Redigerer Fornaldersaga (avsnitt)

== Tema og innhold ==
{{Sagalitteraturens sjangre}}
Mange av fornaldersagaene er basert på fjerne historiske hendelser og det er åpenbart i de tilfellene hvor det sammenlignbare kilder, slik som ''[[Gange-Rolfs saga]]'' og ''[[Ragnar Lodbroks saga]]'', ''Yngvars saga víðförla'' og ''[[Volsungesaga]]''. I tilfellet ''[[Hervarar saga]]'' indikerer navn med en [[Gotere|gotisk]] bakgrunn en historisk basis, og den siste halvdelen av sagaen er fortsatt hyppig benyttet som historisk kilde for tidlig [[Sveriges historie|svensk historie]], blant annet ettersom andre kilder er tilsvarende beskjedne. Fornaldersagaene inneholder ofte svært gamle germanske tema, slik som ''Hervarar saga'' og ''Volsungesaga'' som har poesi eller kvad om Sigurd som ikke ble inkludert i ''[[Den eldre Edda]]'', og som ellers ville ha vært tapt for ettertiden. Andre sagaer oppholder seg ved helter som [[Ragnar Lodbrok]], [[Starkad]], [[Rolf Krake]] og [[Orvar-Odd]].

Stedet for handlingen er i hovedtrekk [[Norden]], men stundom beveger den kortvaring til mer fjerne og eksotiske områder: i [[Eirik den vidfarnes saga]] reiser hovedpersonen helt til India. Fornaldersagaene har svært ofte også [[mytologi]]ske trekk, slik som dverger, [[alv]]er og kjemper ([[troll (eventyr)|troll]]). Til tross for de mytologiske trekkene betraktet nordiske forskere på [[1800-tallet]] fornaldersagaene for likevel å inneholde historisk materiale, og de ble nøye studert ettersom de representerte en heroisk og romantisk fortid som var viktig for den nasjonale byggingen av de tre nordiske landene Norge, Sverige og Danmark. På [[1900-tallet]] ble nasjonalbygging ved å romantisere fortiden mindre viktig, og isteden ble fornaldersagaene betydningsfulle for å granske det førkristne samfunnets mytologi og tenkemåte.