Redigerer Fram kino (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Fram Kino Gammelkino.jpg|thumb|Interiøret i kinosalen anno 1908.]]
[[Fil:Fram Kino 1911 kinofremvisning.jpg|thumb|Kinopublikum på Fram Kino i 1911.]] 
=== Bakgrunn ===
Kinoen har blitt drevet av familien Jørgensen i snart 4 generasjoner.

* Ole J. B Jørgensen( f.1862)
* Petter Jørgensen (f.1894)
* Ole Henrik Jørgensen (f.1928)
* Erik Jørgensen (f.1958)

==== Ole J. B. Jørgensen ====
Han var gårdbruker på Søndre Hærnes og ble senere vognmann. Hestene ble senere byttet ut med biler. Ved århundreskiftet var han etablert som handelsmann i Bodø. Hans engasjement for kinodrift skapte behov for kapital, og dette førte til at han i 1916 solgte siste del av gården på Søndre Hærnes. Gården hadde på dette tidspunktet vært i familiens besittelse siden 1720. En del av gården Søndre Hærnes ble i 1933 kjøpt av Ole J. B sin sønn, Petter, og ble dermed tilbakeført til slekta.

==== Losjelokalet Fram ====
Allerede i 1906 ble det vist «levende bilder» i Bodø, og kort tid etter begynte O. J. B Jørgensen fast kino i losjelokalet Fram. Kinoen ble startet 29. desember 1908 i forsamlingslokalet Fram, derav kinoens navn. Dette var avholdslosjens lokale. Avholdslosjen ved navnet, Nordens klippe, ble stiftet i 1882. Losjen fikk i 1884 eget forsamlingshus i Tordenskjoldsgate. Dette lokalet var Nord-Norges første [[International Organisation of Good Templars|godtemplarlokale]]. Nordens klippe ble ødelagt under bombingen i 1940.

Det første programmet på kinoen var følgende: Det ble bare vist kortfilmer, og hver gang var det 4-5 filmer som ble vist. Ved oppstarten ble det vist komedier som ''Flytende elektrisitet'', ''Tryllekunstnerens eventyr'' og dramaer som ''Samson og Dalilla''. Andre filmer som ble vist: ''Svaner på Temsen'', ''Nürnberg''. Filmene ble ledsaget av pianomusikk. Billettprisene ved oppstarten var for voksne 25 øre og barn 10 øre. Sønnen til Ole. J. B Jørgensen, Petter Jørgensen, jobbet som hjelpegutt ved kinoen. I 1911 ble den flyttet til lokalene i Storgt. 8. Lokalene ble leid inntil O. J. B. Jørgensen kjøpte lokalene av N. Helgensen i 1916.

13. desember 1924 gikk sønnen til O. J. B Jørgensen, Petter Jørgensen, inn som full partner. Petter kjøpte ved samme tidspunkt Storgt. 8 av sin far. Etter at O. J. B døde 2. desember 1930, ble driften overtatt av Petter Jørgensen. Sønnen til Petter Jørgensen, Ole Henrik Jørgensen, begynte å jobbe ved Fram kino  28. april 1948. Da Petter døde 28. april 1958, overtok Ole Henrik Jørgensen, Storgt. 8 og senere Fram kino 1. januar 1959. Sønn av Petter, Erik Jørgensen, tok maskinist sertifikat som 16-åring, og overtok som kinosjef etter sin far da han var i 20-årene.

=== Krigstiden ===

Ved krigens start var kinoen plassert i Storgata 8. Denne bygningen ble brent ned av tyskerne under krigen. Grunnen til det var nye bestemmelser angående høybebyggelse nedenfor Kongsgata. Dette gav  Petter Jørgensen en ny sjanse til å bygge om Storgata 8 til en ny og permanent kino. Kinoen ble flyttet sammen med nytt kino-materiell til Folkets Hus som i dag ligger i Prinsensgate 15, dette ble da bygget om til en ny midlertidig kino som tyskerne senere beslagla. Petter Jørgensen fikk tak i en av de siste nye kino framviserne i landet og bygget en brakke i Fredensborgveien 13, brakken hadde 430 sitteplasser. Brakken ble brukt helt fram til 11. mai 1951

=== Utbyggingen ===
I 1989 ble det bygget ut til 3 saler. En stor og to mindre. Den store salen, sal 1, har plass til 322 besøkende mens sal 2 og sal 3 har plass til 59 hver. Det er ikke gjort store bygningsmessige 
endringer fram til i dag 2013.