Redigerer Fossesholm (avsnitt)

== Historie ==

I [[1541]] gjorde kong [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]] gården til [[adel]]ig [[setegård]] og [[makeskifte]]t den med gården [[Sem (setegård)|Sem]], som tilhørte Peder Hanssøn Litles slekt.

[[File:Fossesholm posthus.jpg|thumb|Posthus med klokketårn{{Byline|Mahlum}}]]

Gården var i Litles slekt i tre ledd fram til [[1616]], da den kom i [[Gunde Lange]]s eie. Lange byttet rundt 1630 navn på gården til ''Fossesholm''. Det var på den tiden mote å endre herregårdenes navn, slik at de fikk større navnlikhet med de danske herregårdene. Andre eksempler på slike navnendringer er [[Hovinsholm]] i [[Ringsaker]], [[Elingaard|Ellingård]] i [[Onsøy]], Holmegård ved [[Mandal]] og Lundegård i [[Vanse]].

For å dekke gjeld [[pant]]satte Lange i 1634 gården til kronen, som dermed ble eier av den. I [[1646]] ble gården overdratt til Norges [[stattholder]], [[Hannibal Sehested]]. Sehested led senere et nederlag der han i 1651 mistet alle eiendommene sine, noe som førte til at gården igjen kom under kronen. Den var nå blitt oppstykket i flere deler. Fra omkring 1700 var gården eid av forskjellige kjøpmenn fra [[Drammen]]sområdet. Den mistet i 1706 alle sine gamle rettigheter som adelssete.

Som eier av gården i 1697, hadde ovennevnte kjøpmann [[Jørgen Poulsen (Neumann)]] fra [[Oslo|Kristiania]] ambisjoner om å starte et familiegods der. Likevel var det svigersønnen hans, [[Gabriel von Cappelen]], som gradvis overtok gården og sørget for at den havnet i [[Cappelen (slekt)|Cappelen-slektens]] eie. I 1760 flyttet Cappelen inn på gården, og i 1763 ble gården kjøpt av handelsmannen, senere [[justisråd]] og [[etatsråd]] [[Jørgen von Cappelen]]. Han var Gabriel von Cappelens nest eldste sønn. Jørgen von Cappelen flyttet inn på gården sammen med sin kone, [[Magdalena Larsdatter Darjes]].

I perioden 1761&ndash;1785, hovedsakelig i tiden da gården var i Jørgen von Cappelens eie, ble den bygd om i [[rokokko]] inspirert av store europeiske [[slott]]sanlegg.<ref>{{Kilde avis|tittel=Sommermoro for de fleste i Jørgens storstue|avis=Laagendalsposten|dato=18. juli 2014|url=https://www.laagendalsposten.no/kultur/sommermoro-for-de-fleste-i-jorgens-storstue/s/2-2.1601-1.8514854|etternavn=Mauno|fornavn=Christian}}</ref> Det er slik gården fremtoner seg i dag. Den [[svensk]]e [[maler]]en [[Eric Gustav Tunmarck]] dekorerte under ombyggingen mange av de innvendige veggene med motiver fra gårdens omgivelser.<ref>{{Kilde avis|tittel=400.000 til slukkeanlegg på Fossesholm|avis=Eikernytt|dato=12. desember 2011|url=http://www.eikernytt.no/nyhet.cfm?nyhetid=6713}}{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Gården ble også rikt utsmykket med [[marmorering]]er. Gårdstunet fikk i 1773 et lite hus med et klokketårn, kalt «Posthuset» fordi det var plassert over gårdens vannpost.

<gallery>
Fossesholm herregård, Buskerud - Riksantikvaren-T063 01 0036.jpg|
Fossesholm herregård, Buskerud - Riksantikvaren-T063 01 0004.jpg|
Fossesholm herregård, Buskerud - Riksantikvaren-T063 01 0037.jpg|
Fossesholm herregård, Buskerud - Riksantikvaren-T063 01 0008.jpg|
Fossesholm herregård, Buskerud - Riksantikvaren-T063 01 0024.jpg|
</gallery>

<small>Bilder fra siste halvdel av 1930-årene</small>

===Amund Pedersen Fossesholm (1830–1930)===

Amund Pedersen Fossesholm var gårdbruker, [[industri]]eier og deleier i Fossesholm. Han var sønn av Peder Amundsen Fossesholm og Mari Pedersdatter Horgen. Han var gift med Anne Marie Skjelbred. 
Som unge var ekteparet bosatt på og drev gården Thorrud i [[Hof]] i Vestfold, som var et underbruk av Fossesholm. Samtidig startet han forskjellig industrivirksomhet i Vestfossen i samarbeid med den yngre broren Olaus, blant annet Ekers [[bryggeri]], et Brødrene Foss' [[sagbruk|sag]]-og [[mølle]]bruk og Vestfossen Træmassefabrik. Sistnevnte, som vanligvis kaltes «Foss-sliperiet», ble anlagt i 1868 og var den første treforedlingsbedriften i Drammensdistriktet. Han anskaffet dessuten [[dampbåt]]en «Cappelen», som ble brukt til [[tømmerfløting]] på Eikern og som privat lystfartøy.

I 1874 overtok Amund størstedelen av farens part av Fossesholm (gnr. 39/2), som blant annet omfattet den nordre delen av hovedbygningen på Fossesholm Herregård. Han gjorde en viktig innsats for å holde gården i stand og bevare interiørene. I perioden 1876-82 huset gården også Buskerud Nedre Amtsskole.

I 1910 skjenket Amund og Anne Marie kommunen tomt til kirke og ny skole. Vestfossen Folkeskole ble innviet tre år seinere, mens kirketomta enda ikke er blitt benyttet.

Amund P. Fossesholm levde til han ble 99 ½ år, og på sine eldre dager ble «Gamle-Amund» en legendarisk skikkelse i lokalmiljøet. Det var blant annet en tradisjon at [[17. mai-tog]]et i Vestfossen gikk om tunet på Fossesholm, mens Amund satt på svalgangen og så på.

Fossesholm eies nå av [[Eiker Historielag]] og brukes til herregårdsomvisning, museum, utstillinger, selskaper og andre arrangementer. Sommeren 2005 hadde [[Bjørn Engkrog]] utstilling her.