Redigerer Flann Sinna (avsnitt)

== Flann av Irland ==
[[Fil:Clonmacnois Cross of the Scriptures South West View 2003 09 02.jpg|thumb|right|''Cross of the Scriptures'' fra [[Clonmacnoise]], bestilt av Flann Sinna og oppført i perioden 909&ndash;916. {{byline|Andreas F. Borchert}}]]
Første gang Flann Sinna nevnes i de irske [[annal]]er er i [[Ulsterannalene]] i 877. Der står det «Donnchad sønn av Aedacán sønn av Conchobor, ble svikefullt drept av Flann sønn av Máel Sechnaill».<ref>AU 877.</ref> Donnchad var den regjerende kongen av Míde og overhode for det sørlige Uí Néill, og ved dette drapet overtok Flann herredømmet her. Da Áed Finliath så døde i 879 og tittelen konge av Tara gikk tilbake fra det nordlige til det sørlige Uí Néill, var det Flann Sinna som ble konge av Tara og overkonge av Irland.

Hans første initiativ for å få reell anerkjennelse av sitt herredømme var at han krevde gisler, det tradisjonelle tegnet på underkastelse, fra Laigin. I [[881]] ledet han en hær bestående av både irer og [[norrøn-gælere]] nordover, og angrep [[Armagh]], Irlands kirkelige (og kanskje også verdslige) maktsentrum i nord. Armagh sto tradisjonelt under beskyttelse av den nordlige greinen av Uí Néill. Det at han allierte seg med norrøn-gælere var ikke uvanlig for irske herskere. De senere tiders framstillinger har tegnet et ensidig bilde av de norrøne som [[viking]]er, fremmede som kom for å plyndre. I siste halvdel av [[800-tallet]] var flere norrøne bosetninger etablert på den irske øya, de norrøne var assimilert i en slik grad at også de fleste kilder kaller dem norrøn-gælere, og de spilte en aktiv rolle i irsk politikk som deltakere i skiftende allianser.

At alliansene skiftet fikk også Flann smertelig erfare, i [[887]] møtte han de norrøne<ref>AU 887, her omtalt som ''gall'' eller «fremmede»</ref> på slagmarken som motstandere, og led et knusende nederlag. Blant de drepte på Flanns side var ''Áed mac Conchobair'',  Konge av Connachta og en viktig alliert, og flere [[geistlig]]e, blant andre både [[Biskop]]en og [[abbed]]en av [[Kildare]]. At geistlige opptrer i tapslistene etter slag i tidlig middelalder i Irland er ikke uvanlig. Det tyder på at skillet mellom det åndelige og verdslige regiment ikke var særlig skarpt, og at de irske munker som i populære fortellinger skildres som forsvarsløse ofre for vikingenes herjinger kanskje ikke var så forsvarsløse likevel.

De norrønes seier fikk ikke store følger, det var splittelse og rivalisering både innad de norrøne og de irske ættene. Samme året forteller annalene at Sigfrith Ivarson, konge av [[Dublin]], blir drept av en slektning. Året etter angrep styrker fra den nordlige Uí Néill under ledelse av Áed Finliaths sønn [[Domnall mac Áeda|Domnall]] Flanns områder rundt Míde.

I begynnelsen av [[890-årene]] var det hendelser i [[England]] som sannsynligvis også påvirket situasjonen i Irland. [[Alfred den store]] beseiret [[danene]], og satte med den en foreløpig stopper for videre norrøn ekspansjon i Sør-England. I hvor stor grad den norrøne virksomheten i England, [[Skottland]] og Irland var koordinert er omdiskutert. Det er likevel påfallende at de irske annalene i [[892]] først rapporterer om de norrønes nederlag for sakserne (i.e. Alfred), og i neste innførsel beskriver splittelse mellom de norrøne i Dublin. Ifølge annalene blir de spilttet i to fraksjoner, en som følger «Ivarsønnen» og en som følger Sigfrith Jarl. (Om denne Ivarsønnen er Øystein eller Harald er ikke sikkert.) Harald Ivarsson ble drept i [[897]], og i [[901]] falt et åpenbart svekket Dublin for et koordinert angrep fra [[Brega]] og Laigin, og ''hedningene ble drevet fra Dublin''. Det skulle ikke bli noe norrønt nærvær av betydning i Dublin før etter Flann Sinnas regjeringstid, da de under [[Sigtrygg Caech]] igjen tok kontroll over Dublin i [[917]]). Flann Sinnas navn blir ikke nevnt i sammenheng med erobringen av Dublin. Det tyder på at dette skjedde mer som følge av en lokal allianse mellom Laigin og Brega, og ikke at «et samlet Irland som frigjorde seg fra de fremmedes undertrykkelse» slik noen senere historikere framstiller det.

I [[901]] ble Flanns sønn ''Máel Ruanaid'' drept, sannsynligvis ble han brent inne sammen med flere andre av ''Luigni''-klanen fra Connachta. Máel Ruanaid blir i forbindelse med dette omtalt i annalene som «Irlands kongelige arving» (''rigdomna n-Erenn'').<ref>AU 901.1</ref>

Flanns sønn Donnchad gjør tydeligvis opprør mot faren i [[904]]. Annalene forteller at Flann vanhelliger oratoriet i [[Kells abbedi|abbediet Kells]] for å få tak i ham, og at mange rundt ham blir halshugd.<ref>AU 904.2</ref> Det kan se ut som om Donnchad etter et feilslått opprør hadde søkt tilflukt i dette klosteret.

I [[905]] gjorde Flann Sinna en eksepdisjon mot den nye kongen i [[Osraige]], ''Cellach mac Cerbaill'', som hadde etterfulgt sin bror Diarmait. Året etter herjet Flann i Mumu. ''Cormac mac Cuilennáin'', fra [[Eóganachta]] i Caisil, slo imidlertid tilbake og plyndret selv Laigin og Connachta, og Flann måtte trekke seg tilbake.

Et avgjørende slag mellom Flann og hans sørlige rivaler sto [[13. september]] [[908]] ved [[Ballymena]] (i dagens grevskap [[Carlow (grevskap)|Carlow]]. I allianse med [[Cathal mac Conchobair]], kongen av Connachta, beseiret Flann styrkene fra de sørlgie kongedømmene, og både Cormac av Mumu og Cerball av Osraige ble drept. I [[910]] vant han seier over [[Breifne]].

Flann Sinna hadde et tilsynelatende godt grep om landet nå, og det har vært spekulert om Irland noen gang var så nær å bli samlet under én konge, med arvelig suksesjon, som på slutten av Flann Sinnas regjeringstid. Det kan se ut som om Flanns sønn Óengus var utsett som hans etterfølger, både som konge i Mide og overkonge. Det ville i så fall ha brutt alterneringem mellom det nordlige og sørlige Uí Néill som hadde vært skikken i over hundre år.

I desember [[914]] sto et slag mellom [[Niall Glúndub]], Flanns svigersønn og leder for [[Cenél nEogain]], og Flanns sønn Óengus. Foranledningen er ikke kjent. Óengus ble hardt såret i slaget, og døde [[7. februar]] [[915]]. Resultatet av dette var at Flanns øvrige sønner gjorde opprør mot ham, og Flann måtte få hjelp fra Niall for å beholde makten. Niall tvang også fram en våpenhvile mellom Flann og Brega. Niall ble nå akseptert som Flanns etterfølger, og de facto hadde han nok overherredømmet allerede fra [[915]]. Formelt ble han konge av Tara og overkonge i [[916]], etter Flanns død.

Flann Sinna døde [[25. mai]] [[916]], ved [[Mullingar]] i grevskapet [[Westmeath (grevskap)|Westmeath]]. Han ble sannsynligvis grvalagt ved [[Clonmacnoise]]. Han var overkonge i Irland i 36 år, seks måneder og fem dager.