Redigerer Filippi (avsnitt)

==Historie==
===Tidlig tid===
Det er ingen [[arkeologi]]ske spor av noen betydelig bosetning før 300-tallet f.Kr., men det hadde vært små [[Steinalderen|steinaldersamfunn]] i området siden [[neolittisk tid]], noe som er bevitnet ved lokale helleristninger.<ref name="Cartwright"> Cartwright, Mark (4. mai 2016): [https://www.ancient.eu/Philippi/ «Philippi»], ''Ancient History Encyclopedia''</ref>

Filippi ble etablert av kolonister fra øya Thasos i 360/359 f.Kr. under navnet Krenides. I 356 f.Kr. erobret Filip II av Makedonia byen og døpte den om etter seg selv som Filippi. Den var lokalisert nær Egeerhavet og ved foten av fjellet Orbelos, som nå heter Lekani (eller Slavjankafjellet på [[Bulgaria|bulgarsk]] side), omtrent 13 km nordvest for [[Kavalla]], ved nordgrensen av et myrland som i antikken hele sletten, og adskilte den fra Pangaionfjellet i sørvest.

Hensikten med bosetningen var å ta kontroll over gullgruvene i regionen og å etablere en garnison ved en strategisk passasje: stedet kontrollerte ruten mellom [[Amfipolis]] og [[Neapolis]], en del av den kongelige vei som krysset [[kongeriket Makedonia]] fra øst til vest og som ble ombygget senere av [[Romerriket|romerne]] som [[Romersk vei|den romerske vei]] [[Via Egnatia]]. Filip II utstyrte byen med viktige befestninger som delvis blokkerte passasjen mellom myrlandet og Orbelos, og sendte kolonister for å bosette seg. Byen Filippi bevarte sin selvstendighet innenfor kongeriket Makedonia og hadde sine egne politiske institusjoner ([[Ekklesia (antikkens Hellas)|forsamlingen]] av ordinære borgere, ''demos''). Oppdagelsen av nye gullgruver nær byen, ved Asyla, bidro til Makedonias rikdom og Filip II etablerte et verksted for å prege mynter der. Under den senere kongen [[Filip V av Makedonia|Filip V]] (død 179 f.Kr. ) var byen helt integrert som makedonsk.

[[Fil:Relief decorations, Ancient Theatre, built by Philip II in the 4th century BC and later reconstructed by the Romans, Philippi (7272258680).jpg|thumb|Relieffer dekorert av Filip II (300-tallet f.Kr.)]]
Da romerne ødela [[antigoniddynastiet]]] i kongeriket Makedonia i [[Tredje makedonerkrig|tredje makedonske krig]] (168 f.Kr.) delte de kongeriket i fire adskilte deler (merides). Det ble Amfipolis og ikke Filippi som ble hovedstaden i den østmakedonske regionen. Bortimot ingenting er kjent om byen fra denne perioden, bortsett fra dens murer, greske teater, fundamentet av et hus under det romersk forum, og et lite tempel dedikert en lokal heltekult. Dette monumentet dekker graven til en viss Exekestos, og er muligens beliggende i agora og er dedikert til ''ktistēs'' (κτίστης, «skaper, grunnlegger»),<ref>{{Kilde www |url=https://www.blueletterbible.org/lang/lexicon/lexicon.cfm?t=niv&strongs=g2939 |tittel=Lexicon :: Strong's G2939 - ktistēs |besøksdato=2018-10-13 |arkiv-dato=2018-10-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181013172336/https://www.blueletterbible.org/lang/lexicon/lexicon.cfm?t=niv&strongs=g2939 |url-status=yes }}</ref> grunnleggeren av byen.<ref>Fox, Robin J.; Fox, Robin Lane (2011): [https://books.google.no/books?id=kjLPBsB2dIkC&pg=PA443&lpg=PA443&dq=Exekestos&source=bl&ots=9qwSu8Ly5O&sig=VsdoVkQ_0dA7XWQHv6Vnz2sioNI&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiVhLf2x4PeAhVJFSwKHZpBAHEQ6AEwCHoECAUQAQ#v=onepage&q=Exekestos&f=false ''Brill's Companion to Ancient Macedon: Studies in the Archaeology and History of Macedon, 650 BC - 300 AD''], BRILL, s. 443</ref>

Den greske historikeren [[Appian]] forteller, i sin bok ''Borgerkrigene'', at byen var porten mellom [[Europa]] og [[Asia]].<ref>[[Appian]]: ''Borgerkrigene'', kap. IV, § 106.</ref>

===Slaget ved Filippi===
:''Utdypende artikkel'': [[Slaget ved Filippi]] 
I oktober 42 f.Kr. ble sletten vest for byen arena for et av [[Det andre triumvirat|borgerkrigens]] største slag, egentlig var det to slag hvor caesarmorderne [[Gaius Cassius Longinus|Cassius]] og [[Marcus Junius Brutus|Brutus]] tapte for caesarianerne [[Marcus Antonius]] og [[Augustus|Gaius Octavianus]]. Slaget satte punktum for [[den romerske republikk]].

===Romersk koloni===
Umiddelbart etter slaget ved Filippi dimitterte Marcus Antonius mange soldater og lot dem bosette seg som kolonister i Filippi. Byen ble omdøpt til ''Colonia Victrix Philippensium''. Etter at Octavianus var blitt keiser i 30 f.Kr. lot han flere veteraner bosette seg som kolonister i byen, som da ble omdøpt først til ''Colonia Iulia Philippensis'' og deretter ''Colonia Augusta Iulia Philippensis'' i 27. e.Kr.

I 49 e.Kr. besøkte de kristne misjonærene [[Apostelen Paulus|Paulus fra Tarsus]] og [[Silas]], som var på sin [[Apostelen Paulus' misjonsreiser|andre misjonsreise]], byen. De var kommet til Filippi fra provinsen [[Romersk Asia|Asia]] (dagens Vest-[[Tyrkia]]) for å evangelisere Makedonia. Det nytestamentlige skriftet [[Apostlenes gjerninger]] beretter om hendelsen (Apg. 16, 11-40), og forteller at Paulus og følge ankom Neapolis (dagens [[Kavala]]) og dro opp til Filippi. Skriftet omtaler Filippi som en «romersk koloni og en viktig by i provinsen Makedonia», og det er ikke tilfeldig at Paulus valgte stedet som første sted på sin ferd gjennom provinsen.  Han ble blant annet fengslet i byen og forlot byen etter fengslingen. Han besøkte byen igjen i 55 e.Kr (Apg. 20,1), og muligens en gang til (Apg. 20,3f). Paulus har også skrevet et eget brev til menigheten, [[Paulus' brev til filipperne|brevet til Filipperne]], hvor det er tydelig at Paulus har stor omtanke for byen og menigheten.

===Etter klassisk tid===
I kristen tid blomstret byen. Byen fikk egen erkebiskop i det 3. århundre og i det 5. århundre en egen [[basilika]]. Byen ble tidlig presset av barbarer fra nord, og ble okkupert av [[Østgotere|østgoterne]] i 473 e.Kr.  Byen var helt forlatt før 1387 e.Kr., da [[Det ottomanske riket|ottomanene]] inntok området. Franske arkeologer utgrov byen i det 20. århundre (1920-24 og etter 1927), sammen med greske arkeologer.

Stedet ble i 2016 oppført på [[UNESCO]]s [[Verdensarven|verdensarvliste]].<ref>{{Kilde www|url=http://whc.unesco.org/en/news/1525|tittel=Five sites inscribed on World Heritage List|besøksdato=|forfattere=|dato=15. juli 2016|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=|forlag=''UNESCO World Heritage Centre''}}</ref>