Redigerer Flå (Melhus) (avsnitt)

==Historie==
[[Flå kirke (Melhus)|Flå kirke]] er bygget i 1794.

Fra opprettelsen i 1837 var Flå og [[Hølonda]] en del av Melhus kommune. Hølondingene fikk sin egen kommune i 1859. Allerede da begynte flåbyggene å ta opp spørsmålet om også de skulle få sitt eget herred. Men de manglet nok stemmeberettigede menn til at dette kunne realiseres. Kravet for å bli eget herred var 50 mann med stemmerett. For å få stemmerett måtte en være eier av matrikulert jord eller ha ei viss inntekt. Flå hadde bare vel 30 jordeiere. [[Erik Andersen Kirkflaa|Erik Kirkflaa]] bestemte seg for å omgå loven, og solgte i 1879 18 parseller fra ei myr han eide, Botnmyra, hver på 1 kvadratalen og solgte disse til 18 personer i Flå (hver på 1 øre skyld).  Dermed var de kvalifisert til å få stemmerett, og 14. juni vedtok Melhus herredsstyre å godta at Flå kunne bli et eget herred: «Herredsstyrelsen har intet at indvende mot at Flaa Sogn udskilles fra Melhus og danner et særskilt Herred.» [[Myrmenn]]ene fra Flå ble et kjent begrep i samtiden.<ref>{{kilde www |url=https://digitaltmuseum.no/011085443531/myrmennene-fra-fla |tittel=Myrmennene fra Flå |utgiver=digitaltmuseum.no |besøksdato=3. juni 2022}}</ref>

Kommunen Flå hadde 614 innbyggere ved opprettelsen. Kommunesenteret lå på [[Ler]], som var kommunens eneste tettsted og den ene av tre kretser. De øvrige kretser var Bolland og Dahl.

Kirkflaa ble bygdas første ordfører. Han var ordfører i 15 år, inntil sin død. Medlemmene fra Flå i Melhus kommunestyre den gang var John Borten, Erik A. Kirkflå, Lars Reitan og Lars Busklein.

Status som herred varte til 31. desember 1963. 1. januar 1964 ble Flå, [[Horg]], [[Hølonda]], Melhus og Langørgengårdene i [[Buvik]] slått sammen til den nye kommunen Melhus. Flå hadde 843 innbyggere på dette tidspunktet.

===«Fantejakt»===
Den mest omtalte «fantejakta» fant sted i Flå i Gauldalen i 1907. Bakgrunnen var at jentungen Gudrun Klausen fra Oslo var forsvunnet på uforklarlig vis den 7. juni. Letingen pågikk over hele Norge. Den synske gutten Johan Fløttum, som kom fra Gauldal, mente at jenta hadde blitt kidnappet av et taterfølge og var gjemt i en berghule i Flå. Det ble også satt ut rykter om at lokale tatere var med på kidnappingen. Dermed startet en regelrett klappjakt på tatere i regionen. Berghulen der det ble påstått at taterne gjemte seg, ble sprengt med dynamitt uten at man fant noe. På det meste var over {{formatnum:1000}} mann med på denne jakten, som foregikk i mange måneder.

Først 12. desember kom sannheten for dagen da et barnelik ble funnet i en kloakkum i Kristiania (Oslo). Seks år gamle Gudrun hadde sannsynligvis falt ned i kummen under lek i hovedstaden, og hadde ikke klart å komme seg opp igjen. Levningene funnet ved en tilfeldighet.