Redigerer Folkeoppstanden 17. juni 1953 (avsnitt)

== Bakgrunn ==
I juli 1952 ble [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]]s 2. partikonferanse arrangert i Øst-[[Berlin]]. Kommunistlederen [[Walter Ulbricht]]s mål var å gjennomtvinge en «sovjetifisering» av samfunnet og en styrkelse av statsmakten, under mottoet «planmessig oppbyggelse av [[sosialisme]]n».

Dette innebar bl.a. at de fem delstatene ble omdannet til 14 distrikter (pluss Øst-Berlin), men spesielt at [[middelklasse]]n, deriblant bønder, [[selvstendig næringsdrivende]] og [[håndverker]]e, ble forsøkt tvunget til å oppgi all selvstendig virksomhet.

Denne beslutningen ble fattet på bakgrunn av den katastrofale økonomiske situasjonen i DDR. Som følge av at Sovjetunionen tvang igjennom en militarisering av DDR vokste de direkte og indirekte militære utgiftene kraftig og omfattet allerede i 1952 ca. 11 % av statsbudsjettet. Sammen med systematisk overføring av verdier til Sovjetunionen omfattet disse utgiftene over 20 %. SEDs økonomiske politikk prioriterte tungindustrien på bekostning av matvare- og forbruksindustrien, noe som førte til stor mangel på nødvendige varer.

Den dramatiske befolkningsflukten fra DDR utgjorde både et økonomisk og et sosialt problem, i tillegg til et høyt antall arrestasjoner og undertrykkelsen av kirkelige organisasjoner, bl.a. ungdomsorganisasjonen ''Junge Gemeinde'' («ung menighet») som ikke var noen organisasjon, men en form for [[evangelisk]] menighetsarbeid; for en kristelig ungdomsorganisasjon ville vært forbudt i sovjetisk okkupasjonssone.<ref>[https://www.jugendopposition.de/themen/145421/die-junge-gemeinde «Junge Gemeinde»; ''jugendopposition.de]</ref>