Redigerer Fowey (avsnitt)

== Historie ==
=== Tidlig historie ===
Undersøkelsen i ''[[Domesday Book]]'' fra [[1086]] har nedtegnet herregårdene ved Penventinue og Trenant, og et nonnekloster som snart ble etablert i nærheten av Tywardreath. Rundt 1300 bevilget klosteret et charter til folk som bodde i Fowey. Denne middelalderlandsbyen gikk fra en nordlig gate i nærheten av Boddinick Passage til en sørlig gate som i dag er Lostwithiel Street. Byen strakte seg et stykke opp åsen og grenset på den andre siden av elven hvor handelsmennene hadde deres hus ned mot vannet. Den naturlige havnen tillot at handelen utviklet seg med kontinentet og lokale skipeeiere leide ofte ut skip til kongen som støtte til hans mange kriger, skjønt byen fikk også et rykte for [[pirat]]virksomhet, noe flere andre byer også fikk. På 1300-tallet var havnen beskyttet av 160 bueskyttere, men etter at disse ble trukket tilbake ble det bygget to blokkhus på begge sider av havnens munning. Til tross for disse forsvarene ble byen angrepet av franske styrker i [[1457]]. En liten [[borg]] ble bygget på St Catherine’s Point, den vestlige siden av havnens inngang, en gang rundt 1540. Forsvarsverkene viste sin verdi da et [[Nederland|hollandsk]] angrep ble slått tilbake i [[1667]].<ref name="story">Keast, John (1987) [1950]: ''The Story of Fowey''. Redruth: Dyllansow Truran. ISBN 1-85022-035-2.</ref>

Folket i Fowey tok hovedsakelig parti med rojalistene i løpet av [[den engelske borgerkrigen]], men i [[1644]] førte [[jarl av Essex|jarlen av Essex]] en parlamentarisk hær til [[Lostwithiel]] og okkuperte halvøya rundt Fowey. I august omringet rojalisthæren Essex' hær og kong [[Karl I av England|Karl I]] selv så på Fowey fra Hall Walk over Polruan hvor han kom nært nok til å bli drept av et skudd fra en muskett. Den 31. august tvang et kavaleri fra parlamentarikerne deres veg gjennom rojalistenes linjer og trakk seg tilbake mot [[Saltash]]. De etterlot seg fotsoldatene som måtte bli evakuert via sjøvegen fra Fowey. Essex og en del offiserer greide å unnslippe, men mesteparten av hæren overga seg noen få dager senere i nærheten av [[Golant]] og deretter marsjert til [[Poole]], men de fleste døde før nådde fram.<ref name="story" />

=== Senere historie ===
[[Fil:Fowey jetties.jpg|thumb|left|Last av kinaleire ca 1904.]]
[[Fil:Fowey - geograph.org.uk - 2745.jpg|thumb|Utsyn over havnen i Fowey.]]
Inntektene fra havnen ble sterkt redusert da handelen gikk til Plymouth og andre steder. Fiske ble viktig, men lokale handelsfolk drev ofte med kaperfart og en del drev smugling ved siden av. Eksport av [[Tinn (grunnstoff)|tinn]], [[kobber]], og [[jern]]malm, sammen med viltfangst og [[kinaleire]] (en komponent i [[porselen]], også kalt [[Kaolinitt]]) ble viktige industrier i området og førte til utbedringer av rivaliserende havner. Stranden West Polmear ble utgravd for å bli havnen ved [[Charlestown (Cornwall)|Charlestown]] en gang rundt 1800, og det samme skjedde med Pentewan i 1826.<ref name="shipbuilders">Ward-Jackson, C. H (1986). Ships and Shipbuilders of a Westcountry Seaport: Fowey 1786-1939. Truro: Twelveheads Press. ISBN 0-906294-11-8.</ref> Joseph Austen fraktet kobber fra Caffa Mill Pill ovenfor Fowey for en tid ført han begynte arbeidet med den nye havnen i [[Par (Cornwall)|Par]] i 1829.<ref name="king">Keast, John (1982): ''The King of Mid-Cornwall''. Redruth: Dyllansow Truran. ISBN 0-907566-29-4.</ref> Fowey måtte vente i ytterligere førti år før den samme utviklingen kom dit, men stedets naturlige dypvannsforankring og tilknytning til jernbanen ga det snart en fordel framfor de kunstige havnene med kort dybde i nærhetene av gruvene og verkene for kinaleire. I mellomtiden hadde et fyrtårn blitt reist på Gribben Head av Trinity House for å forbedre navigeringen til Fowy og rundt bukta Par.<ref name="king" />

Foweys havnekommisjon ble etablert ved parlamentslov i 1869 for utvikle og forbedre havnen.<ref name="king" /> Den 1. juni det samme året ble en [[bredspor|jernbanelinje]] med bredde på 2.140&nbsp;mm åpnet, Lostwithiel and Fowey Railway, og i 1873 åpnet Cornwall Minerals Railway (CMR) jernbanelinje med sporbredde på 1.435&nbsp;mm fra Newquay og Par til Caffa Mill Pill og Carne Point. Begge disse jernbanene fraktet i begynnelsen bare frakt, men den 20. juni 1876 ble en passasjerstasjon åpnet på CMRs linje. Lostwithiel-linja ble nedlagt mote slutten av 1879, men ble gjenåpnet av CMR som en standard sporbredde i 1895, og de korte åpningen mellom de to linjene ved Carne Point ble således fjernet. Passasjertog fra Par ble trukket tilbake etter 1934 og fra Lostwithiel i 1965. Par-linja ble til siste omgjort til en dedikert jernbane for frakt for kinaleire fra Par etter at alle togene gikk via Lostwithiel.<ref>Vaughan, John (1991): ''The Newquay Branch and its Branches''. Sparkford: Haynes/Oxford Publishing Company. ISBN 0-860934-70-5.</ref>

Livbåttjenesten, ''Royal National Lifeboat Institution'', etablerte en livbåtstasjon, ''Fowey Lifeboat Station'', i nærheten av bykaia i 1922 for å erstatte en tidligere stasjon ved [[Polkerris]]. Denne ble erstattet i 1997 av en ny fasilitet i Passage Street.<ref>Leach, Nicholas (2002): ''Fowey Lifeboats, an Illustrated History''. Stroud: Tempus Publishing. ISBN 0-7524-2378-9.</ref> To livbåter ble stasjonert ved Fowey: Maurice og Joyce Hardy, begge i Trent-klassen, en allværsbåttype.