har «fått bedre samvittighet»». aftenposten.no besøkt 15.09. 2018</ref> Arild Hermstad satt som leder frem til 2017.<ref name="Aftenposten 2018b">Gjerde og Barstad. (12. mai 2018) «Arild Hermstad valgt til ny leder i MDG». aftenposten.no, besøkt 21.09.2018</ref> Han ble avløst av [[Anja Bakken Riise]], som er organisasjonens nåværende leder.