Redigerer Finskekrigen (avsnitt)

== Bakgrunn ==

=== 600 års felles historie ===
Området som i dag utgjør Finland, var fra historisk tid en del av det svenske kongeriket. De eldste skriftlige kilder går tilbake til 1200-tallet. I den svenske [[stormaktstiden]] strakte riket seg østover og inn i hva som i dag er Russland, blant annet med festningen [[Nyenskans]] ved utløpet av elven [[Neva]], i dag [[St. Petersburg]].

Sveriges dominerende posisjon rundt [[Østersjøen]] ble imidlertid truet av Russlands fremvekst. Den russiske erobringen av [[Ingermanland]] og [[Livland]] under [[den store nordiske krig]] (1700–1721) sikret russisk kontroll med en stor del av Østersjøkysten. I en [[Den russisk-svenske krig (1741–1743)|påfølgende krig med Russland]] i årene 1741–1743 mistet Sverige deler av dagens Finland. Sverige under [[Gustav III av Sverige|Gustav III]] angrep på ny Russland i 1788, men [[Den russisk-svenske krig (1788–1790)|Gustav IIIs russiske krig]] endte i 1790 uten grenseendringer.

[[Den franske revolusjon]] (1789–1799), [[revolusjonskrigene]] (1792–1802) og utbruddet av [[Napoleonskrigene]] (1803–1815) påvirket de fleste land i Europa. Sverige søkte først å sikre seg i et [[Forbundet av bevæpnet nøytralitet|nøytralitetsforbund]] med Danmark-Norge, Russland og [[Kongeriket Preussen|Preussen]].<ref name="Hårdstedt2006_s20-21" /> Da nøytralitetsforbundet etter britisk press brøt sammen deltok Sverige i [[Den tredje koalisjonen|den tredje]] og [[den fjerde koalisjonen]] mot Napoleon i [[den svensk-franske krigen (1805–1810)]]. 

De franske styrkene seiret over de russiske og prøyssiske i [[slaget ved Friedland]] 14. juni 1807, og den fjerde koalisjonen var beseiret. Den russiske tsar [[Aleksander I av Russland|Aleksander I]] måtte undertegne [[freden i Tilsit]] med Frankrikes keiser [[Napoleon]], hvor tsaren blant annet forpliktet seg til å bidra til at Sverige sluttet seg til [[Kontinentalblokaden]].<ref name="Engman2008" />

=== Napoleons skygge over Norden ===
[[Fil:Tilsitz 1807.JPG|miniatyr|Maleri av møtet i Tilsit mellom den russiske tsar Aleksander I og Frankrikes keiser Napoleon. Avtalen mellom de to herskerne ble avgjørende for Finlands skjebne]]

Etter press fra Napoleon foreslo tsaren overfor den svenske kongen Gustav IV Adolf at Sverige skulle slutte seg til blokaden av Storbritannia. Den svenske kongen var imidlertid sterkt negativ til Napoleon og så i stedet [[Storbritannia]] som Sveriges tradisjonelle allierte. Samtidig anså han blokaden for å være ødeleggende for landets maritime handel. Sverige innledet derfor i stedet forhandlinger med Storbritannia for å gjennomføre et felles angrep mot [[Danmark-Norge]], i håp om at Sverige da kunne erobre Norge.

I mellomtiden angrep [[Royal Navy|den britiske marinen]] i august 1807 [[København]] i [[Slaget om København (1807)|slaget om København]] (i Danmark og Norge kalt «flåteranet»), og den britisk-russiske krig brøt ut. Under henvisning til avtaler fra 1780 og 1800, krevde den russiske tsaren at Sverige skulle stenge [[Østersjøen]] for alle fremmede krigsskip. Etter to måneders overveielse meddelte Sverige at landet ikke kunne overholde avtalene da franske styrker behersket de viktigste østersjøhavnene.

De russiske styrkene hadde god oversikt over Finlands topografi etter å ha invadert landet to ganger i løpet av de siste hundre årene. Russerne hadde også god innsikt i det svenske forsvaret i den finske delen av landet, blant annet gjennom flere svensk-finske offiserer som hadde gått i landflyktighet etter å ha vært med i [[Anjalaforbundet]]; den fremste blant dem var general [[Göran Magnus Sprengtporten]].<ref name="Finbio1993_2001" />

De fleste svenske offiserene var skeptiske til Sveriges mulighet til å stå mot den store og krigsvante russiske arméen, og mange svensker var allerede før krigsutbruddet overbevist om at den finske delen av riket før eller siden ville bli lagt under Russland.<ref name="Sandström2008_s10" /> Den svenske kongen hadde imidlertid stor tro på landets forsvarsevne og var en sterk motstander av Frankrikes hersker Napoleon.

I [[St. Petersburg]] ble den svenske kongens stahet sett som en god anledning til å angripe Finland og dermed flytte den svensk-russiske grensen lenger vestover. En slik grenseendring ville sikre den russiske hovedstaden, den russiske folkemeningen var imidlertid stort sett negativ til en angrepskrig mot Sverige.<ref name="Engman2008_II" />

=== Ujevnt parti ===

Styrkeforholdet landene mellom var høyst ujevnt; mens Russland hadde om lag 40 millioner innbyggere, hadde Sverige rundt 3,2 millioner, av dem ca. 863&nbsp;000 i den finske delen av riket.<ref>[http://www.tacitus.nu/svenskhistoria/befolkning.htm «Sveriges befolkning», Sveriges og Finlands befolkning 1810], fra nettstedet tacitus.nu</ref> Russlands totale militære styrker var på 400&nbsp;000 mann, men kun om lag 10&nbsp;%, dvs rundt 40&nbsp;000, var tilgjengelige for angrepet på Sverige, og styrken ved krigens utbrudd var 24&nbsp;000 mann, mot svenskenes 21&nbsp;000, hvorav om lag 10&nbsp;000 fordelt på de to festningene [[Sveaborg]] og [[Svartholm festning|Svartholm]].<ref name="Ullmann2008_s56" />

Sverige hadde en sterk alliert i Storbritannia, som i 1808 dekket rundt 40 % av Sveriges omkostninger ved krigen,<ref name="Forsgård2009_s91" /> men dels hadde britene begrensede hærstyrker, som grunnet motstand fra den svenske kongen ikke ble brukt, og dels hadde Storbritannia større fokus på sin allierte [[Portugal]] og [[Spania]]s motstand mot Frankrike.<ref name="Forsgård2009_s91_92" />

Ved et angrep vinterstid besto den svenske krigsplanen i under oppholdende strid å trekke seg tilbake til den nordvestlige delen av den finske delen av riket, mens festningen Sveaborg og Svartholm holdt ut beleiringer. Da våren kom og isen i Østersjøen gikk skulle da de svenske styrkene angripe både fra nordvest og ut fra festningene, støttet av forsterkninger fra den vestlige delen av riket. Forsvarsberedskapen på svensk side var imidlertid dårlig, i stedet for å styrke forsvaret av den finske delen av riket ble penger brukt på andre hold, mest oppsiktsvekkende var at tusentalls armégeværer og titalls kanoner ble solgt til russerne og prøysserne i årene før landet ble angrepet.<ref name="Sandström2008_s14" />