Redigerer Finse (avsnitt)

== Stølene ==
Stølsdrift tok til på Finse fra 1700-tallet. Levor Torbjørnsen fra [[Osa (Ulvik)|Osa]] stølte der rundt 1770, men tingvitnet opplyste at menn fra Osa lenge hadde jaktet på Finse og hadde en steinbu der. I 1797 søkte Torbjørn Levorson Osa og Hans Olavson Vestrheim om [[enerett]] til Finse-beitene, noe de fikk innvilget. [[Johan Nordahl Brun|Biskop Brun]] var grunneier. Fra 1829 årene ble Finsedalen regnet som [[Ulvik]]s bygdealmenning. Stølene ble nå driftet av gårder med dårlig sommerbeite. På Finse var det beite for 200 [[storfe]], men det var tungt å ta seg dit. To dager tok reisen, med overnatning og hvile på Kvilingahaugene. Så fortsatte de over Grjotrust.<ref>[https://kulturpunkt.org/article/7935/ Grjotrust]</ref> Tolv elver måtte krysses for å komme til støls. Da stod folk i iskaldt [[smeltevann]] og løftet lammene over. De var på rett vei videre om de fant Hallvardssverdet, en stor steinhelle i oppreist stilling ved [[St. Hallvard]]svarden.<ref>[http://www.venelagethauge.no/minebilder/dnt%201950%20olav%20hauge%20om%20fjella%20kring%20uppsete%20hallingskeid%20finse.pdf] {{Wayback|url=http://www.venelagethauge.no/minebilder/dnt%201950%20olav%20hauge%20om%20fjella%20kring%20uppsete%20hallingskeid%20finse.pdf |date=20230331105716 }} [[Olav H. Hauge]]: «Fjellet kring Uppsæte, Hallingskeid og Finse i eldre tid» (s. 154-56)</ref>  

Finse-beitene var høyt skattet i Ulvik. Det het at ingen steder ble [[smale]]n så fet. Men sommeren var kort, og etter 1900 gikk det tilbake med stølsdriften.<ref>{{Kilde www |url=http://www.venelagethauge.no/minebilder/dnt%201950%20olav%20hauge%20om%20fjella%20kring%20uppsete%20hallingskeid%20finse.pdf |tittel=Olav H. Hauge: «Fjellet kring Uppsæte, Hallingskeid og Finse i eldre tid» (s. 157) |besøksdato=2023-06-21 |arkiv-dato=2023-03-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230331105716/http://venelagethauge.no/minebilder/dnt%201950%20olav%20hauge%20om%20fjella%20kring%20uppsete%20hallingskeid%20finse.pdf |url-status=yes }}</ref> Det var værhardt, og [[rovdyr]] var et alvorlig problem. De store kvegdriftene laget også problemer for stølsfolkene, som prøvde å få beitene sine fredlyst på [[tingsted|tinget]]. Driftekarene lot kveget beite på vestsiden mens de trakk opp gjennom dalene, og utpå høsten nådde de [[Hallingdalen]]. Det ble regnet som rimelig at en kvegdrift fikk hvile og beite et døgn på en støl før den trakk videre. Deretter kunne stølsfolkene jage den bort. En gang kom Isak Ygre med kvegdriften sin til [[Hallingskeid]]. Da han nektet å dra videre, kom Olav fra Osa med en solid kjepp av [[ask]] og banket opp Ygre så han måtte ta seg til [[Voss]] på hesterygg.<ref>{{Kilde www |url=http://www.venelagethauge.no/minebilder/dnt%201950%20olav%20hauge%20om%20fjella%20kring%20uppsete%20hallingskeid%20finse.pdf |tittel=Olav H. Hauge: «Fjellet kring Uppsæte, Hallingskeid og Finse i eldre tid» (s. 150) |besøksdato=2023-06-21 |arkiv-dato=2023-03-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230331105716/http://venelagethauge.no/minebilder/dnt%201950%20olav%20hauge%20om%20fjella%20kring%20uppsete%20hallingskeid%20finse.pdf |url-status=yes }}</ref>