Redigerer Forfedrekult (avsnitt)

==Kinesisk forfedrekult==
[[Fil:Incence at grave.JPG|thumb|upright|[[Røkelse]]pinner foran en kinesisk [[grav]]]]
Den kinesiske forfedrekult (敬祖, [[pinyin]]: ''jìngzǔ'', «forfedrevenerasjon», eller 拜祖, ''bàizǔ'', «forfedretilbedelse») går tusener av år tilbake. Ved begynnelsen av den kinesiske sivilisasjon var de avdøde forfedre de levende svært nære, så nære at de ble ansett å gagnes av offergaver og ble rådspurt ved nekromansi. En mer avdempet forfedrekult finner et støttepunkt i tidlig [[konfucianisme]], hvor ''[[barnlig pietet]]'' er et sentralt begrep. I [[Læren om den gyldne middelvei]] (中庸), en av konfucianismens [[De fire bøker og fem klassikere|fire bøker]] (四書), heter det:

:''Å behandle de døde som døde som om de ikke lenger eksisterte, å ikke bry seg om dem lenger og å glemme dem, det er umenneskelig. Å behandle dem som om de var levende ville være ufornuftig ... Vis er den mann som oppfyller alle sine plikter og ærer Forfedrene, og holder dem på respektfull avstand.'' 

Et utslag av den kinesiske forfedrekulten som har holdt seg særlig godt inn i moderne tid, er [[Qingmingfesten]]. Den ble bekjempet fra tidlig etter at [[Folkerepublikken Kina]] ble proklamert i [[1949]] fordi den ble ansett som overtro av [[det kinesiske kommunistparti]], men ble etterhvert tolerert og i [[2008]] til og med gjeninnført som offentlig fridag (som regel [[4. april]]) i landet.