Redigerer Finnmarkssvineblom (avsnitt)

== Rødlistevurdering ==
Finnmarkssvineblom er en flerårig urt i små tuer, uten klonal vekst, med frøreproduksjon. Fruktene spres med vind (fnokk), trolig over nokså korte avstander. Generasjonstiden er satt til 10 år, dvs. en vurderingsperiode på 30 år. 

Arten vokser i [[krekling]]- og [[reinrose]]hei, beitemark og på oppstikkende bergrygger med [[dolomitt]] i tundra nord for den polare skoggrensa i Norge. Den vokser i et lite område rundt [[Persfjorden]] lengst øst på [[Varangerhalvøya]] i [[Vardø]]. Her er den lokalt tallrik i bakkanten av grusdominerte strender, i hei, beitemark, på berg og strandberg, og over en strekning på ca. 7 km. Det er 3-4 bestander innen ca. 6 km². Arten behandles og diskuteres hos Elven et al. (2013). 

Finnmarkssvineblom er en vidt utbredt og meget [[polymorf]] art utbredt fra De britiske øyer og østover gjennom [[Europa]] og [[Asia]] til [[Stillehavet]]. I Europa har den to utbredelsestunger vestover, én i Mellom- og Vest-Europa og én i nord over [[Kvitsjøen]] og [[Kolahalvøya]]. Persfjord-forekomsten er den vestligste forekomsten i den nordlige grenen. Arten mangler i naboområdene i N-Sverige og N-Finland, men den har mange forekomster langs Murmankysten østover fra Fiskerhalvøya (Rybachiy Poluostrov). Spredningen er ikke særlig effektiv over lengre avstander, og nyrekruttering fra russiske delpopulasjoner til Norge er usannsynlig. Utbredelsen er derfor kraftig fragmentert. 

Finnmarkssvineblom i Persfjorden vokser i et område med sommerbeite for [[rein]] og som tidvis også beites ganske intensivt av [[sau]]. Blomsterstenglene beites, og dette reduserer artens evne til å sette frø. Enkelte år er det trolig knapt frøsetting fordi blomsterstenglene blir spist før fruktene utvikles. Antall individer som reelt reproduserer, varierer derfor sterkt fra år til år. Det har vært hevdet at det pågående sauebeitet er kritisk for finnmarkssvineblom og at arten er i en pågående tilbakegang på grunn av beitet. Persfjorden har imidlertid vært et viktig beiteområde for både sau og rein i århundrer, og finnmarkssvineblom tåler derfor trolig betydelig beitepress på dette stedet. Det er imidlertid ingen tvil om at beitetrykket genererer fluktuasjoner i antall individer som reelt reproduserer hvert enkelte år. Geir Arnesen (pers. medd.) har observert populasjonen i flere sesonger, sier at det enkelte år kan være under 50 planter som blomstrer og setter frukt, og andre år kan det være over 2000 blomstrende planter. Området i bunnen av Persfjorden er utsatt for hardest beitetrykk, men den største forekomsten er øst for fjordbunnen er ikke så hardt beitet. Det er rikelig med nær identiske og nærliggende habitater langs kysten av Varangerhalvøya. Arten burde derfor evnet å spre seg til et større område i regionen, men den lave frøreproduksjonen kan forhindret dette. 

Finnmarkssvineblom vurderes i 2021 som nær truet (VU) på grunn av et begrenset individtall (reelt reproduserende, antatt 50-2000, beregnet 635). Ut fra B-kriteriet vurderes den bare som nær truet (NT), til tross for et ørlite utbredelsesområde og forekomstareal, og til tross for at utbredelsen vurderes som kraftig fragmentert, fordi det er ikke dokumentert noen nedgang i faktisk populasjon. Dette er en sterk nedgradering fra vurderingen som kritisk truet (CR) i forrige vurderingsrunde i 2015. Årsaken er at [[Artsdatabanken]] ikke finner noen dokumentasjon for populasjonsnedgang, for at det sterke beitet (som kan ha pågått i århundrer) reelt reduserer populasjonen.<ref name="adb rano" />