Redigerer Fiskeri på Færøyene (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Fiskeriet fikk først betydning for det færøyske samfunnet fra midten av [[1800-tallet]]. Før den tid var 68 % av befolkningen sysselsatt i [[færøysk landbruk|landbruket]]. Fiskeri var mest til eget behov, og de fleste færøyske hus hadde én eller flere [[færing]]er, og fiskeriet var et nødvendig supplement til det jorden og buskapen kunne gi. Også [[færøysk hvalfangst|hvalfangst]] ([[færøysk]]: ''grindadráp'') og jakt på [[seler]] og fugler var et viktig tiltak for å holde sulten borte. I dag er Færøyene en moderne fiskerinasjon, med en stor flåte af trålere, mindre langlinefiskebåter, fiskemottak og oppdrettsanlegg med [[laks]] og [[ørret]].

[[Finanskrisen på Færøyene 1989–1995]] gav fiskeriet en alvorlig knekk etter en lang oppgangstid. I [[2004]] var det imidlertid 2 500 fiskere på Færøyene, noe som tilsvarer 10 % av de sysselsatte i befolkningen, mens ytterligere 9 % (ca. 2 200 personer) arbeidet i forarbeidingsprosessene. I tillegg kommer sysselsatte i tilhørende virksomheter som transportfirmaer, skipsverft, produksjon av fiskeredskaper med mer. Flåten omfattet 249 fiskefartøyer som fanget i alt 580 800 [[tonn]] fisk.