Redigerer Folkeavstemning (avsnitt)

==Bindende og rådgivende folkeavstemninger==
Det skilles mellom bindende og rådgivende folkeavstemninger. I en bindende folkeavstemning avgjøres det politiske vedtaket som er ute til avstemning av et flertall i folkeavstemningen etter de reglene som gjelder for folkeavstemninger. En rådgivende folkeavstemning er et redskap for å gi velgerne en mulighet til å komme med sitt syn på et politisk spørsmål, selv om vedtaket endelig fattes av politikerne.

Normalt forventes det at politikerne følger det rådet de får i en rådgivende folkeavstemning. Et samlet [[Stortinget|Storting]] hadde et klart ja-flertall før folkeavstemningene om norsk medlemskap i EEC/EU i 1972 og 1994. Resultatet av begge avstemningene ble nei. Det finnes imidlertid eksempler på at politikere ikke har fulgt rådgivende folkeavstemninger. I [[1958]] stemte for eksempel et overveldende flertall av de svenske velgerne nei til [[Dagen H|høyrekjøring]], men [[Sveriges riksdag|Riksdagen]] valgte likevel å innføre høyrekjøring noen år senere. Heller ikke folkeavstemningen i [[1980]], der det ble et flertall for å avvikle [[kjernekraft|kjernekraften]] innen [[2010]], har blitt fulgt av Riksdagen. I 2020 ble kommunene Skedsmo, Fet og Sørum slått sammen til [[Lillestrøm]] av [[Erna Solbergs regjering|Solbergs regjering]] til tross for nei-flertall i rådgivende folkeavstemninger i de tre kommunene.