Redigerer Folkebok (avsnitt)

== Historikk ==
[[Fil:Mandeville 1499.gif|thumb|Folkebøker, populariserte versjoner av gamle [[håndskrift]]er og historier, ble trykt og spredt i Europa fra 1400- til 1800-tallet. Illustrasjonen over er fra den engelske utgaven av «[[John de Mandeville]]s reiser i Etiopia og India» fra [[1499]] og viser hvordan en «enfoting» søker skygge under sin store fot.]]
<!--''Folkebok'' ble tatt i bruk som [[litteraturvitenskap]]elig og [[kulturhistorie|kulturhistorisk]] begrep i Tyskland på slutten av 1800-tallet. Det er siden kritisert for å være for upresist og omfattende. -->Som europeiske folkebøker regnes særlig populære [[prosa]]tekster i form av bearbeidede versjoner av [[legende]]r, [[eventyr]], [[anekdote]]r, [[epikk|fortellende dikt]] og [[roman]]er fra [[Middelalderens litteratur|middelalderen]]. Dette var tekster som tidligere bare forelå som håndskrevne [[manuskript]]er med liten spredning eller som [[muntlige fortellinger]]. Betegnelsen omfatter imidlertid også akademiske verk innen for eksempel [[historie]] og [[medisin]], [[fantastisk litteratur|fantastiske]] [[reiseskildring]]er og annen [[folkeopplysning]] innenfor et «massemarked». 

Mange gamle forestillinger og historier spredte seg til brede lag av folket gjennom folkebøkene. Utgivelsene la dermed grunnlaget for datidens [[populærkultur]]. Litteraturen inspirerte også både videre [[folkediktning]] og samtidige [[forfatter]]e, for eksempel [[Goethe]]s drama om [[Faust]] fra 1790-tallet, en fortelling som bygger på sagnet om alkymisten doktor Faustus slik det ble fortalt i en populær folkebok utgitt av [[Johann Spiess]] [[1578]].

Folkebøkene var ikke sjelden utstyrt med talende [[illustrasjon]]er i samtidens visuelle stil og trykkteknikk. På 1500- og 1600-tallet vil det si [[tresnitt]]. Bøkene hadde ellers billigere preg enn kostbare bøker for samfunnets høyere klasser og makteliter.

[[Renessansen]]s folkebøker var forløpere for moderne [[underholdningslitteratur|underholdnings-]] og triviallitteratur.  Seinere kom 1600-tallets [[ridderroman]]er og skrekkromantikken i 1700-tallets [[gotiske romaner]], men det var først fra midten av 1800-tallet, da aviser ble billigere og en stor middelklasse vokste fram, at populærlitteraturen virkelig ble interessante som kommersiell vare.

=== Kjente folkebøker ===
[[Fil:Volksbuch Magelone 1838-49.png|thumb|Historien om ''Die Schöne Magelone'' («Den skjønne Magelone») ble utgitt som hefte fem i en folkebokserie utgitt i [[Leipzig]] i Tyskland omkring 1840]]
* ''[[De gamle vises Eksempler]]''
* ''[[De syv vise Mestre]]'' (''Dolopathos'')
* ''[[Den skønne Magelona]]'' (''Historien om Ridder Peder med Sølvnøglen og den skønne Magelone'')
* ''[[Dværgekongen Laurin]]'' (''Den lille rosenhave eller Dværgen Lavrin'')
* ''[[Faust]]''
* ''[[Flores og Blanseflor]]''
* ''[[Fortunatus]]'' (''En lystig historie om Fortunatus's Pung og hans Ønskehat'')<ref>[http://www.nb.no/utlevering/nb/82c49edf758d0ee797882573ccab65fb#&struct=DIV206 ''Fortunatus'' i ''Danske Folkebøger 1''(1867)]</ref>
* ''[[Griseldis]]'' (''Tvende nyttelige og skjønne Historier, den første om Griseldis, den anden om en Doctors datter av Bononia'')<ref>[http://www.nb.no/utlevering/nb/82c49edf758d0ee797882573ccab65fb#&struct=DIV166 ''Griseldis'' i  i ''Danske Folkebøger 1''(1867)]</ref>
* ''[[Helena og Kong Edvard]]''
* ''[[Holger Danske]]''
* ''[[Jerusalems skomaker]]''
* ''[[Jesu barndomsbok]]''
* ''[[Josefs historie]]''
* ''[[Judas]]''
* ''[[Karl Magnus]]''
* ''[[Lucidarius]]'' (''Mæster Lucidarius'', trykt i Trondheim på 1700-tallet)
* ''[[Lykkens Tumleklode]]''
* ''[[Marcolfus]]''
* ''[[Melusina]]''
* ''[[Rævebogen]]''
* ''[[Sibyllæ Barndom]]''
* ''[[Uglspil]]''
* ''[[Uglspils Overmand]]'' (også kalt ''Robertus von Agerkål'')
* ''[[Vigoleis med Guldhjulet]]''
* ''[[Æsops fabler]]''

=== Norske folkebøker ===
Den eldste kjente norske folkebokutgivelsen er ''En tragoedisk historie om den ædle og tappre Tistrand, hertugens søn af Burgundien, og den skiønne Indiana, den store Mogul keiserens datter af Indien'' som kom i [[1775]].