Redigerer Folkemordet på armenerne (avsnitt)

== Terminologi ==

[[Fil:World War I- Refugee camps - memory.loc.gov.png|thumb|right|Armenske flyktninger under beskyttelse av franske styrker.]]
[[Fil:Column of deportees walking through Harput vilayet during the Armenian genocide.jpg|thumb|Lange lenker av armenere deporterte bevoktet av paramilitært politi i Harput vilayet.]]
[[Fil:Armenische hauptsiedlungebiete.jpg|thumb|Viktigste etnisk armenske områder i Det osmanske riket før folkemordet markert med rosa.]]
Mens de fleste land, deriblant Norge, ikke offisielt karakteriserer det som skjedde som ''[[folkemord]]'', finnes det også noen land som direkte støtter Tyrkias syn, eksempelvis [[Pakistan]], [[Georgia]], [[Aserbajdsjan]], [[Israel]], [[Storbritannia]] og [[Bulgaria]]. Et økende antall stater (per april 2015 totalt 26{{Tr}}{{Best før|20160101|Kan vise seg å ha økt ytterligere i løpet av 2015, grunnet 100-års markeringen.}}), inkludert Armenia, [[Frankrike]], [[Argentina]], [[Sveits]], [[Russland]] og [[Tyskland]]<ref>{{Kilde www |url=http://bundestag.de/dokumente/textarchiv/2015/kw17_de_armenier/369868 |tittel=Minnestund om folkemordet på armenierne i den tyske Forbundsdagen, 24. april 2015 |besøksdato=2015-04-29 |arkiv-dato=2015-04-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150427004516/http://www.bundestag.de/dokumente/textarchiv/2015/kw17_de_armenier/369868 |url-status=død }}</ref> støtter Armenias syn og betegner hendelsen offisielt som et folkemord. I noen av disse landene er det straffbart å hevde at hendelsen ikke kan betegnes som folkemord. Tyrkia benekter ikke hendelsene som førte til at så mange osmanske armenere døde, men har konsekvent nektet å anerkjenne at det var et folkemord og mener at antallet døde er overdrevet. Tyrkia anslår at 400&nbsp;000 omkom, mens Armenia hevder at tallet var 1,5 millioner. Internasjonalt er det uenighet blant forskere.

[[Encyclopædia Britannica]] bruker overskriften «genocide» og beskriver det som skjedde som «campaign of deportation and mass killing»<ref name="britannica.com"/>, viser til [[Arnold J. Toynbee]]s forskning og anslår at 600&nbsp;000 armenere døde eller ble massakrert under deportasjonene i disse årene. Mange forskere mener dessuten at osmanske armenere døde som et resultat av sykdom, sult og intern etnisk strid i den enorme forvirringen som oppstod på slutten av [[første verdenskrig]], noe som også tas grundig opp i boka ''Folkemordenes svarte bok'', utgitt av Universitetsforlaget.<ref>Folkemordenes svarte bok, redaktør [[Bernt Hagtvet]], artikkel av Ragnar Næss, ISBN 978-82-15-01308-4</ref>

Tyrkia og svært mange tyrkiske intellektuelle  benekter offisielt at dette var et folkemord. En del tyrkiske intellektuelle er av en annen oppfatning. I [[2005]] uttalte forfatteren [[Orhan Pamuk]] i et intervju at en million armenere var blitt drept av den osmanske regjeringen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2005/oct/23/books.turkey|tittel='I stand by my words. And even more, I stand by my right to say them...'|besøksdato=2018-05-26|forfattere=|dato=2005-10-23|fornavn=Maureen|etternavn=Freely|språk=en|verk=the Guardian|forlag=|sitat=Pamuk said that 'a million Armenians and 30,000 Kurds were killed in this country and I'm the only one who dares to talk about it'. (…) So the day after his interview appeared, the Turkish press launched a fierce attack on Pamuk, branding him a traitor, accusing him of having used the virtually illegal word genocide (although he had not) and inviting 'civil society' to 'silence' him. Following several death threats, he went into hiding abroad. He returned to Turkey late last spring, hoping it had all blown over. It had not. Last August, an Istanbul public prosecutor charged him with the 'public denigration of Turkish identity'. The trial is set for 16 December. If convicted, Pamuk faces three years in prison.}}</ref> Tyrkia stilte forfatteren for retten i desember 2005, anklaget for å ha «fornærmet Tyrkia».<ref>{{Kilde avis|tittel=Popular Turkish Novelist on Trial for Speaking of Armenian Genocide|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2005/12/16/world/europe/popular-turkish-novelist-on-trial-for-speaking-of-armenian.html|besøksdato=2018-05-26|etternavn=Reuters|dato=2005-12-16|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref> Saken ble senere henlagt etter sterkt internasjonalt press.<ref>{{Kilde avis|tittel=Avoiding EU Condemnation: Turkey Drops Orhan Pamuk Trial|avis=Spiegel Online|url=http://www.spiegel.de/international/avoiding-eu-condemnation-turkey-drops-orhan-pamuk-trial-a-396786.html|besøksdato=2018-05-26|dato=2006-01-23}}</ref><ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Dropper sak mot Orhan Pamuk|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/kultur/dropper-sak-mot-orhan-pamuk/66237093|besøksdato=2018-05-26|dato=2006-07-28|språk=no}}</ref>