Redigerer Finneskatten (avsnitt)

== Historie ==
Den eldste kilde til finneskatten er fra slutten av [[800-tallet]], da [[Ottar fra Hålogaland]] besøkte [[England]] førte til nedtegning av hans historie.<ref>[http://www.tromsfylke.no/samisk/jernalderogvikingtid/ottarsberetningteksten.html Ottars beretning] {{Wayback|url=http://www.tromsfylke.no/samisk/jernalderogvikingtid/ottarsberetningteksten.html |date=20160305013556 }}, på nettstedet ''Samisk historie'' hos tromsfylke.no</ref><ref>Anders Bendigtsen. [http://home.online.no/~anbendig/lappeskattogbygselpaahelgeland.cfm  «Lappeskatt og bygsel på Helgeland»] {{Wayback|url=http://home.online.no/~anbendig/lappeskattogbygselpaahelgeland.cfm |date=20070930061423 }}; I: ''Årbok for Helgeland'', 1995</ref> Finneskatten var Ottars viktigste inntektskilde. Stormennene reiste på finneferd i de samiske områdene og krevde inn skatt og handlet med samene. Ottar forteller at hver mann ble skattlagt etter ætt og byrd, og regner opp hva den rikeste måtte betale: 15 [[mår]]skinn, 5 [[rein]]skinn, 1 [[Bjørnefamilien|bjørnefell]], 1 kofte av bjørneskinn eller [[oter]]skinn, 2 stk 60 [[alen]] lange skipsreip av [[Hvaler|hval]]- eller [[kobbe]]hud, og 10 [[amber]] fjær.<ref>En «amber» er et gammelt hulmål, tilsvarende 50+ liter; jfr [http://snl.no/eimer ''Eimer''] hos snl.no</ref><ref>Det er pekt på at denne skattebyrden er så stor at den neppe er beregnet pr husholdning, men sannsynligvis fra en [[siida]]. Ref: Avsnittet «[http://www.tromsfylke.no/samisk/middelalder/skatteleggingogkolonisering.html Skattelegging og kolonisering]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}», på nettstedet ''Samisk historie'' hos tromsfylke.no</ref>

En annen som krever inn skatter fra samene er [[Torolv Kveldulvsson]] (død omtrent 890), omtalt i [[Egils saga]], som er ''konguns syslu'' ([[sysselmann]]) på vegne av kongen. Det fortelles at Kveldulvsson hadde med seg 90 mann på sin ferd til Finnmark, mange varer for å bytte med samene og at det ble krevd inn skatter og hold handelsstemner. Alt gikk for seg minnelighet og vennskap, sier sagaen. Imidlertid tolkes beskrivelsene til at det på den ene siden var fredelig handel, og på den annen trussel om voldsbruk.{{sfn|Fjellström|1985|p=55–59}}{{sfn|Berg|2003|p=26–27}} Sagaen forteller slik om en skatteferd: ''«Torolv fór denne vinteren òg til Finnmarka, og hadde med seg nære hundre mann. Han fór fram som vinteren før, hadde kjøpstemne med finnene (samene) og fór vidt omkring i Finnmarka. Han drog langt austpå, og da ferda hans spurdest der, kom det kvener til han og sa at de var sende til han av kong Faravid av Kvenland. De fortalte at karelerne herja i landet hans, og derfor ville han be Torolv komme dit og hjelpe han.»''

Etter hvert ble det den norske kongemakten som overtok innkrevingen av finneskatten, og kongen kunne dermed gi retten til å dra på finnferd som «len» til en stormann. Senere måtte samene også betale skatt til [[Sverige]] og [[Russland]].  I [[1326]] ble nordmennenes og russernes skatterett overfor samene fastslått i ''Traktaten med Novgorod'', og begge land kunne deretter kreve skatt fra samene fra [[Lyngen]]-[[Balsfjord]]området til [[Kolahalvøya]].

Finneskatten ble omgjort til et kongelig privilegium (ordinær skatt) først på 1100- eller tidlig 1200-tall.{{sfn|Storli|2006|p=35–37}} Denne skatten skulle betales av samer helt fra «Umeyarsund» (Vennesund i Sømna) og nordover. Denne skatten gjorde at det oppstod konflikt med russiske kjøpmenn i Novrogrod-republikken, som også mente at de hadde rett på skatter fra samene.{{sfn|Kent|2018|p8–10}} Finneskatten utgjorde en verdi som muligens var hele ti–tolv ganger høyere en verdien av skatt innkrev fra bøndene i Sør-Norge. Bøndene i sør betalte sine skatter i form av matvarer med kort holdbarhet. «Finneskatten» representerte derimot gjenstander med høy verdi som kunne eksporteres over lange avstander. De kostbare varene gjorde det mulig for stormennene i Hålogaland å kunne hevde seg blant eliten langt borte, samt at de fikk tilgang til de økonomiske systemene i Europa.{{sfn|Storli|2006|p=27–32}}{{sfn|Storli|2006|p=35–37}}