Redigerer Fjord (avsnitt)

== Fjordens geologiske opprinnelse ==
[[File:Fjord no text.jpg|thumb|Skisse av lengderetning av fjord som graves ut av isbre.]]
[[Fil:Lysefjorden air.jpg|thumb|Utsikt over Lysefjorden mot Vest{{Byline|Snorre E Johnsen}}]]
Det er bred enighet om at ekte fjorder som Hardangerfjorden i hovedsak har blitt skapt av isbreers erosjon av berggrunnen.<ref name=":1" /> Fjordens karakteristiske [[geomorfologi|morfologi]] har blitt dannet gjennom avsmeltningen fra isbretunger som har ligget i direkte kontakt med større vann, ofte havet. I takt med at isen smeltet, ble det avsatt [[sediment]]er foran iskanten og den typiske [[Terskel (geologi)| fjordterskelen]] ble dannet. På grunn av fjordens morfologi og vannets [[Sjøvann|saltvannsinnhold]] kan mange dyr som egentlig lever på dypere vann, klare å leve i den grunnere fjorden.

En fjord er således et undersjøisk dalføre. Typisk for denne landskapsformen er at den har et U-formet tverrsnitt. Dette skyldes at fjorden en gang i tiden ble gravd ut av en brearm fra en [[isbre]] under siste eller tidligere istider. Foran brearmen ble det avsatt en [[endemorene]] av grus og sand som dannet en undersjøisk barriere, gjerne kalt «fjordterskler» eller «ra». 

Denne grunne terskelen i fjordmunningen gjør at fjordene er roligere enn det åpne havet, og fjordene er dermed ofte naturlige [[havn]]er. Ulempen med fjordterskelen er den hindrer utskiftningen av [[vann]], noe som gjør at for eksempel [[forurensning]] ofte blir værende i fjorden i lang tid. Det er derfor viktig at [[Kloakk (avfallsprodukt)|kloakk]] og annen forurensning ikke slippes ut i fjorder. Sidefjorder og fjorder med ekstra trangt og grunt innløp ([[poll]]er) er ekstra sårbare og kan få [[bunnvannsforgiftning]] selv uten menneskelig påvirkning.

Sidefjorder danner ofte undersjøiske [[hengedal|hengende daler]] til hovedfjorden. For eksempel er [[Fjærlandsfjorden]]s munning vel 400 meter dyp mens Sognefjordens hoveløp er nær 1200 meter dyp like utenfor munning.<ref>Nesje, A., & Whillans, I. M. (1994). Erosion of Sognefjord, Norway. ''Geomorphology'', 9(1), 33-45.</ref> [[Granvinsfjorden]] har en bunn omkring 200 meters dybde og bunnen faller ved munningen bratt ned til Hardangerfjordens bunn slik at Granvinsfjorden danner en [[hengende dal]] under vann.<ref name=":1">Holtedahl, H. (1967). Notes on the formation of fjords and fjord-valleys. ''Geografiska Annaler. Series A. Physical Geography,'' 49(2/4): 188-203.</ref>

De lengste fjorder i verden er:
#[[Scoresbysundet]] på [[Grønland]] (350 km) 
#[[Sognefjorden]] i [[Norge]] (204 km) 
# [[Independencefjorden]] på Grønland (200 km)
#[[Kangerlussuaqfjorden]] på Grønland (190 km)
#[[Hardangerfjorden]] i Norge (179 km)
#[[Dean Channel]] i [[Canada]] (170 km)
#[[Puget Sound]] i [[USA]] (150 km)

===Fjordsjøer===
{{utdypende|Fjordsjø}}
[[File:08.08.21_EIDFJORD_TOP7.jpg|thumb|[[Eidfjord]] i Hardanger med terrassen (Hæreid) på elvens høyre bredd. Elven kommer fra [[Eidfjordvatnet]] utenfor bildet til høyre. Den relativt grunne [[Simadalsfjorden]] rett frem.]]
[[File:Mostraum.jpg|thumb|[[Mofjorden]] (til venstre) er forbundet med Romarheimasfjorden (til høyre) over en grunn terskel i det smale sundet Mostraumen. Mofjorden var opprinnelig en innsjø til elven grov seg ned så dypt i eidet at sjøvann trengte inn. Senere ble Mostraumen sprengt ut og mudret for å gi plass til større båter.]]
I forlengelse av fjordene finnes ofte fjordsjøer, innsjøer adskilt fra fjorden av bergterskler, isfrontdelta og morener i kombinasjon. Slik delta ble dannet da isfronten sto stille en lengre periode i forbindelse med avsmelting av iskappen. Isfrontdeltaer kan være like høye som havnivået var den gangen og kan danne høye moer i landskapet særlig der elven har skåret seg gjennom deltaet.<ref name="Dokken">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 |forfatter=Dokken, Øyvind mfl| tittel = Geografi: landskap, ressursar, menneske, miljø | isbn = 8202173078 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005045 | side = }} </ref> Slik terrasser av sand og grus er avsatt mange steder i Norge og er viktig kilder til byggematerialer for bygninger og infrastruktur. De største avsetningene finnes på Østlandet: [[Eggemoen]] (ved Hønefoss) og [[Gardermoen]] (Akershus) er de største i Norge målt i volum.<ref>Ramberg, I. B. (Ed.). (2008). ''The making of a land: geology of Norway''. Geological Society of London.</ref> Dette er tydelig blant i [[Eidfjord]] der elven [[Eio]] har skåret seg gjennom et løsmassene og etterlatt en høytliggende terrasse, derav navnet [[Hæreid]], om lag 110 meter over omgivelsene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hæreid - geologi|avis=Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Hordaland|url=http://grind.no/hardanger/eidfjord/haereid-geologi|besøksdato=2018-05-19|etternavn=Dahl|fornavn=Svein Olaf|dato=2015-09-06|side=|språk=nn|sitat=}}</ref> På Østlandet er det flere langstrakte fjordsjøer, for eksempel [[Randsfjorden]] og [[Mjøsa]], som geologisk er del av de lange U-formede dalene som [[Gudbrandsdalen]].<ref name="Dokken" /> 

Noen av disse innsjøene var saltvannsfjorder etter istiden, men avskåret fra havet på grunn av [[landheving]]en.<ref>{{Cite web|url = http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6|title = Fjord|date = |access-date = 30. januar 2016|website = |publisher = Norwegian Biodiversity Information Centre|last = |first = |url-status = dead|archiveurl = https://web.archive.org/web/20160203130343/http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6|archivedate = 3. februar 2016|df = |tittel = Arkivert kopi|besøksdato = 30. januar 2016|arkivurl = https://web.archive.org/web/20160203130343/http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6|arkivdato = 3. februar 2016|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-05-19 |arkiv-dato=2016-02-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160203130343/http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6 |url-status=yes }}</ref> På slutten av istiden var Østlandet omrking 200 meter enn i dag, såkalte marine grense. Da isdekket trakk seg tilbake fylte havet daler og lavland, og blant annet 
[[Tyrifjorden]] var deler av havet. Drammensdalen var en smale fjord. I vikingtiden var [[Drammensfjorden]] fortsatt 4-5 meter høyere enn i dag og nådde trolig så langt som [[Hokksund]], mens deler av den nåværende [[Drammen]] var under vann.<ref>{{cite book|title = Fra fangstmann til viking|last= Johansen|first= Øystein Klock|publisher= Øvre Eiker kommune|year= 1994|location= Hokksund}}</ref> Drammensfjorden var like etter istiden forbundet med [[Holsfjorden (Hole og Lier)|Holsfjorden]] via [[Lierdalen]] slik at [[Finnemarka]] en periode var helt innringet av fjorder.<ref name="Dokken" /> Ved [[Notodden]] sto havet 150 meter høyere enn i dag. Havet strakte seg som en fjord gjennom [[Heddalsvatnet]] helt til [[Hjartdal]]. Landhevingen skilte etter hvert Heddalsvatnet fra havet og gjorde det om til ferskvann omkring 1500 år f.Kr..<ref>''Telemark.'' Oslo: Gyldendal. 1975. {{ISBN|8205068445}}.</ref><ref>''Norge sett fra luften''. Oslo: Det Beste. 1980. {{ISBN|8270100935}}.</ref><ref>Mikkelsen, Egil (1989). ''Fra jeger til bonde: utviklingen av jordbrukssamfunn i Telemark i steinalder og bronsealder.'' Oslo: Universitetets oldsaksamling. {{ISBN|8271810790}}.</ref> Ved [[Minnesund]] er den marine grense på 192 meter, men det er liten marin påvirkning i Mjøsa fordi isfronten ved Minnesund trolig sperret for havet i form av «Romeriksfjorden». Da mjøsbassenget var isfritt hadde landet steget så mye at havets strandlinje lå lavere enn Mjøsa.<ref>[http://www.ngu.no/nyheter/hvorfor-fins-det-ikke-marine-avsetninger-oppover-langs-mj%C3%B8sa {{Wayback|url=http://www.ngu.no/nyheter/hvorfor-fins-det-ikke-marine-avsetninger-oppover-langs-mj%C3%B8sa |date=20180818150629 }}  Hvorfor fins det ikke marine avsetninger oppover langs Mjøsa? Ngu.no [[Norges geologiske undersøkelse]]</ref> 

[[Mofjorden]] i Hordaland er eksempel på en fjord som har blitt til i historisk tid. Ved en flom i 1743 grov elven mellom Movatnet og Romarheimsfjorden seg gjennom eidet slik at sjøvannet ved flo trengte inn i den tidligere innsjøen og skapte Mofjorden.<ref>''Bygdebok for Modalen og Eksingedalen.'' Bind 2. Sogenemnda, 1990.</ref>

[[Salvatnet]] ligger bare 9 meter over havet og ble skilt fra havet omkring 1000 år [[f.Kr.]]. I den dypeste delen (under 400 meter) av innsjøen er 2,9 % salt (mot 3,5 % i gjennomsnittlig [[sjøvann]]) og dette saltvannet antas å ha blitt værende siden Salvatnet var en fjord med saltvann. I de dypeste lagene er innsjøen uten oksygen i vannet. Grensen mellom ''monimolimnion'' (dype oksygenfattig og salte lag) og ''miksolimnion'' er skarp.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Salsvatn, a lake with old sea water|publikasjon=Schweizerische Zeitschrift für Hydrologie|doi=10.1007/BF02502922|url=https://doi.org/10.1007/BF02502922|dato=1973-09-01|fornavn=Anders|etternavn=Bøyum|serie=2|språk=en|bind=35|sider=262–277|issn=1420-9055|besøksdato=2022-10-19}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Østrem, Gunnar | utgivelsesår = 1984 | tittel = Dybdekart over norske innsjøer: et utvalg innsjøkart utarbeidet ved Hydrologisk avdeling | isbn = 8255403922 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101506073 | side = }}</ref>