Redigerer Forsvarets forskningsinstitutt (avsnitt)

==Historie==
FFI har sine røtter i [[Forsvarets Overkommandos Tekniske Utvalg]] (FOTU) i [[London]], som i 1944 foreslo at det skulle etableres et eget militært forskningsinstitutt underlagt Forsvarsdepartementet. Forslaget møtte motstand, men hadde en sterk tilhenger i [[Jens Chr. Hauge]], og 11. april 1946 ga [[Stortinget]] tilslutning til opprettelse av Forsvarets forskningsinstitutt.

Instituttet hadde som oppgave å holde myndighetene oppdatert om den militærteknologiske utviklingen, utvikle utstyr og bidra til utviklingen av norsk industri på områder av militær interesse. Instituttet ble etablert med høye ambisjoner, som ble fulgt opp av generøse bevilgninger. Det hadde sitt eget atomprosjekt som senere ble overført til [[Institutt for atomenergi]] (IFA), og forsket på nye teknologier som [[sonar]], [[radar]], missiler og [[telekommunikasjon]]. Dette arbeidet ga resultater som fikk betydning i sivil sektor.

Utover 1950-tallet fikk Norge teknologisk- og [[Mutual Defense Assistance Program|våpenhjelp]] hjelp fra [[NATO]]-partnerne og behovet for egenutvikling av våpen ble mindre, og FFI kunne konsentrere innsatsen til spesielle nisjer, ofte i samarbeid med alliansepartnerne. Fra 1953 og i ti år fremover mottok FFI store midler gjennom det amerikanske ''Mutual Weapons Development Program'' (MWDP), et resultat av denne støtten er utviklingen av antiubåtvåpenet ''Terne''.

Fra midten av 1960-årene satset FFI på utvikle teknologer i samarbeid med [[USA]] som dro nytte av Norges strategiske beliggenhet for å overvåke situasjonen i [[Sovjetunionen]]. Sentralt i dette arbeidet var utviklingen av et deteksjonsanlegg for atomsprengninger. FFI utviklet etterhvert en teoretisk systemanalyse som gjorde instituttet til en sentral premissleverandør i norsk forsvarspolitikk, i mangel på offiserer med krigserfaring.