Redigerer Follomål (avsnitt)

==Særtrekk ==
* Endelsen ''-a'', som brukes på flere områder som på [[nynorsk]] og [[radikalt bokmål]]: [[preteritum]], bestemt form entall hos hunkjønnsord og lignende. 

:::kasta – ''kasta''
:::brua – ''brua''

:Flertallsendelsene i de fleste hankjønns- og enkelte hunkjønnsord svarer til nynorsk ''-ar'' og ''-ane'', men har gjennomgått ei svekking der ''a'' heller uttales som ''æ'', eller òg ''a'' i bestemt form.

:::biler – ''bilær''
:::bilene – ''bilane/bilæne''

=== Andre uttaletrekk===
* [[Tjukk l|Tjukk ''l'']] er utbredd over store deler av hele [[Østlandet]] generelt og er vanlig også i vikværsk.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=vikværsk|url=https://snl.no/vikv%C3%A6rsk|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-06-21|besøksdato=2024-01-03|språk=no|fornavn=Martin|etternavn=Skjekkeland}}</ref> Den har utviklet seg fra [[norrønt språk|historisk]] ''l'' og ''rð''.
* Follomål har [[kløyvd infinitiv]].
* Norrøn ''hv-'' er generelt utvikla til ''kv-'' mot nord, ''v-'' mot sørøst og ''gv-'' nord/vest for Oslofjorden og i deler av Solør (tidligere et sammenhengende område mellom ''kv-'' og ''v-''). Området til ''gv-'' er stadig krympende, men har satt spor over et større område, og ''gv-'' brukes stundom ennå i områder som nå ellers har ''v-'' (bl.a. Hurum, [[Ås (kommune)|Ås]] og Oslo m/[[Aker]]), eksempelvis i uttrykket ''det går så det '''gviner''''' eller enkeltord som ''gvekke (til)'' (forekommer også som ''kvekke (til)''). Også ord med ''kv-'' er å finne i områder der en skulle forvente ''v-'', som ''kvesse'' og ''kvekke''.
** I spørreord og pronomen følger ikke utviklinga av ''hv-'' de samme skillelinjene. Former på ''g-'' forekommer ikke, men det gjør til gjengjeld former med ''h-'', som dessuten strekker seg både nordover, vestover og sørover inn i områder der det er ''kv-'' i andre ord (gjelder også tilstøtende dialektgrupper). Parallelt med formene på ''h-'', særlig i sørøst, forekommer også former uten ''h-'' og former med ''v-'' (f.eks. ''vekke'', ''åkke'', ''hekke'').

=== Substantiv ===
I follomål, som vikværsk ellers, blir alle tre [[grammatikk|grammatiske]] kjønn brukt i motsetning til i konservativt [[bokmål]]. Bøyingssystemet er relativt typisk for vikværsk, og likner i stor grad på nynorsk, men med noen vesentlige forskjeller.

{| class="wikitable"
! rowspan="2" |
! colspan="2" |Entall
! colspan="2" |Flertall
|-
!Ubestemt
!Bestemt
!Ubestemt
!Bestemt
|-
|Hankjønn
|'''en''' bil
|bil'''en'''
|bil'''ær'''
|bil'''ane'''/bil'''æne'''
|-
|Hunkjønn
|'''i'''/'''ei''' bru
|bru'''a'''
|bru'''er'''
|bru'''ene'''
|-
|Intetkjønn
|'''i'''/'''et''' hus
|hus'''e'''
|hus/hus'''er'''
|hus'''a'''/hus'''ene'''
|}

====Hankjønn====
Hankjønnsbøyinga i follomål er som følger:
{| class="wikitable"
! rowspan="2" |
! colspan="2" |Entall
! colspan="2" |Flertall
|-
!Ubestemt
!Bestemt
!Ubestemt
!Bestemt
|-
|Allmenn bøyning
|'''en''' bil
|bil'''en'''
|bil'''ær'''
|bil'''æne'''/'''ane'''
|-
|Noen få énstavelsesord
|'''en''' venn
|venn'''en'''
|venn'''er'''
|venn'''ene'''
|-
|Jamvektsord
|'''en''' haga
|haga'''n'''
|hag'''ær'''
|hag'''æne'''/'''ane'''
|}
Hankjønnsord følger et bøyingsmønster som er veldig typisk for vikværsk, og som skiller seg fra bokmål i at det har en annen flertallsbøyning enn hunkjønn, og heller følger et system som ligger nærmere nynorsk. Noen svært få ord kan enkelte steder forekomme med '''-er''' i flertall istedenfor '''-ær'''.

I hankjønn er jamvektsformene godt bevarte. En ting å merke seg er at flertallsforma i follomål følger de vanlige vokalene, og skiller seg slik fra midtøstlandske dialekter, der flertallsforma vil være ''hagar''.

====Hunkjønn====
Hunkjønnsbøyinga i follomål er som følger:
{| class="wikitable"
! rowspan="2" |
! colspan="2" |Entall
! colspan="2" |Flertall
|-
!Ubestemt
!Bestemt
!Ubestemt
!Bestemt
|-
|Alminnelig bøyning
|'''ei'''/'''i''' bru
|bru'''a'''
|bru'''er'''
|bru'''ene'''
|-
|Ord som ender på ''-ing'', 
og noen få énstavelsesord
|'''ei'''/'''i''' kjærring
(eller ''kjæring'')
|kjærring'''a'''
|kjærring'''ær'''
|kjærring'''æne'''/'''ane'''
|-
|Jamvektsord
|'''ei'''/'''i''' mysu
|mysu'''a'''
|mysu'''r'''
|mysu'''ne'''
|}
Hunkjønnsbøyninga følger det samme systemet som man finner i det meste av vikværsk. Som i nynorsk får ord som ender på ''-ing'' ei anna bøyning i flertall, nemlig den samme som den alminnelige hankjønnsbøyninga. Dette forekommer også i enkelte énstavingsord, men bare i varierende grad. Et eksempel er ''ei øks - øksær''.

Jamvektsformene i hunkjønn i follomål er ikke fullstendig bevart. Hvor godt bevarte formene er varierer mellom ulike dialekter innad i follomålet. Som det vanlige i det meste av lavøstlandsk tolkes endevokalen som en del av rota, og byttes ikke på i bøyninga; endelsen i bestemt form kommer etter endevokalen, og erstatter den ikke. Dette til forskjell fra midtlandsk, men også deler av indre østfoldsk, der man heller vil få ''ei mysu - myso'', istedenfor ''mysua'', som det er i follomål.

====Intetkjønn====
Intetkjønnsbøyinga i follomål er som følger:
{| class="wikitable"
! rowspan="2" |
! colspan="2" |Entall
! colspan="2" |Flertall
|-
!Ubestemt
!Bestemt
!Ubestemt
!Bestemt
|-
|Alminnelig bøyning
|'''et'''/'''i''' tak
|tak'''e'''
|tak
|tak'''a'''
|-
|Ord som ender på '''-e'''
|'''et'''/'''i''' eple
|epl'''e'''
|eple'''r'''
|epl'''a'''
|-
|Noen få enstavelsesord
|'''et'''/'''i''' hus
|hus'''e'''
|hus/hus'''er'''
|hus'''a'''/hus'''ene'''
|}
Som man kan se av tabellen er den vanligste bøyninga temmelig lik den man har i radikalt bokmål og nynorsk. Som i det meste av vikværsk, og også de aller fleste ord i radikalt bokmål, får ord som ender på ''e'' '''-r''' i flertall. Merk at dette også gjelder enstavelsesord, altså blir bøyninga ''et tre - trer''. Noen få ord kan få samme flertallsbøyning som man har i alminnelige hunkjønnsord, men dette er varierende.