Redigerer Folkeetymologi (avsnitt)

==Folkelige forvanskninger==
Selv om folkeetymologiens rolle ved orddannelse er mindre viktig enn tidligere, spiller den fortsatt en betydelig rolle. Former som oppstår gjennom folkelige forvanskninger kommer i en del tilfeller inn i det normerte språket. Eksempler:
* ''kakadue'', som har blitt en normert variant av det opprinnelige ''[[kakaduer|kakadu]]'' gjennom påvirkning fra ''[[duer|due]]''.
* ''[[muskedunder]]'', opprinnelig [[fransk]] ''mousqeton'' («liten [[muskett]]») påvirket av [[tysk]] ''Donner'' («torden») til ''Muskedonner'' og deretter påvirket på norsk av ''dundre''. 
* ''posthum'', en sammenblanding av [[latin]] ''postumus'' («sist født»), ''humus'' («jord») og ''humare'' («begrave»), som i folkeetymologien ble forstått som ''post humum'', «etter jord(festelse)»

En del ordformer som må anses for å være resultater av folkeetymologisk påvirkning har ikke blitt normert, men er allikevel hyppig brukt av mange. Bruk av slike ord oppfattes av en del som tegn på manglende dannelse eller intelligens, mens andre ser det som en naturlig del av et språks utvikling. Den siste oppfattelsen stemmer best overens med hvordan språk historisk har blitt utviklet, mens den første er sterkt påvirket av den moderne oppfatningen om at språk er noe formelt og normert.

Eksempler på unormerte, men vanlige former er: 
* ''takstameter'', der ''[[taksameter]]'' har blitt påvirket av ''takst'', mens opphavet egentlig er ''taksere''.<ref>{{kilde www |url=http://www.riksmalsforbundet.no/sprakspalte/spalte_innlegg_67.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-10-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070726201224/http://www.riksmalsforbundet.no/sprakspalte/spalte_innlegg_67.html |arkivdato=2007-07-26 }}</ref>
* ''Heliokopter'' for helikopter.<ref>F.eks. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Heliokopter-falt-ti-meter-6560364.html</ref>

Da et politikorps ble opprettet i [[London]] i 1829, fikk [[konstabel|konstablene]] raskt [[tilnavn]]et ''coppers'' fordi de ''copped'' (= fakket) kriminelle, på amerikansk ''cop'' for «politimann», men også tilnavnet ''Jenny Darbies'', som var en forvanskning av fransk ''[[gendarm]]e''.<ref>Kate Summerscale: ''Mr Whichers mistanker'' (s. 45-46), Gyldendal, Oslo 2009, ISBN 978-82-05-38930-4</ref>

===Stedsnavn===
Stedsnavn blir ofte utsatt for forvanskninger. Eksempler:
*Det svømmer ikke [[makrell]] i [[Makrellbekken]] i [[Oslo]], og navnet skyldes heller ikke at noen feilaktig har tatt fisk i bekken for å være makrell. Det er en [[forvanskning]] av ''Markskilbekken'' - grensebekken som beskrev skillet mellom markene.
*[[Makkaur]] er et av de karrigste stedene i [[Finnmark]], men står oppført under navnet ''Madkurv'' (= matkorg) på et [[dansk]] kart fra 1838.<ref>E.B.Eriksen: ''Nordnorske posthistoriske blad'' (s. 73), Fahlcrantz' boktryckeri, Stockholm 1945</ref> -''aur'' viser til [[grus]], liksom -''ør'' i [[Øresund]]; men danskene kjente det ikke igjen.
*[[Gårdsnavn]]et ''[[Endsjø (gård og slekt)|Endsjø]]'' i [[Ski (kommune)|Ski]] stammer ikke fra noen sjø, men kommer av ''Einarshaugi'', som så er blitt til Ense og senere til Endsjø,<ref>{{Kilde www |url=http://www.des-norge.no/ski-historielag/Rullestad/rullestad_gaard_09.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-05-15 |arkiv-dato=2015-05-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150518093422/http://www.des-norge.no/ski-historielag/Rullestad/rullestad_gaard_09.htm |url-status=død }}</ref> som i sin tur bydelen [[Ensjø]] i Oslo trolig er oppkalt etter.
*[[Købmagergade (København)|Købmagergade]] i [[København]] het opprinnelig ''Kjødmangergade'' (= Kjøtthandlergate, Slaktergate), men dette var blitt uforståelig i [[dagligtale]]. [[Skoubogade (København)|Skovbogade]] i samme strøket fikk navn etter [[skomaker]]nes boder, men i dag oppfattes navnet som det har å gjøre med en ''skovbo'' (= [[skog]]beboer).<ref>[[Rudolf Broby-Johansen]]: ''Det gamle København'' (s. 14), forlaget Thanning og Appel, København 1978, ISBN 87-413-6347-7</ref>