Redigerer Fluer (avsnitt)

== Utseende ==
Fluene har en kroppslengde fra 1&nbsp;mm til ca.&nbsp;60&nbsp;mm. Kroppen består av tre kroppsavsnitt, [[Hode (insekt)|hodet]], [[bakkropp]]en og [[Thorax (leddyr)|brystpartiet]]. Kroppen kan ha flere stive børster (seta), og noen arter er delvis hårkledde. Fargene kan være alt fra svart til lyst gul, ofte i brungule nyanser. Men også noen er metallisk farget, en farge som oppstår ved [[Farge#Strukturfarge|lysbrytning]].
=== Hodet ===
[[Fil:Head-diptera-muscoidfly.gif|thumb|260px|Hode av en høyere flue.]]

Børster og hår på hodet finnes hos de fleste fluer og det er flere markerte børster som alle har sine navn, etter plasseringen på hodet. Disse børstenes plassering, antall og retning har betydning ved artsbestemmelse av fluer.

'''Ocellar-trekanten''' er et trekantet, mer eller mindre markert område oppe på hodet. På den er det tre enkelt-øyne, ('''ocelli'''), ofte kalt [[medianøye]] eller [[medianøye|punktøyne]]. Det er også noen små hårbørster, som er framoverbøyd, kalt '''ocellar børster'''.
<br />'''De to postvertikalbørstene''' finnes øverst på hodet, like bak ''ocellar trekanten''. Det er utovervendte, parallelle (rett opp) eller kryssende om hverandre (innover bøyd).
<br />'''De to vertikalbørstene''' finnes øverst på hodet, på hver side, langs bakkanten, mellom den postvertikale børsten og fasettøyet.  
<br />'''Øynene''' er sammensatt og består av mange enkeltøyne, kalt fasetter eller [[fasettøye]]. De dekker vanligvis det meste av hodets sider. Hos hanner av noen arter, møtes fasettøynene på toppen av hodet, mens hunnene har adskilte øyne. Hos hanner av [[øyefluer]] dekker fasettøynene hele det halvkuleformede hodet, hos hunnene er det en smal pannestripe mellom dem. 
<br />'''Orbitalbørstene''' er plassert langs øynene. Det kan være flere slike på en rekke, som hos [[minérfluer]] og andre familier. Mens de kan helt mangle hos andre familier. De fleste fluer har tre punktøyne (ocelli) på en liten forhøyning i pannen. 
<br />'''Frontalsuturen''' er en spalteåpning som går i en «opp ned u-form», rett over antennefestene. I denne spalten har [[høyerestående fluer|høyere fluer]] en «ballong» som de blåser opp når de klekker. Dette er nødvendig eller i alle fall til god hjelp, for å komme seg ut av puppehylsteret og likeså opp av jorden. Mange arter har puppestadiet sitt like under jordoverflaten. 
<br />'''Antenner''' er festet midt foran på hodet, like over munnen. [[Antenne (insekt)|Antennene]] skiller fluer fra [[mygg]], ved at de har antenner med fire eller færre ledd. Mygg, har annerledes antenner, de er lange og leddene i ''postpedicelet'' (fra og med det tredje leddet) er tydelig adskilte, litt flate (skiveformede) men runde. Antall ledd varierer, men de er lett synlige som perler på en snor. <br />Alle fluer har tilsynelatende bare tre ledd i antennene, noe som kan være vanskelig å se uten en god lupe. Antennene har alltid to ledd (''scapus'' og ''pedicellus'') først, disse skiller seg ut fra resten av antennen. Deretter følger flere ledd (''postpedicel'' som i eldre litteratur kalles ''flagellum''), som kan variere svært mye. Hos fluene er disse leddene særpregete for hele gruppen.  Det første av disse er stort, mer eller mindre rundt eller avlangt, noe tykt, med en litt lang mangeleddet, tynn hårbørste (''arista'') festet litt foran eller på toppen. Leddene i hårbørsten er så små, at en vanligvis ikke regner de som separate ledd på antennen – en sier at – fluer har antenner med tre ledd, der det siste ledd har et langt, tynt hår som står ut fra siden. Antennen er nesten alltid kortere enn hodet, men hos den utdødde familien [[Zhangsolvidae]] kunne antennene bli opptil 1,6 ganger så lange som kroppen. Enkelte fluer har utvekster eller lange hår på antennene.  Særlig finnes dette hos hannene, og hjelper han å finne hunnen. Disse antennene er svært følsomme for lukt ([[feromon]]), og hannen kan følge et duftspor over lange avstander. 
<br />'''Clypeus''' er munnskjoldet.
<br />'''Munnen''' er hos høyere fluer normalt under hodet. Munndelene har vanligvis et puteformet organ, labellum, som brukes til å suge opp væske fra det fluen spiser. Noen ganger er munndelene trukket ut til et langt "nebb" eller sugesnabel, og mandiblene kan være omdanner til stiletter for å stikke byttet, for eksempel hos [[rovfluer]] (Asilidae). Noen arter er blodsugende fluer med munndeler beregnet på å stikke hull i hud.  
<br />'''Vibrissae''' eller kinnbørster er et par kraftige børster på «haken», ikke alle fluer har disse børstene.

=== Brystpartiet ===
[[Thorax (leddyr)|Brystpartiet]] består på ryggsiden av tre segmenter kalt ''prescutum'', ''scutum'' og ''[[scutellum]]''. En flues kropp består av hudplater, et [[ytre skjelett]], som holder kroppen sammen, omtrent som i en soldats rustning. Disse platene er ikke alltid like lett å se da overgangene mellom dem kan være lite synlig. De har navn etter plassering på kroppen. Ryggplater har navn som ender på "-''notum''", sideplater ender vanligvis på "-''pleuron''" og bukplater på "-''sternum''".
<br />'''Prescutum''' er lengst fram, like bak hodet. Her finnes hudplatene ''humeral callus'', ''meso pleuron'' og det første beinparet (1. coxa). Vingene er også plassert her, på siden av kroppen. 
<br />'''Scutum''' er ryggsiden på det midterste bryststykket. Her finnes hudplatene ''pteropleuron'', ''sternopleuron'' og her er det midterste beinparet festet (2. coxa). Svingkøllen (haltere) er plassert her, like bak vingen. 
<br />'''Scutellum''' er det bakerste brystsegmentet, et trekantet bakoverrettet stykke. Her finnes hudplatene ''mesoscutellum'', ''postscutellum'' og ''hypopleuron''.  Det bakerste beinparet er festet her (3. coxa).
<br />'''Børster''' på brystpartiet. Disse børsterekkene har navn, og er viktige i artsbestemmelsen. Navnet på børstene er ofte det samme som det latinske navnet på den delen av kroppen (hudplaten) børstene finnes på. Oppe på ryggsiden kan det være langsgående rekker med børster. Den miderste rekken heter ''akrostichale børster'', utenfor der ''dorsocentrale børster''. Langs kanten finnes mindre grupper med børster, foran noen ''posthumerale børster'', bakover, ''presuturale børster'', ''notopleurale børster'', ''alar børster'' og på [[scutellum]] finnes ofte ''scutellare børster''.

=== Vinger ===
'''Vingene''' er festet til det første (lengst fram) brystsegmentet. Fluer tilhører tovingene og har bare to [[vinge (insekt)|vinger]] i motsetning til de fleste andre insekter, som har to par vinger. På det miderste segmnetet er det to svingkøller der de andre insektene normalt har sine bakvinger. Disse svingkøllene fungerer som balanseorgan under flygingen.

Vingene kan være gjennomskinnelige, klare eller røykfargede, ha flekker og mønster. Noen arter har fine hår på vingeoverflaten. De primitive gruppene har tallrike vingeårer, hos mer avanserte fluer er årenettet redusert, man finner oftest en tre-greinet radialåre i vingens fremre del, en medialåre i midten som oftest er ugreinet, og en en- eller togreinet cubitalåre i vingens bakre del. Tverr-årer mellom disse årene avgrenser lukkede celler inne i vingen. Bak vingefestet, i «armhulen», sitter hos en del arter, noen vingeskjell (thoracalsquama). En del fluer har reduserte vinger eller er helt vingeløse.

=== Bein ===
'''Beina''', finnes med et par på hvert av de tre brystsegmentene, tilsammen blir det seks [[Bein (insekt)|bein]]. Beina brukes til å gå med, men også for å fange (holde) byttedyr, som hos [[dansefluer]] og andre. Utseendet kan variere mye, men de har de vanlige leddene. Hofter (coxa), hoftering (trochanter), låret (femur), leggen (tibia) og føttene (tarsi), som vanligvis består av fem ledd (tarser). Fotleddet nærmest leggen, kalles for «det første leddet» (basistarsus).

Det ytterste kalles gjerne et kloledd. Her er vanligvis et par klør (unguiculi), slik at de kan holde seg fast på [[klær]] og andre rue overflater. Disse kan være ubetydelige, små, eller kraftige med store haker, som hos [[lusfluer|lusfluene]]. Det er også to små puter (pulvilli) på det siste fotleddet, disse fungerer litt som sugekopper og har gjerne en noe «klissete» overflate og gjør at fluer kan holde seg fast på glatte overflater, som en vindusrute. Hos en delgruppe av fluene er det i tillegg en ekstra midtstilt «pute» (empodium) eller en «hårbørste» (arolium).

=== Bakkroppen ===
De fleste fluer har mellom fire og sju ledd i bakkroppen. I eller delvis utenfor de siste leddene på bakkroppen finnes forplantningsorganene. Hos hunner er de innvendig i kroppen, mens de hos hannen kan være store og lett synlige.

[[Fil:Insekt-bein.gif|left|thumb|Insektben.]]