Redigerer Folkebibliotek (avsnitt)

==Historikk==
[[Fil:Ulike aviser.jpg|thumb|Bibliotek tilbyr bøker, aviser, lydbøker, film, musikk, offentlig informasjon, internettadgang og et sosialt møterom]]
Ideen om at befolkningen skal ha gratis adgang til kunnskap og kultur er flere hundre år gammel, og har sine røtter i den amerikanske folkeopplysningstanken. De første norske institusjonene som kunne minne om bibliotek var allmueboksamlinger og leseselskaper på 1700-tallet, på 1800-tallet stilte ledende kulturpersonligheter som [[Henrik Wergeland]] og [[Eilert Sundt]] seg i spissen for biblioteker for folk i bygd og by. Det var først da den første generasjonen med bibliotekarer utdannet i USA kom tilbake til Norge på slutten av 1800-tallet at folkebibliotekene skjøt fart som fenomen. I spissen for etableringen av folkebibliotek sto [[Haakon Nyhuus]], som etter utdanning i USA, ble biblioteksjef på [[Deichman bibliotek|Deichmanske bibliotek]]. Han står som initiativtaker til mange av de viktigste bibliotekinstitusjonene i norsk bibliotekvesen, som bibliotekloven og [[Statens bibliotektilsyn]]. Norge fikk sin første biblioteklov i 1935. Med bibliotekloven av 1947 fikk man etablert prinsippet om at hver kommune skal ha sitt folkebibliotek.