Redigerer Folkemord (avsnitt)

==Bakgrunn==
[[File:Globe armenian genocide.jpg|thumb|Faksimile av side 1 av ''The Globe'' ([[Toronto]]) 26. august 1915. [[Folkemordet på armenerne]] var allment kjent i samtiden og inspirerte [[Raphael Lemkin]] til å definere denne form for forbrytelse som han etter [[holocaust]] ga navnet ''genocide''.]]

=== Folkemordet på armenerne ===
De lutherske misjonærene [[Bodil Biørn]] (norsk) og Alma Johansson (svensk) var i 1915 øyenvitner til massakrer under folkemordet på i [[Muş]]. Johanssons øyenvitneskildringer ble gjengitt av James Bryce og [[Arnold J. Toynbee|Arnold Toynbee]] i ''The Treatment of the Armenians in the Ottoman Empire'' (1916)''.'' Ifølge Johansson la ikke de osmanske offiseren skjul på hensikten var å utrydde armenerne og at dette hadde vært på tema siden november 1914.).<ref name="Okkenhaug" /><ref name=":2" /><ref name=":3" /> 

[[Hjalmar Branting]] ble sterkt berørt av Johanssons rapport og brukte på svensk betegnelsen ''folkmord'' under et stort folkemøte i 1917''.'' Branting beskrev det som foregikk som systematisk, fullt organisert og uten sidestykke. Den svenske forfatteren Maria Anholm brukte i 1906 ''folkmord'' om massakrene på armenere under [[Abd-ul-Hamid II]] (de hamidiske massakrene).<ref name="Okkenhaug" /><ref name=":2" /><ref name=":3" />

===Lemkins arbeid===
I 1943 introduserte den polskfødt juristen [[Raphael Lemkin]] (av jødisk opphav) begrepet folkemord eller ''genocid.''<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Bruce Jenkins
| år= 2008
| tittel=The Lost History of Christianity: The Thousand-Year Golden Age of the Church in the Middle East, Africa, and Asia--and How It Died.
|sted=New York
| forlag=HarperOne
| side=
| isbn=ISBN 978-0-06-147280-0
| språk=Engelsk
}}</ref> ''Genos'' ([[gresk]] betyr familie eller stamme, ''cide'' betyr mord). Folkemord var, ifølge Lemkin, å drepe andre mennesker på grunnlag av hva de var, for eksempel trosretning, etnisk tilhørighet, seksuell legning eller kjønn, og ikke på grunn av noe de hadde gjort, som for eksempel å gjøre opprør eller revolusjon.{{tr}} Lemkin definerte folkemord som en folkegruppes overlagte ødeleggelse av en annen folkegruppe.<ref name="Earl2013" /> Lemkins kunnskap om folkemordet på armenerne og [[holocaust]] under andre verdenskrig inspirerte han til å utarbeide lovverk for det han kalte «genocide». Lemkin utformet opprinnelig lovforslag om «barbarity» (massemord) and «vandalism» (utslettelse av kultur).<ref name="Power2">{{Kilde bok|tittel=A Problem from Hell": America and the Age of Genocide|etternavn=Power|fornavn=Samantha|utgiver=Basic Books|år=2002|isbn=978-0465061501}}</ref> Lemkin var slått av den kulturelle ødeleggelsen som fulgte massakrene og fordrivelsen av armenere i Tyrkia.<ref name="Balakian2">Balakian, P. (2013). [[doi:10.1093/hgs/dct001|Raphael Lemkin, cultural destruction, and the Armenian genocide]]. ''Holocaust and Genocide Studies'', 27(1), 57-89.</ref>

Lemkin introduserte begrepet ''genocide'' (folkemord) i [[1944]] på bakgrunn av det pågående [[holocaust]] samt [[folkemordet på armenerne]] 30 år tidligere. Han noterte at over 1 millioner [[Folkemordet på armenerne|armenere ble drept]] bare fordi de var kristne og ble sjokkert da de skyldige ble sluppet fri: «Hvorfor er drap på 1 million en mindre forbrytelse enn drap på et enkelt individ» skrev han i selvbiografien. Det var uholdbart for Lemkin at statenes suverniteten ga lov til å drepe millioner av uskyldige og han mente stater burde holdes ansvarlige for mishandling av egne borgere.<ref name="Balakian">Balakian, P. (2013). Raphael Lemkin, cultural destruction, and the Armenian genocide. ''Holocaust and Genocide Studies'', 27(1), 57-89. https://academic.oup.com/hgs/article-abstract/27/1/57/762210</ref><ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/coining-a-word-and-championing-a-cause-the-story-of-raphael-lemkin|tittel=Coining a Word and Championing a Cause: The Story of Raphael Lemkin|besøksdato=2022-06-27|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref>

[[Mehmed Talat]], en av hovedmennene bak [[folkemordet på armenerne]], ble i 1921 drept på åpen gate i [[Berlin]] av [[Soghomon Tehlirjan]], en overlevende armener. Lemkin fikk kjennskap til rettssaken mot Tehlirjan og mente manglende mulighet til å rettsforfølge Talat var en uholdbar svakhet i internasjonal rett: Tehlirjan begikk en forbrytelse da han drepte en mann, mens Talat kunne straffefritt drepe millioner - dette var helt ulogisk ifølge Lemkin.<ref>Goldsmith, K. (2010). The issue of intent in the genocide convention and its effect on the prevention and punishment of the crime of genocide: toward a knowledge-based approach. ''Genocide Studies and Prevention'', 5(3), 238-257. «Finding this gap in international law intolerable, Lemkin began work on an international law proposal for this sort of crime. »</ref> Lemkin mente det var behov for lov og rettsvesen til å straffeforfølge slike som Talat; det burde ikke være nødvendig at ofrene tok saken i egne hender.<ref name="Balakian3">Balakian, P. (2013). Raphael Lemkin, cultural destruction, and the Armenian genocide. ''Holocaust and Genocide Studies'', 27(1), 57-89. https://academic.oup.com/hgs/article-abstract/27/1/57/762210</ref>

Etter lenge å ha vist interesse for Armenia-massakren, og på hans egen tid, det jødiske [[holocaust]], ville Lemkin skape en lov som kunne vise at systematiske drap på mennesker på grunn av rase, tro eller religion var en forbrytelse som overgikk alle andre forbrytelser en stat og dens innbyggere kunne gjøre seg skyldig i. Loven skulle forhindre slike grusomheter fra å skje igjen.<ref name="Balakian" />

Lemkin fremla dokumentasjon og utviklet begrepet i sin bok ''Axis rule in occupied Europe'' (1944). Han definerte folkemord som tilsiktet «destruction of nation or ethnic group» (ødeleggelse av en nasjon eller folkegruppe med vilje). Lemkin siktet med dette ikke bare til fysisk utryddelse av menneskene, men også kulturell utslettelse.<ref name="Earl2013" /> Boken er et juridisk referansverk på over 700 sider og sammenstilte bestemmelser og dekreter utstedt av tyske myndigheter (eller deres klientstater) i 19 okkuperte land i Europa.<ref name="Power" /> 

Lemkin begynte dokumentasjonsarbeidet mens han var på flukt i Sverige i 1940 og fortsatte mens han arbeidet for USAs regjering. I boken gjentok Lemkin forslaget (opprinnelig lansert i Madrid i 1933) om forbud mot utslettelse av folkegrupper og etablering av en traktat som grunnlag for internasjonalt rettsoppgjør med gjerningspersonene.<ref name="Power">{{Kilde bok|tittel=A Problem from Hell": America and the Age of Genocide|etternavn=Power|fornavn=Samantha|utgiver=Basic Books|år=2002|isbn=978-0465061501}}</ref> Boken er en av de grundigste redegjørelse tysk politikk i okkuperte områder mens krigen pågikk.<ref name="Quigley">{{Kilde artikkel|tittel=Raphael Lemkin and the Struggle for the Genocide ConventionJohn Cooper|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/dcx032|url=https://doi.org/10.1093/hgs/dcx032|dato=2017-08-26|fornavn=John B.|etternavn=Quigley|serie=2|bind=31|sider=325–327|issn=8756-6583|besøksdato=2022-07-04}}</ref> Lemkin sammenfattet i ''Axis Rule in Occupied Europe'' sine begreper om barbari og vandalisme (som han introduserte over ti år tidligere) i begrepet folkemord.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=47}}

Lemkin utelukket ikke folkemord som en enkelt voldelig hendelse, men beskrev det mer som prosess som ledet til fysisk utslettelse av gruppen på ulike måter. I USA begynte han å arbeide med overbevise verden om at folkemord måtte regnes som en internasjonal forbrytelse som burde håndteres av internasjonale domstoler.<ref name="Earl20132">{{Kilde artikkel|tittel=Prosecuting genocide before the Genocide Convention: Raphael Lemkin and the Nuremberg Trials, 1945–1949|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2013.821225|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2013.821225|dato=2013-09-01|fornavn=Hilary|etternavn=Earl|serie=3|bind=15|sider=317–337|issn=1462-3528|besøksdato=2022-04-09}}</ref> 

I 1948 spesifiserte han folkemord som angrep på tre nøkkelområder for en folkegruppe: fysisk eksistens, biologisk kontinuitet og åndelig/kulturelt uttrykk. Folkemord ved angrep på biologisk kontinuitet kan skje ved tvangssterilisering eller oppløsning av familier. Folkemord rettet mot folkegruppens kulturelle eksistens kan skje ved ødeleggelse av institusjoner eller kulturminner, ifølge Lemkin.<ref name="Balakian4">Balakian, P. (2013). Raphael Lemkin, cultural destruction, and the Armenian genocide. ''Holocaust and Genocide Studies'', 27(1), 57-89. https://academic.oup.com/hgs/article-abstract/27/1/57/762210</ref>

Lemkin brukte de sistene årene av livet på temaet og egne penger i arbeidet med å gjøre begrepet folkemord kjent og anerkjent. Lemkin arbeidet overfor de juridiske fagmiljøene og overfor aktoratet i Nürnbergprosessen. I årene etter andre verdenskrig ble Lemkins opprinnelig begrepet anvendt og omformet gjennom rettsoppgjør mot nazistene og i folkemordskonvensjonen. Lemkin utformet opprinnelig et bredt og analytisk rammeverk for å beskrive undertrykkelse, forfølgelse og utryddelse av ulike grupper ofre; senere ble begrepet forstått som moderne massemord av en gruppe.<ref name="Earl2013" />

=== Lauterpachts posisjon ===
Folkerettseksperten [[Hersch Lauterpacht]] medvirket ved utforming av rettsgrunnlaget for Nürnbergprosessen (London-charteret) og bidro til aktoratets forberedelser.<ref name="Sands2017">Philippe Sands (2017): ''East West Street: Personal Stories about Life and Law,'' Washington University Global Studies Law Review,'' vol 16, nr 3, s. 439ff, https://openscholarship.wustl.edu/law_globalstudies/vol16/iss3/6''</ref> Lauterpacht foreslo begrepet ''crimes against humanity'' (på norsk oftest gjengitt som [[forbrytelse mot menneskeheten]]) for omfattende overgrep mot sivilbefolkningen. Betegnelsen skulle dekke [[mord]], [[tortur]] og andre overgrep og var et nytt begrep i folkeretten. Begrepet ble tatt inn i London-charteret og i tiltalen mot ledende nazistiske forbrytere på initiativ av [[Robert H. Jackson|Robert Jackson]].<ref name="Sands20172">Philippe Sands (2017): ''East West Street: Personal Stories about Life and Law,'' Washington University Global Studies Law Review,'' vol 16, nr 3, s. 439ff, https://openscholarship.wustl.edu/law_globalstudies/vol16/iss3/6''</ref><ref name="Luban">Luban, D. (2004). A theory of crimes against humanity. ''Yale Journal of International Law'', 29, 85.</ref><ref name=":7">{{Kilde artikkel|tittel=Hersch Lauterpacht and Human Dignity|publikasjon=Human Dignity and International Law|doi=10.1163/9789004435650_004|url=https://brill.com/view/book/edcoll/9789004435650/BP000003.xml|dato=2020-12-07|fornavn=Robert|etternavn=Kolb|språk=en|sider=15–21|besøksdato=2021-02-19}}</ref><ref name=":6">Robinson, J. (1972). The International Military Tribunal and the Holocaust-Some Legal Reflections. ''Israel Law Review'', 7, 1.</ref><ref name=":02">{{Kilde artikkel|tittel=International Law: Being the Collected Papers ofHersch Lauterpacht. Vol. 5: Disputes, War and Neutrality: Parts IX-XIV. Edited by Elihu Lauterpacht. Pp. xxiv, 786. Index. $180, £100. Cambridge: Cambridge University Press, 2004.|publikasjon=American Journal of International Law|doi=10.2307/1602321|url=https://www.cambridge.org/core/journals/american-journal-of-international-law/article/abs/international-law-being-the-collected-papers-ofhersch-lauterpacht-vol-5-disputes-war-and-neutrality-parts-ixxiv-edited-by-elihu-lauterpacht-pp-xxiv-786-index-180-100-cambridge-cambridge-university-press-2004/96CC3C87E5A0DBA97982FE967196C203|dato=juli 2005|fornavn=Stephen M.|etternavn=Schwebel|serie=3|språk=en|bind=99|sider=726–729|issn=0002-9300|besøksdato=2021-02-19}}</ref><ref name=":12">{{Kilde www|url=https://www.lcil.cam.ac.uk/about-centrehistory/sir-hersch-lauterpacht|tittel=Sir Hersch Lauterpacht {{!}} Lauterpacht Centre for International Law|besøksdato=2021-02-19|verk=www.lcil.cam.ac.uk}}</ref><ref name=":22">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/law/2010/nov/10/my-legal-hero-hersch-lauterpacht|tittel=My legal hero: Hersch Lauterpacht|besøksdato=2021-02-19|forfattere=Sands, Philippe|dato=2010-11-10|språk=en|verk=the Guardian|sitat=Human rights advocate, Lauterpacht's role in helping forge a modern system of international law is hard to overstate.}}</ref><ref name="Koskenniemi">{{Kilde artikkel|tittel=Hersch Lauterpacht and the Development of International Criminal Law|publikasjon=Journal of International Criminal Justice|doi=10.1093/jicj/2.3.810|url=https://doi.org/10.1093/jicj/2.3.810|dato=2004-09-01|fornavn=M.|etternavn=Koskenniemi|serie=3|bind=2|sider=810–825|issn=1478-1387|besøksdato=2021-02-19}}</ref>

Lauterpacht var motstander av [[Raphael Lemkin|Raphael Lemkins]] tilnærming, særlig begrepet folkemord som Lauterpacht mente var upraktisk og uten støtte i juridisk presedens. Han fryktet at fokus på grupper (folkegrupper) ville gå på bekostning av beskyttelse av individer. Britiske og sovjetiske representanter ønsket å ha folkemord med i dommen, men Robert H. Jackson som holdt avslutningsinnlegget fra amerikanske side nevnte ikke «folkemord». Lauterpachts utkast til det britiske sluttinnlegget i Nürnberg understreket beskyttelse av enkeltmennesket mot barbari iverksatt av staten selv.<ref name="Sands20173">Philippe Sands (2017): ''East West Street: Personal Stories about Life and Law,'' Washington University Global Studies Law Review,'' vol 16, nr 3, s. 439ff, https://openscholarship.wustl.edu/law_globalstudies/vol16/iss3/6''</ref> Lauterpacht  mente at ofrene skulle betraktes som individer og ikke som medlemmer av en gruppe eller et kollektiv, mens Lemkins begrep om folkemord legger folkegruppen til grunn for vurdering og klassifisering av forbrytelsen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/books/2016/nov/16/philippe-sands-alarm-bells-human-rights-east-west-street-baillie-gifford-prize-interview|tittel=Philippe Sands: 'Alarm bells are ringing in this country'|besøksdato=2022-03-14|dato=2016-11-16|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>

===Rettsoppgjøret mot nazistene===
{{se også|Rettsoppgjør etter holocaust}}
Lemkins bok ''Axis rule in occupied Europe'' (1944) fikk god anmeldelser i blant annet ''Washington Post'' og ''New York Times''. Det er uklart om Murray C. Bernays, en amerikansk militærjurist som forberedte rettsoppgjøret, leste boken. Hilary Earl skriver at Bernays ideer er svært like Lemkins. Judge Advocate General's Corps, [[USAs forsvar|det amerikanske militæres]] juridiske tjeneste, sendte Lemkin til London sommeren 1945 for å arbeide i [[Robert Jackson|Robert Jacksons]] team som forberedte tiltalen. Lemkins folkemordsbegrep påvirket utformingen av London-charteret som lå til grunn for hovedprosessen i Nürnberg. Aktor Robert Jacksons tiltaledokumentet omtalte krigsforbrytelsene blant annet «deliberate and systematic genocide, viz., the extermination of racial and national groups». Lemkin hadde ingen offisiell rolle i Nürnberg og forlot Tyskland før dommen i hovedprosessen falt i oktober 1946.<ref name="Earl20133">{{Kilde artikkel|tittel=Prosecuting genocide before the Genocide Convention: Raphael Lemkin and the Nuremberg Trials, 1945–1949|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2013.821225|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2013.821225|dato=2013-09-01|fornavn=Hilary|etternavn=Earl|serie=3|bind=15|sider=317–337|issn=1462-3528|besøksdato=2022-04-09}}</ref><ref name="Earl20135">{{Kilde artikkel|tittel=Prosecuting genocide before the Genocide Convention: Raphael Lemkin and the Nuremberg Trials, 1945–1949|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2013.821225|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2013.821225|dato=2013-09-01|fornavn=Hilary|etternavn=Earl|serie=3|bind=15|sider=317–337|issn=1462-3528|besøksdato=2022-04-09}}</ref>
[[Fil:Buchenwald Corpses 60623.jpg|thumb|Bildet viser døde fanger utenfor et krematorium i [[Buchenwald]], en [[konsentrasjonsleir]] i Nazi-Tyskland, i april 1945, etter frigjøringen etter andre verdenskrig. Leirene i [[Auschwitz]], [[Sobibór]], [[Treblinka]], [[Konzentrationslager Majdanek|Majdanek]], [[Chełmno (konsentrasjonsleir)|Chełmno]] og [[Belzec]] var rene [[tilintetgjørelsesleir]]e.]]
Lemkin arbeidet uten å lykkes med å få folkemord med i tiltalen mot [[Hans Frank]] under [[Nürnbergprosessen]].<ref>{{Kilde avis|tittel=How the Nuremberg trials found names for the Nazis' crimes|url=https://www.theguardian.com/books/2016/may/22/how-the-nuremberg-trials-found-names-for-the-nazis-crimes|avis=The Guardian|dato=2016-05-22|besøksdato=2020-08-09|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Philippe|etternavn=Sands|side=|sitat=In studying these materials, Lemkin found a pattern of behaviour to which he gave a label, to describe the crime with which Frank could be charged. He called it ‘genocide’. Unlike Lauterpacht, with his focus on crimes against humanity, which aimed at the protection of individuals, he was more concerned with the protection of groups. He had worked tirelessly to get the crime of genocide into Frank’s trial, but on this last day of the trial he was too unwell to attend.}}</ref> Nürnbergprosessen kodifiserte ikke folkemord ved å definere det i dommen, men dommen beskrev massemordene i form av Einsatzgruppenes virksomhet på østfronten.<ref name="Earl2013" /> [[David Maxwell-Fyfe]], britisk aktor i Nürnberg, tok opp temaet folkemord blant annet i kryssforhør av [[Konstantin von Neurath]]. Fyfe brukte begrepet ''genocide'' på samme måte som Lemkin ved at Fyfe omtalte en kulturell utslettelse av tsjekkerne som folkegruppe blant annet ved fordrivelsen av landets intelligensia. Fyfe beskrev massedrap i regi av SS (blant annet gjennom ''[[Einsatzgruppen]]'') som en demonisk plan for folkemord, en plan som var nøye forberedt og gjennomført.<ref name="Earl20134">{{Kilde artikkel|tittel=Prosecuting genocide before the Genocide Convention: Raphael Lemkin and the Nuremberg Trials, 1945–1949|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2013.821225|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2013.821225|dato=2013-09-01|fornavn=Hilary|etternavn=Earl|serie=3|bind=15|sider=317–337|issn=1462-3528|besøksdato=2022-04-09}}</ref>

Ingen av de over 200 ledende nazistene ble i Nürnberg eksplisitt tiltalt for folkemord. I seks av de tolv etterfølgende [[Nürnbergprosessene]] var folkemord et tema. I sak 9 [[Einsatzgruppenprosessen]] og i sak 11 [[Rasse und Siedlungshauptamt|''Rasse und Siedlungshauptamt'']]-prosessen ble Lemkins begrep eksplisitt anvendt. Juristene i Nürnberg hadde en klar forestilling om at ''folkemord'' innebar «rasemord» og utryddelse. Disse to prosessene pågikk samtidig i 1947-1948 før folkemord var anerkjent som en internasjonal forbrytelse. [[Benjamin Ferencz]] brukte begrepet om Einsatzgruppenes og enkeltpersoners forbrytelser, og ikke som en forbrytelse begått av en folkegruppe mot en annen. Begrepet forekommer hyppig i de dokumentene fra saken mot de 207 personene tiltalt i Nürnberg. Mens rettsprosessene pågikk arbeidet FN med utkast til [[Folkemordkonvensjonen]].<ref name="Earl2013" />

Tiltalen i [[Ministerieprosessen]] utarbeidet under [[Robert Kempner]]s ledelse omfattet folkemord definert som både «germanisering» og utslettelse: «systematic program of genocide, aimed at the destruction of nations and ethnic groups within the German sphere of influence, in part by murderous extermination, and in part by elimination and suppression of national characteristics. The object of this program was to strengthen the German nation and the alleged "Aryan" race.»<ref>Priemel, K. C., & Stiller, A. (red.). (2012). ''Reassessing the Nuremberg Military Tribunals: transitional justice, trial narratives, and historiography'' (Vol. 16). Berghahn Books, s. 119.</ref>

I juli 1947 var en internasjonal gruppe juridiske eksperter (inkludert [[Telford Taylor]]) samlet i Brüssel for å drøfte den juridiske definisjonen av ''forbrytelser mot menneskeheten'' og hvordan dette var relatert til folkemord. Gruppen konkluderte i sin rapport med en anbefaling om at drap (eller handlinger som leder til død) utført i krig eller i fredstid mot individer eller mot grupper på grunn av deres rase, nasjonalitet, religion eller tro skal anses som forbrytelse mot menneskeheten og skal straffeforfølges som mord. Gruppen anbefalte at forbrytelser mot menneskeheten i form av utryddelse av et helt kollektiv skal kalles «folkemord» (engelsk: ''genocide'') som foreslått av Lemkin og anvendt i Nürnberg.<ref name="Earl2013" /> 

==== Einsatzgruppenprosessen ====
{{utdypende|Einsatzgruppen-prosessen}}
Myndighetene i Washington ba [[Telford Taylor]], leder for aktoratet, om å beskrive forfølgelse av jøder og andre som folkemord i de etterfølgende [[Nürnbergprosessene]]. I forarbeidet til Einsatzgruppen-prosessen skrev en etterforsker blant annet at de tiltalte hadde gjennomført «mass murder (genocide)» i de okkuperte områdene. Einsatzgruppenprosessen frembragte klare bevis for folkemord i henhold til Lemkins definisjon. Bevisene i Einsatzgruppenprosessen var overveldende med nøyaktig beskrivelse av over 1 million mord og tidligere hadde [[Otto Ohlendorf]] levert et utilslørt vitnemål i saken mot [[Ernst Kaltenbrunner]].<ref name="Earl2013">{{Kilde artikkel|tittel=Prosecuting genocide before the Genocide Convention: Raphael Lemkin and the Nuremberg Trials, 1945–1949|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2013.821225|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2013.821225|dato=2013-09-01|fornavn=Hilary|etternavn=Earl|serie=3|bind=15|sider=317–337|issn=1462-3528|besøksdato=2022-04-09}}</ref>

Tiltalen i Einsatzgruppe-prosessen definerte [[forbrytelser mot menneskeheten]] i to punkter:
# Mellom mai 1941 og juli 1943 utførte de tiltalte forbrytelser mot menneskeheten i form av forfølgelse, mord, utryddelse og andre umenneskelige handlinger mot sivilbefolkningen.
# Handlingene nevnt i punkt 1 ble utført som ledd i et systematisk folkemordsprogram med sikte på å ødelegge etniske grupper ved morderisk utryddelse.{{efn|1. Between May 1941 and July 1943 all of the defendants herein committed crimes against humanity. . . in that they were principals in, accessories to, ordered, abetted, took a consenting part in were connected with plans and enterprises involving, and were members of organizations or groups connected with, atrocities and offenses, including but not limited to, persecutions on political, racial, and religious grounds, murder, extermination, imprisonment, and other inhumane acts committed against civilian populations . . . .
2. The acts. . . charged in paragraph 1 of this count were carried out as part of a systematic program of genocide, aimed at the destruction of foreign nations and ethnic groups by murderous extermination.<ref name="Earl2013" />}}
Det andre punktet kobler sammen eller skaper et stort overlapp mellom forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. De ble dermed implisitt tiltalt for folkemord. Aktor [[Benjamin Ferencz]] redegjorde i åpningsinnlegget for at drap på forsvarsløse sivile i krig er en [[krigsforbrytelse]] og at disse drapene samtidig inngikk i en annen, større og mer alvorlig forbrytelse nemlig folkemord.{{efn|Benjamin Ferencz explained the difference between genocide and war crimes during his opening statement. He noted that while ‘assault . . . may be part of the graver offense of robbery’, it is still legally proper to charge a criminal with both crimes. The same is true, he argued, in the murder of ‘defenceless civilians during a war’; this ‘may be a war crime, but the same killings are [also] part of another crime, a graver one if you will, genocide’.}} Aktor fremholdt at rettssaken ville «show that the deeds of the men in uniform were the methodical execution of long-range plans to destroy ethnic, national, political and religious groups which stood condemned in the Nazi mind. Genocide—the extermination of whole categories of human beings, was a foremost instrument of the Nazi doctrine». I rettsoppgjøret mot nazistene ble forbrytelser mot menneskeheten brukt i svært bred betydning for å fange opp et bredt spekter av overgrep, FNs senere definisjon var snevrere.<ref name="Earl2013" />

I Einsatzgruppen-prosessen la påtalemakten omfattende bevis til grunn for at massemordene var planlagt. [[Otto Ohlendorf]] fortalte etterforskerne at massedrapene på sovjetiske jøder var planlagt og ordren gitt av Hitler før invasjonen. Hitlers og nazistenes antisemittisme og jødeforfølgelsene før 1941 styrket bildet av at massemordet var planlagt og ikke tilfeldige og heller ikke utilsiktet biprodukt av krigen. De detaljerte rapportene fra Einsatzgruppene viste at massakrene var systematiske noe som tydet på at massakrene inngikk i en større plan. Påtalemakten antok at alle jødene i Sovjetunionen ville ha blitt drept dersom Hitlers antatte plan hadde blitt fullført. Rettsoppgjøret tok ikke stilling til når og av hvem planen faktisk ble lagt og ordren faktisk gitt, noe som har stått sentralt i den senere historiefaglige diskusjonen om [[ansvar for holocaust]].<ref name="Earl2013" />

Lemkin beskrev folkemord som en kollektiv forbrytelse noe som kunne stride mot et liberalt prinsipp om individuelt strafferettslig ansvar. I Nürnberg ble individuelt ansvar lagt til lederne som ble holdt ansvarlige i kraft av sin mulighet til å gi ordrer. Påtalemakten la til grunn at de omfattende massakrene ikke kunne være resultat av feil hos noen villfarne underordnete.{{efn|Every man in the dock had full knowledge of the purpose of his organization. We cannot believe that any member of a group engaged in murders by the thousands could fail to know its criminal intent. We do not undertake the burden of showing any defendant’s foreknowledge of the precise contours of the crime committed. Nowhere on earth does the law impose such a burden. Each defendant held a position of responsibility or command in an extermination unit. By virtue of his post he had the power to order executions. It is not conceivable
that these grave deeds were independent acts of misguided subordinates.<ref name="Earl2013" />{{rp|332}}}}<ref name="Earl2013" /> Lemkin var opptatt av at dommen, ikke bare aktor, brukte begrepet folkemord for ellers ville det se ut til at aktor ikke hadde bevist folkemord og han ble svært skuffet da hovedprosessen i Nürnberg ikke la begrepet til grunn. I saken mot [[Oswald Pohl]] og i Einsatzgruppen-prosessen forsøkte dommer [[Michael Musmanno]] å utvikle og konkretisere begrepet folkemord og skrev blant annet at «folkemord er den vitenskapelige utryddelsen av en rase».<ref name="Earl2013" />