Redigerer Fjordsjø (avsnitt)

==Endringer etter istiden==
[[File:Sandvinvatnet - no-nb digifoto 20160405 00031 bldsa FAalb 12 panorama 03 (cropped).jpg|thumb|left|upright=1.3|[[Sandvinvatnet]] med utløpet gjennom eidet ved gården Sandvin og tettstedet [[Odda]].]]
Noen av disse innsjøene var saltvannsfjorder etter istiden, men ble avskåret fra havet på grunn av [[landheving]]en.<ref>{{Cite web|url = http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6|title = Fjord|date = |access-date = 30. januar 2016|website = |publisher = Norwegian Biodiversity Information Centre|last = |first = |url-status = dead|archiveurl = https://web.archive.org/web/20160203130343/http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6|archivedate = 3. februar 2016|df = |tittel = Arkivert kopi|besøksdato = 30. januar 2016|arkivurl = https://web.archive.org/web/20160203130343/http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6|arkivdato = 3. februar 2016|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-12-24 |arkiv-dato=2016-02-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160203130343/http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6 |url-status=yes }}</ref> På slutten av istiden var Østlandet omkring 200 meter lavere enn i dag, såkalte marine grense. Da isdekket trakk seg tilbake fylte havet daler og lavland, og blant annet 
[[Tyrifjorden]] var deler av havet. Drammensdalen var en smale fjord. I vikingtiden var [[Drammensfjorden]] fortsatt 4-5 meter høyere enn i dag og nådde trolig så langt som [[Hokksund]], mens deler av den nåværende [[Drammen]] var under vann.<ref>{{cite book|title = Fra fangstmann til viking|last= Johansen|first= Øystein Klock|publisher= Øvre Eiker kommune|year= 1994|location= Hokksund}}</ref> Drammensfjorden var like etter istiden forbundet med [[Holsfjorden (Hole og Lier)|Holsfjorden]] via [[Lierdalen]] slik at [[Finnemarka]] en periode var helt innringet av fjorder.<ref name="Dokken" /> Ved [[Notodden]] sto havet 150 meter høyere enn i dag. Havet strakte seg som en fjord gjennom [[Heddalsvatnet]] helt til [[Hjartdal]]. Landhevingen skilte etter hvert Heddalsvatnet fra havet og gjorde det om til ferskvann omkring 1500 år f.Kr..<ref>''Telemark.'' Oslo: Gyldendal. 1975. {{ISBN|8205068445}}.</ref><ref>''Norge sett fra luften''. Oslo: Det Beste. 1980. {{ISBN|8270100935}}.</ref><ref>Mikkelsen, Egil (1989). ''Fra jeger til bonde: utviklingen av jordbrukssamfunn i Telemark i steinalder og bronsealder.'' Oslo: Universitetets oldsaksamling. {{ISBN|8271810790}}.</ref> Ved [[Minnesund]] er den marine grense på 192 meter, men det er liten marin påvirkning i Mjøsa fordi isfronten ved Minnesund trolig sperret for havet i form av «Romeriksfjorden». Da mjøsbassenget var isfritt hadde landet steget så mye at havets strandlinje lå lavere enn Mjøsa.<ref>[http://www.ngu.no/nyheter/hvorfor-fins-det-ikke-marine-avsetninger-oppover-langs-mj%C3%B8sa {{Wayback|url=http://www.ngu.no/nyheter/hvorfor-fins-det-ikke-marine-avsetninger-oppover-langs-mj%C3%B8sa |date=20180818150629 }}  Hvorfor fins det ikke marine avsetninger oppover langs Mjøsa? Ngu.no [[Norges geologiske undersøkelse]]</ref> Før siste istid gikk trolig [[Nordfjord]]en til [[Grodås]]. På slutten av siste istid ([[yngre dryas]]) rykket isbreen frem og gikk trolig til Nordfjord til vestenden (utløpet) av [[Hornindalsvatnet]] og bygget opp en stor breelveslette av grus (israndavsetninger) ved Nor omkring 15 meter over daværende havnivå (nå 55 meter). Mot det nåværende [[Nordfjordeid]] ble det avsatt tykke lag av leire under daværende havnivå.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Tveit, Olav Jakob | utgivelsesår = 1998 | tittel = Indre Nordfjord | isbn = 8252031609 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Lunde | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081804004 | side = }}</ref><ref name="JN95">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Indre Nordfjord: geologi og landskap | utgivelsessted = Oppstryn | forlag = Jostedalsbreen nasjonalparksenter | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062438200 | side = }}</ref>

[[Mofjorden]] i Hordaland er eksempel på en fjord som har blitt til i historisk tid. Ved en flom i 1743 grov elven mellom Movatnet og Romarheimsfjorden seg gjennom eidet slik at sjøvannet ved flo trengte inn i den tidligere innsjøen og skapte Mofjorden.<ref>''Bygdebok for Modalen og Eksingedalen.'' Bind 2. Sogenemnda, 1990.</ref>