Redigerer Fra venstrestat til kriseforlik (avsnitt)

==Industri==
Fra 1905 til 1917 opplevde [[Norge]] stor økonomisk vekst. Birkeland og Eyde utviklet en måte å binde [[nitrogen]] i lufta slik at man kunne bruke den industrielt. Utenlandske selskap kjøpte opp norske bedrifter og kjøpte rettigheter til å bygge ut vannkraftverk. Det var stor vilje fra utenlandske selskaper til å investere i Norge.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=THE MANUFACTURE OF NITRATES FROM THE ATMOSPHERE BY THE ELECTRIC ARC—BIRKELAND-EYDE PROCESS|publikasjon=Journal of the Royal Society of the Arts|url=|dato=1909|forfattere=Sam Eyde|via=|bind=57|hefte=2949|sider=568-576|sitat=}}</ref>

===Konsesjonslovene===
{{utdypende|Konsesjonslovene}}
I 1906 var 75 % av den utbygde fossekraften og 80 % av den kjemiske industrien i Norge på utenlandske hender. Dette skapte en del debatt i Stortinget, og i 1909 det ble vedtatt en permanent lov som begrenset utlendingers adgang til å eie fosser og gruver i Norge. Loven inneholdt også en bestemmelse om at fosser, kraftverk og gruver eid av utlendinger eller private selskaper skulle tilfalle Statens eie etter 60 eller høyst 80 år. I 1917 ble loven skjerpet til 50 år, eller 60 år med Stortingets godkjennelse. (se [[Hjemfallsrett]]).