Redigerer Flåt nikkelgruve (avsnitt)

== Historikk ==

===Sammendrag ===
[[Nikkel]] var lenge et [[metall]] som menneskene gjorde lite bruk av. Men takket være den [[industrielle revolusjon]] ble det gjort stadig nye oppdagelser og oppfinnelser. Nikkel viste seg å ha gunstige egenskaper i bestemte anvendelser. Det førte til at etterspørselen etter nikkel økte kraftig i løpet av 1800-tallet.

Nikkelmalm i Norge ble først oppdaget i [[Ringerike]] i 1837 og i 1848 ble Ringerike nikkelverk<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ringerike_Nikkelverk|tittel=Ringerike Nikkelverk|besøksdato=2021-03-04|verk= lokalhistoriewiki.no}}</ref> åpnet. Men letingen foregikk fortsatt gjennom hele landet, og i 1857 ble det oppdaget nikkel på [[Evje]], i det som opprinnelig ble ansett til å være [[kobbermalm]].

I 1872 ble Flåt nikkelgruve startet, et eventyr med gode og dårlige tider, som endte i 1946 da gruva ble vurdert til å ikke lenger være lønnsomt.

I en lengre periode var dette [[Europa]]s største nikkelgruve, og på 1880-tallet i en kort periode [[verden]]s største (Berg 2016). Det ble tatt ut 2,8 million tonn malm, og det ble produsert {{formatnum:20000}} tonn nikkel, {{formatnum:14500}} tonn [[kobber]] og {{formatnum:2400}} tonn [[kobolt]], samt ukjente mengder [[gull]], [[sølv]], [[sink]], [[platina]] og [[palladium]].

=== Oppdagelsen av nikkelmalm ===
Akkurat når malmen på Mykleåsen ble oppdaget er ikke kjent, men det er ikke usannsynlig at det var kjent i mange hundre år at det fantes malm på Mykleåsen, om lag fire kilometer nord-øst-øst for Evje sentrum.

Det var omkring 1845 at Setesdalen Kobberverk drev forekomsten noen år, men det var svært vanskelig å få ut kobberet, og selskapet gikk konkurs i løpet av kort tid.

Etter at det hadde blitt oppdaget [[nikkel]] i det som tidligere hadde vært kobbergruver på [[Ringerike]], begynte man å se ut etter liknende forekomster ellers i landet. Det ble lagt merke til at nikkel ofte fantes i [[kobbermalm]] i sammenheng med den mørk bergarten [[amfibolitt]], meta[[dioritt]] med mer. Den samme type forekomst fantes på Mykleåsen.

I 1857 kunngjorde [[bergmester]] Lammers<ref>{{Kilde www|url= https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Amund_Lammers|tittel=Amund Lammers|besøksdato=2021-03-04|verk= lokalhistoriewiki.no}}</ref> at det fantes nikkel i [[kobbermalm]]en på Mykleåsen. Det fikk drivkreftene ved [[Ringerike]] Nikkelverk til å bli interessert, og i 1869 ble det satt i gang prøvedrift på Mykleåsen og noen steder i [[Iveland]].

=== Første driftsperiode 1872-1894 ===

Interesseselskapet Evje Nikkelverk ble grunnlagt i 1872 og [[gruvedrift]]en i Flåt nikkelgruve på Mykleåsen startet samme år.

I 1873 ble det bygd et [[smelteverk]] ved Fennefossen, like utenfor [[Evje]] sentrum. Her ble det produsert et mellomprodukt – nikkelmatte – som til å begynne med ble fraktet til [[Kristiansand]] med hesteskyss og [[dampbåt]]. Nikkelmatte inneholdt ved siden av [[nikkel]] også [[kobber]], [[kobolt]], [[sølv]], [[sink]], [[gull]], [[platina]] og [[palladium]].

Verdien av de fire edelmetaller er fortsatt hemmelig, men det ble sagt at bare gullet alene var nok til å betale lønningen til alle arbeidere gjennom hele gruvas levetid. (Monen, muntlig kom.)

Fra 1884 til 1894 ble Flåt nikkelgruve drevet av det [[britisk]]e selskapet H.H. Vivian & Co. Ltd, som raffinerte den produserte nikkelmalmen i eget anlegg i [[Wales]]. På grunn av dårlig lønnsomhet ble driften avviklet i 1894.

=== Andre driftsperiode 1899-1920 ===

Da i 1896 [[Setesdalsbanen]] ble åpnet, ble transportkostnadene såpass redusert at det ble aktuelt med ny drift. I 1899 ble A/S Evje Nikkelverk grunnlagt. De foretok en grundig omorganisering av selskapet i 1908 og gjennomførte viktige forbedringer ved gruva, og nå kom produksjonen ordentlig i gang.

I 1909 ble det bygd elektrisk kraftstasjon i Fennefossen. I 1910 ble det bygd [[taubane]] mellom [[smelteverk]]et og Flåt nikkelgruve. Samtidig ble det bygd et raffineringsverk i [[Kristiansand]]. Det ble nå også smeltet [[malm]] fra andre nikkelgruver. I 1917 ble det anlagt et [[flotasjon]]sverk på Mykleåsen. I 1920 ble det stans i gruvedriften på grunn av krisen som fulgte etter slutten av [[første verdenskrig]].

=== Tredje driftsperiode 1927-1946 ===

Gruva ble gjenåpnet i 1927 av selskapet Raffineringsverket A/S, som i 1929 ble solgt videre til det kanadiske selskap [[Falconbridge]] Nickel Mine Ltd. De utvidet flotasjonsanlegget og gjennomførte en rekke utbedringer i gruva og ved [[smelteverk]]et. Gruvedriften pågikk gjennom hele [[andre verdenskrig]], men i 1946 ble det slått fast at forekomsten for det meste var tømt. Gruva ble stengt og hele anlegget, både på Mykleåsen og ved Fennefossen ble revet og til dels brent ned.

=== 2000-tallet ===
Da lokal [[entreprenør]] og sprengningsmester Reidar Kjetså ble pensjonist, syntes han at det var interessant å gjøre Flåt nikkelgruve tilgjengelig for offentligheten. Han og hans sønn Åsle jobbet på [[dugnad]] for å ruste opp øverste delen av den gamle gruve, fjernet farlig fjell, og installerte trapper, gulv og lys.

Gruva ble åpnet 3. september 2005 av daværende [[næringsminister]] [[Børge Brende]]. Hver sesong inntil 2012 ble gruva besøkt av mange norske og utenlandske gjester. Det var lite økonomi i prosjektet, og Reidar Kjetså var nødt å stenge gruva etter 2012-sesongen. I 2014 bestemte [[Evje og Hornnes kommune]] at det skulle bli for dyrt å gjenåpne gruva, og da ble den stengt for godt.