Redigerer Folkevise (avsnitt)

== Folkeviser i Norden ==
[[Norden]] er rik på folkeviser. I [[Danmark]] finnes det over 500; i [[Sverige]] nærmere 250 (200 er felles med danske); og i Norge rundt 200. De eldste folkevisene har vært tidfestet til 1100-tallet, da kjededansene kom, men disse to tingene trenger ikke ha sammenheng, og selv om noen viser omtaler hendelser fra 1100-tallet, er disse «historiske» visene helt uhistoriske i sine fremstillinger. Det eneste [[arkaisme|arkaiske]] språkelementet er det gamle ordet ''mår'' for «[[møy]]», «jente», men det kan være lånt fra eldre litteratur uten at visen trenger å være like gammel. Dessuten er engelske ballader helt klart forbilder for de nordiske folkevisene, både i form og innhold, og disse balladene er mye yngre enn 1100-tallet. Etter at kontakt mellom England og Norden lå nede i flere hundreår, tok den seg opp igjen etter at [[Erik av Pommern]] giftet seg med [[Filippa av England|den engelske kongedatteren Eufemia]] i 1406. Kontakt med [[Skottland]] er særlig merkbar, men de tolinjede folkevisene har lånt fra Eufemia-visene som hadde tyske og franske forbilder og [[knittelvers]].<ref>Knud Togeby: «Europeisk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 1 (s. 552), Bokklubben Nye Bøker, ISBN 82-574-0062-9</ref>

Som eldste skriftlige nedtegnelse av en dansk folkevise regnet man tidligere «''[[Drømte mig en drøm i nat]]''» med en melodi som ble pausesignal i [[Danmarks Radio]] fra august 1931; men linjene skriver seg nok heller fra et dikt. De eldste skrevne danske folkeviselinjene er skrevet på et landkart av Claudius Clavus fra rundt 1440 (ikke førsteutgaven), der det rundt kysten av [[Grønland]] rett og slett i mangel av grønlandske [[stedsnavn]]: 
:''Der bor en mand i en Grønlands å''
:''og Spjellebod monne han hedde''<ref>[https://carkiv.musikverk.se/www/epublikationer/Meddelanden_2.pdf Karl-Ivar Hildeman: ''Ballad och vislyrikk'' (s. 246)]</ref> [heter han kanskje]
I et [[teologi]]sk håndskrift står syv strofer hentet fra «Ridderen i hjorteham» (norsk: «Jomfruva Ingebjør»). [[Omkved]]et til en vise om marsk Stig og [[Finderup Lade|mordet i Finderup låve]], «fordi stander landet i våde» (= fordi landet står i nød) er brukt som penneprøve rundt 1450, og rundt 1480 ble et omkved skrevet på et [[kalkmaleri]] i Floda kirke i [[Södermanland]]: «''[[Holger Danske|Hollager dans]] han wan siger af Burman''» (= Holger danske vant seier over Burman). Fra rundt 1550 samlet [[adel]]en viser i poesibøker, og blant store samlinger kjennes [[Adolf Ivar Arwidsson]]s ''Svenska fornsånger''<ref>[https://runeberg.org/fornsang/ Arnwidssons ''Svenska fornsångar'']</ref> (1832-42), og fra 1853 [[Svend Grundtvig]]s ''Danmarks gamle folkeviser'' og [[Magnus Brostrup Landstad]]s ''[[Norske Folkeviser]]''.<ref>Knud Togeby: «Europeisk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 1 (s. 548)</ref>