Redigerer Folkeavstemning om brennevinsforbud (avsnitt)

==Forbudstiden i Norge==

Brennevinsforbud ble innført i Norge i august 1914, ved utbruddet av [[første verdenskrig]], og omfattet forbud mot å brygge [[øl]] og lage [[brennevin]] av [[korn]] og [[poteter]]. Det var opprinnelig begrunnet i forsyningssituasjonen under krigen, men [[avholdspolitisk]]e synspunkter kom stadig sterkere inn i bildet etter hvert som restriksjonene i de første krigsår ble lettet. Det endelige brennevinsforbud ble innført 1916 og varte til 1927, men ved krigens slutt i 1918 falt de rent krisemessige begrunnelser for brennevinsforbud bort. Den 5. og 6. oktober 1919 ble det holdt en rådgivende folkeavstemning over ''lovfestet varig forbud mot tilvirkning, innførsel og omsetning av brennevin og sterk (het) vin''. Omkring 2/3 av de stemmeberettigede avga stemmer, og 489 017 (61,6%) svarte ja, mens 304 673 stemte nei. Ved forbudsavstemningen 1919 ble det benyttet betegnelsene : ''Ja (for brennevinsforbud)'' og ''Nei (imot brennevinsforbud)''.

Det var imidlertid en stor forskjell på by og land i denne saken. I byene var det et klart [[Flertall (avstemning)|flertall]] mot forbudet (55,5 % mot), og på landsbygden en desto større støtte for forbudet (70,1 % for). Det er dermed grunn til å tro at [[avholdsbevegelsen]] hadde større oppslutning på landet enn i bybefolkningen.{{Trenger referanse}} I de enkelte [[fylke]]ne var det også stor variasjon.