Redigerer Frédéric Passy (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Passy ble født i [[Paris]] som sønn av Felix Passy, en veteran fra [[slaget ved Waterloo]],<ref name=clinton.m.journal.hist.bio.passy.s33-62/> og Marie-Louis-Pauline Salleron. Hans onkel var [[Hippolyte Passy]], som var minister i regjeringen til både [[Louis-Philippe av Frankrike|Louis Philippe]] og [[Napoleon III av Frankrike|Napoleon III.]]<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nobelprize.org/prizes/peace/1901/passy/biographical/|tittel=The Nobel Peace Prize 1901 - facts|besøksdato=2023-01-05|språk=en-US|verk=NobelPrize.org}}</ref> 

Passy studerte juss ble i en alder av 22 regnskapsfører for statsrådet (''Conseil de Droit''), og arbeidet der i tre år til 1849.<ref name=":0" />

===Økonom, politiker===
Passy ble i 1863 tilbudt et professorat i økonomi, men avslo å ta imot det fordi han foraktet det franske keiserdømme.{{tr}} Etter monarkiets fall ble han medlem av nasjonalforsamlingen, og 1881-89 av deputertkammeret, men oppnådde ikke gjenvalg i 1889.<ref name=":0" /> 

Passy var liberal og arbeidet for en fri handel over landegrensene.  Som parlamentariker på venstresiden, opponerte han mot fransk kolonipolitikk som man mente var i strid med prinsippene om frihandel.<ref name=":0" /> 

Passy hadde i 1867 stiftet organisasjonen [[Ligue internationale et permanente de la paix|''Ligue internationale et permanente de la paix'']], men denne gikk inn under [[Den fransk-tyske krig|den fransk-tyske krig fra 1870 til 1871]]. Under [[verdensutstillingen i Paris i 1878]], reorganiserte han organisasjonen til [[Société française pour l’arbitrage entre nations|''Société française pour l’arbitrage entre nations'']].<ref name=":1" />

Han ble i 1877 medlem av ''Académie des Sciences Morales et Politiques'', et akademi som på samme måte som [[Académie française|Det franske akademi]] er en avdeling av [[Institut de France]].<ref name=":0" />

Sammen med briten [[Randal Cremer]] stiftet Passy i 1889 [[Den interparlamentariske union]].<ref name=":0" />

I 1905 observerte han konflikten mellom Norge og Sverige, og uttalte at en fredelig løsning ville gjøre ham hundre ganger lykkeligere enn da han mottok nobelprisen. Han fikk sitt ønske oppfylt.<ref name=":0" />