Redigerer Fiskerkatt (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:Prionailurus viverrinus 01.jpg|miniatyr|venstre|Fiskerkatt (Cincinnati Zoo).]]
[[Fil:Fishing Cat Pessac zoo.jpg|miniatyr|venstre|Fiskerkatt (Pessac Zoo).]]
=== Beskrivelse ===
Fiskerkatt er en mellomstor og massiv, heller kortlemmet katt, men den største blant de asiatiske flekkede småkattene. Hannene blir betydelig tyngre enn hunnene. Kroppslengden utgjør typisk 65–115 cm; hertil kommer halen med cirka 24–40 cm.<ref name="Castelló (2020)"/> Hanner veier typisk 8,5–16 kg, mens hunner gjerne veier 5,1–7 kg.<ref name="Castelló (2020)"/> Lite skiller de to underartene, annet enn at rasen ''rhizophoreus'' på [[Java]] har mindre skalle.<ref name="Castelló (2020)"/> Denne underarten har imidlertid ikke blitt observert på lang tid. Mer forskning anses dessuten som nødvendig for å klargjøre den geografiske variasjonen til arten.<ref name="Castelló (2020)"/>

De største eksemplarene er kjent fra [[India]]. Hodet er stort og snutpartiet kraftig og relativt langt, øyne ganske tettsittende, ørene relativt små, avrunda og bredt ansatt, og labbene er ganske store. Arten er en ypperlig svømmer og har delvis svømmehud mellom tærne, som er utrustet med delvis inntrekkbare [[klør]]. Pelsen er brungrå til olivengrå med svarte prikk-lignende markeringer, og halen er relativ kort og har halvmåne-lignende sorte markeringer, og ansiktet og skalletaket har typiske «tabby-markeringer». Nesebrusken er lys. Ørene har sort bakside med en sentral hvit flekk.<ref name="Castelló (2020)"/>

=== Utbredelse ===
Arten er utbredt i [[skog]]kledde [[Tropisk regnskog|tropisk]]e og [[subtropisk]]e regioner i [[Sørasia|Sør-]] og [[Sørøstasia]]. Utbredelsesområdet, som er sterkt fragmentert og dessuten innsnevret de siste tiår, utgjør omkring en million kvadratkilometer og strekker seg fra sørlige og østre deler av India og over det sørøstasiatiske fastlandet til [[Sri Lanka]], [[Sumatra]] og [[Java (øy)|Java]]. Den fantes langs [[Indus]], men er trolig utryddet her.<ref name="Mukherjee et al. (2016)"/>

Fiskerkatten trives i [[jungel]] med vannrike [[våtmarksområder]], [[mangrove]]sumper, [[innsjø]]er og sakteflytende [[elv]]er osv., men den unngår hurtigflytende [[flod]]er og [[bekk]]er, samt [[jordbruk]]sområder med [[kunstig vanning]]. Arten er mest vanlig i høyder under 150 [[moh]], men på [[Sri Lanka]] og i [[Himalaya]] kan den opptre opp til cirka {{formatnum:1800 [[moh]]}}.<ref name="Castelló (2020)"/>

=== Atferd ===
Fiskerkattens ernæring og jaktmetoder er omdiskutert, både blant forskerne og blant lokalbefolkningen der den er vanlig. Dette skyldes dels individuelle variasjoner, dels en viss tendens hos enkelte til å overdrive rovdyrenes skadevirkninger (også kjent fra norsk rovdyrdebatt).

Primærføden er [[fisk]], men den jakter og eter også [[frosk]]er, [[slanger]], [[vanninsekter]], [[krabbe]]r, [[Krepsdyr|kreps]] og [[mollusker]]. Den tar også [[vannfugler]] og landlevende små [[pattedyr]], som [[mus]]. Den kan også ta mellomstore pattedyr, som [[hund]]er, [[geit]]er og mindre [[Snikekattfamilien|snikekatter]], samt kalver og unger av større pattedyr, som [[villsvin]] og [[hjortedyr]].<ref name="Castelló (2020)"/>

Ved et ettårig studium av [[ekskrement]]er i [[Keoladeo nasjonalpark]] i India ble 144 ekskrementer undersøkt. Rester av fisk ble funnet i 109, 39 inneholdt fugl, 31 [[gress]], 18 [[insekter]], 13 [[gnagere]] – og 11 inneholdt rester av slanger, [[øgler]], mollusker, [[kaniner]] og/eller [[storfe]].<ref name="Haque & Vijayan (1993)"/> Storfekjøttet stammet trolig fra et [[kadaver]]. Fiskerkatter er flere ganger observert mens de har spist på slike.<ref name="Nowell & Jackson (1996)"/>

Fiskerkatten kan fange fisk ved å sitte på en stein og snappe dem med poten – men svømmer gjerne og kan også stupe uti etter fisken og gripe byttet i kjeften.
Den kan svømme under vann og er blitt observert mens den på den måten angrep vannfugler ved å gripe dem i bena. De kan pirke forsiktig i vannet med frampoten. Dette ser ut til å lokke til seg fisk, kanskje fordi fisken oppfatter krusningene i vannet som et havarert insekt eller noe annet spiselig.<ref name="Reshanov (2014-10-01)"/>

Fiskerkatter lever solitært det meste av tiden. Hannen forlater hunnen når [[paringstid]]en er over. Hunnen går drektig i 63–70 dager og må ta seg av ungene alene. Et kull består vanligvis av 2–3 unger, som avvennes omkring seks måneder gamle. Etter cirka ti måneder er ungene uavhengige av moren, og unge hunner blir forplantningsdyktige omkring 15 måneder gamle. I fangenskap har fiskerkatter blitt opptil 17 år gamle.<ref name="Castelló (2020)"/>