Redigerer Folkemordet i Rwanda (avsnitt)

== Bakgrunn ==
=== Hutuer og tutsier ===
{{Utdypende|Hutuer og tutsier}}
De tidligste innbyggerne i det som nå er Rwanda var [[twa]], en gruppe pygméfolk som bosatte seg i området mellom 8000 f.Kr. og 3000 f.Kr., og som fremdeles er bosatt i landet i dag.{{sfn|Chrétien|2003|s=44}}{{sfn|Mamdani|2002|s=61}} Mellom 700 f.Kr. og 1500 e.Kr. migrerte en rekke [[bantu]]grupper til Rwanda, og begynte å rydde skog for å drive jordbruk.{{sfn|Mamdani|2002|s=61}}{{sfn|Chrétien|2003|s=58}} Det finnes flere teorier om bantuenes opprinnelse: en teori er at de første bosetterne var hutuer, mens tutsiene kom senere og dannet en annen rasegruppe, muligens av kusjittisk opprinnelse.{{sfn|Prunier|1999|s=16}} En annen teori er at migrasjonen var langsom og jevn fra naboområdene, og at folkegruppene som migrerte dit hadde stor genetisk likhet med de som allerede hadde etablert seg,<ref>{{Kilde artikkel|forfattere=Luis, J. R. m.fl.|år=2004|tittel=The Levant versus the Horn of Africa: Evidence for Bidirectional Corridors of Human Migrations|publikasjon=American Journal of Human Genetics|bind=74|hefte=3|side=532–44|doi=10.1086/382286|pmc=1182266|pmid=14973781|språk=en}}</ref> og at de integrerte seg i stedet for å ta over det eksisterende samfunnet.{{sfn|Mamdani|2002|s=61}}{{sfn|Mamdani|2002|s=58}} Ifølge denne teorien oppstod skillet mellom hutuer og tutsier senere og var ikke et rasemessig skille, men hovedsakelig et klasse- eller kasteskille der tutsiene drev med storfehold mens hutuene drev med jordbruk.{{sfn|Chrétien|2003|s=69}}<ref>{{Kilde www|forfatter=Shyaka, Anastase|tittel=The Rwandan Conflict: Origin, Development, Exit Strategies|url=https://repositories.lib.utexas.edu/bitstream/handle/2152/4746/3833.pdf?sequence=1|utgiver=National Unity and Reconciliation Commission, Republic of Rwanda|side=10–11|besøksdato=2020-09-17|språk=en}}</ref> Hutuene, tutsiene og twaene i Rwanda deler samme språk ([[kinyarwanda]]) og kultur og er sammen ofte omtalt som ''banyarwanda''.{{sfn|Mamdani|2002|s=52}}

Etterhvert samlet befolkningen seg, først i klaner (''ubwoko''),{{sfn|Chrétien|2003|s=88–89}} og deretter, innen 1700, i rundt åtte kongeriker. {{sfn|Chrétien|2003|s=482}} [[Kongeriket Rwanda]], styrt av tutsiklanen [[nyiginya]], ble det dominerende kongeriket fra midten av 1700-tallet,{{sfn|Chrétien|2003|s=160}} og ble utvidet etterhvert som landområder rundt ble erobret, og oppnådde sin største utstrekning under kong [[Kigeli Rwabugiri]] fra 1853 til 1895.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dorsey, Learthen|år=1994|tittel=Historical Dictionary of Rwanda|utgivelsessted=Metuchen, N.J.|utgiver=Scarecrow Press|isbn=978-0-8108-2820-9|side=38|språk=en}}</ref> Rwabugiri utvidet kongeriket mot vest og nord,{{sfn|Chrétien|2003|s=160}}{{sfn|Mamdani|2002|s=69}} og innførte administrative reformer som førte til at forskjellene vokste mellom hutu- og tutsibefolkningen.{{sfn|Mamdani|2002|s=69}} Disse inkluderte ''uburetwa'', et system med tvangsarbeid som hutuene måtte utføre for å få tilgang til landområder som hadde blitt beslaglagt fra dem,{{sfn|Pottier|2002|s=13}} og ''ubuhake'', der hutuer kunne benytte seg av kveg tilhørende tutsier i bytte mot økonomiske og personlige tjenester.{{sfn|Prunier|1999|s=13–14}}

Under [[Berlin-konferansen]] i 1884 ble Rwanda tildelt [[Tyskland]], og ble styrt gjennom det eksisterende monarkiet som en del av [[Tysk Øst-Afrika]].<ref name="Appiah & Gates">{{Kilde bok|forfatter=Appiah, Anthony|forfatter2=Gates, Henry Louis|år=2010|tittel=Encyclopedia of Africa, Volume 1|utgivelsessted=Oxford|utgiver=Oxford University Press|isbn=978-0-19-533770-9|url=https://books.google.no/books?id=A0XNvklcqbwC&redir_esc=y|side=218}}</ref>, De tyske kolonistene favoriserte tutsiene fremfor hutuene da de skulle tildele administrative roller, og mente at tutsiene var migranter fra Etiopia og rasemessig overlegne.<ref>Heeger, Carsten (1998). «Die Erfindung der Ethnien in der Kolonialzeit : "Am Anfang stand das Wort"». I: {{Kilde bok|redaktør=Harding, Leonhard|tittel=Ruanda – Der Weg|utgivelsessted=Hamburg|utgiver=Lit Verlag|isbn=9783825837525|språk=de}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Jones, Bruce D.|år=2001|tittel=Peacemaking in Rwanda|utgiver=Lynne Rienner Pub|isbn=978-1555879945|side=17|språk=en}}</ref> Belgiske styrker tok kontrollen over Rwanda og [[Burundi]] under [[første verdenskrig]],{{sfn|Prunier|1999|s=25–26}} og fra 1926 startet en periode med mer direkte kolonistyre.{{sfn|Prunier|1999|s=26}} Favoriseringen av tutsiene fortsatte under belgierne.<ref name="Appiah & Gates" /> I 1935 introduserte Belgia en permanent inndeling av befolkningen ved å dele inn befolkningen i tre etniske grupper, hvor hutuene representerte om lag 84 % av befolkningen, tutsiene om lag 15 % og twaene om lag 1 % av befolkningen.<ref>{{Kilde www|url=https://unictr.irmct.org/sites/unictr.org/files/case-documents/ictr-96-4/trial-judgements/en/980902.pdf|tittel=THE PROSECUTOR VERSUS JEAN-PAUL AKAYESU Case No. ICTR-96-4-T|utgiver=De forente nasjoner|språk=en|besøksdato=2020-09-17|arkiv-dato=2019-10-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191030091401/https://unictr.irmct.org/sites/unictr.org/files/case-documents/ictr-96-4/trial-judgements/en/980902.pdf|url-status=yes}}</ref> Identifikasjonskort som viste etnisk tilhørighet ble innført i 1935. Tidligere hadde vært mulig for spesielt velstående hutuer å bli «æres-tutsier», men disse identifikasjonskortene forhindret dette.{{sfn|Gourevitch|2000|s=56–57}}

Folketellinger i årene før folkemordet klassifiserte befolkningen etter etnisitet. Denne informasjonen ble trolig brukt til å planlegge og gjennomføre massedrapet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Population Statistics, the Holocaust, and the Nuremberg Trials|publikasjon=Population and Development Review|doi=10.2307/2808153|url=https://www.jstor.org/stable/2808153|dato=1998|fornavn=William|etternavn=Seltzer|serie=3|bind=24|sider=511–552|issn=0098-7921|besøksdato=2022-11-13}}</ref>

=== Huturevolusjonen og selvstendighet ===
Etter andre verdenskrig begynte flere hutuer å be om likeverd og frigjøring,{{sfn|Prunier|1999|s=43}} og de opplevde større sympati fra [[Den katolske kirke]].{{sfn|Prunier|1999|s=43–44}} Katolske misjonærer så i økende grad på seg selv som ansvarlige for å styrke de underprivilegerte hutuene istedenfor tutseliten, skoler tilbød i økende grad hutuer tilgang til utdanning, og det ble dannet et hutupresteskap som i økende grad dannet en motvekt til de regjerende tutsiene og presset på for politisk deltakelse og demokratisering av landet.{{sfn|Prunier|1999|s=43–44}}{{sfn|Mamdani|2002|s=106–114}}

Den 1. november 1959 ble hutuaktivisten [[Dominique Mbonyumutwa]] angrepet i nærheten av sitt hjem i Byimana,{{sfn|Carney|2013|s=124}} av tilhengere av partiet som støttet tutsiene. Mbonyumutwa overlevde, men rykter begynte å spre seg om at han hadde blitt drept.{{sfn|Gourevitch|2000|s=58–59}} Hutuaktivister svarte med å drepe tutsier, både de som tilhørte eliten og vanlige sivile, noe som markerte begynnelsen på «huturevolusjonen».{{sfn|Prunier|1999|s=48–49}} Tutsiene utførte også angrep, men på dette stadiet hadde hutuene fått full støtte fra den belgiske administrasjonen som ønsket å velte tutsidominasjonen i landet.{{sfn|Prunier|1999|s=51}}{{sfn|Gourevitch|2000|s=60}} Tidlig i 1960 erstattet belgierne de fleste tutsilederne med hutuer og organiserte kommunevalg som ga et overveldende hutu-flertall.{{sfn|Prunier|1999|s=51}} Disse endringene var grunnlaget for valgseirene til [[Parmehutu]] (''Parti du Mouvement et de l'Emancipation Bahutu''), en hutu-bevegelse som kjempet for avskaffelse av monarkiet, innføring av republikk, uavhengighet fra Belgia og fremfor alt for en avslutningen av landets tutsistyre. I 1961 ble kongen avsatt, en hutu-dominert republikk ble opprettet, og landet ble omsider selvstendig i 1962.{{sfn|Prunier|1999|s=53}} Etter hvert som revolusjonen utviklet seg begynte tutsier å forlate landet, og bosatte seg i de fire nabolandene: Burundi, Uganda, Tanzania og Zaire.{{sfn|Mamdani|2002|s=160–161}} De dannet væpnede grupper, kjent som ''inyenzi'' («kakerlakker»), som utførte angrep mot Rwanda; disse var stort sett mislykkede, og førte til drap på ytterligere {{formatnum:10000}} tutsier og flere tutsier i eksil.{{sfn|Prunier|1999|s=55–56}} I 1964 hadde mer enn {{formatnum:300000}} tutsier flyktet, og ble tvunget til å forbli i eksil de neste tre tiårene.{{sfn|Prunier|1999|s=62}}
 
[[Grégoire Kayibanda]] var president av den nye hutu-republikken det neste tiåret og innførte et autokratisk styre som lignet på monarkiet før revolusjonen.{{sfn|Prunier|1999|s=57}} Han ble styrtet etter et kupp i 1973, som førte general [[Juvénal Habyarimana]] til makten. Diskriminering mot tutsiene fortsatte i Rwanda, selv om volden mot dem minket noe.{{sfn|Prunier|1999|s=74–76}} Habyarimana grunnla partiet [[Mouvement révolutionnaire national pour le développement]] (MRND) i 1975, og kunngjorde en ny grunnlov etter en folkeavstemning i 1978, som gjorde landet til [[ettpartistat]] der alle innbyggere måtte tilhøre MRND.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Twagilimana, Aimable|år=2007|tittel=Historical dictionary of Rwanda|utgiver=Scarecrow Press|side=116–117|isbn=978-0-8108-5313-3|oclc=141852090|språk=en}}</ref>