Redigerer Flerfargetrykk (avsnitt)

== Trykking på hvitt papir ==
[[File:Brockhaus and Efron Encyclopedic Dictionary b34 834-3.jpg|upright|thumb|[[Litografi|Fargelitografi]] med ni trykkfarger. Skjematisk framstilling fra det russiske oppslagsverket ''Brockhaus-Efron'' (1890—1907)]]

For at vi skal se en farge på et papir, må vi bruke et [[subtraktivt fargesystem]]. Det er vanligvis et firefargetrykk etter en såkalt [[CMYK]]-standard med primærfargene [[turkis (farge)|turkis]] ('''C'''yan), [[Magenta (farge)|magenta]] ('''M'''agenta), [[gul]] ('''Y'''ellow) og [[svart]] ('''K'''ey). 

Det motsatte av CMYK er [[RGB]], et additivt fargesystem, basert på fargene [[rødt]] ('''R'''), [[grønt]] ('''G''') og [[blått]] ('''B'''). Dette er lys slik vi oppfatter det. Teknikken brukes i fjernsyn og dataskjermen, som er svart (uten lys) opprinnelig. Ved å tenne farget lys, kan vi oppfatte alle farger.  Fargeblandingen skjer i «luften». Den hvite fargen er lysblanding fra alle RGB fargene samtidig, det vil si rødt, grønt og blått. Eller med andre ord den hvite fargen vi oppfatter er en blanding av farget lys, en sammenslåingen av alle regnbuens farger. 

Når man jobber med farger på hvitt papir, så trekker du ulike farger fra den hvite. Når rød maling legges på et hvitt ark, skjer det at det eneste lyset som reflekteres er rødt lys. Eller slik vi ser det, den eneste fargen som reflekteres er rød farge. De andre fargene (blått og grønt) er trukket i fra, eller subtrahert. Derfor kalles det et subtraktivt fargesystem (subtrahere vil si «å trekke i fra»).