Redigerer Filippa av England (avsnitt)

== Politisk innflytelse ==
Etter sigende skal Filippa ha vært en klok kvinne og ektemannen fikk stor tiltro til henne. Hun fikk store landområder i Sverige som sin [[medgift]], og handlet som sin manns representant mens hun tilbrakte sin tid på landet. Erik ga henne tidvis en viss politisk innflytelse, blant annet var hun stedfortredende regent for de tre nordiske landene fra [[5. august]] 1423 til [[24. mai]] [[1425]] mens Erik var på [[valfart]]reise til [[Jerusalem]]. <!-- Faktisk mener man at Filippa styrte rikene bedre enn ektemannen selv hadde gjort. --> 

[[8. oktober]] [[1424]] kom hun til enighet med [[Lübeck]], [[Hamburg]], [[Lüneburg]] og [[Wismar]] om å slå samme [[mynt]] som dem. Mynten ble hetende «dronning Filippas søsling», og ble preget i Lund. Samtidig ble det slått hulpenninger av [[sølv]] i Lund og [[Næstved]]. 

Filippas myntreform innebar at tidligere danske mynter ble devaluert, at man fikk satt verdi på utenlandsk [[valuta]], slik at disse myntene kunne brukes i de nordiske landene, og at de nye danske myntene var lovlig betaling i [[Skandinavia]] så vel som i [[Hansa]]-byene. Med en avtalt myntvekt på 1,37 gram inneholdt Filippas søsling bare 0,96 gram rent sølv mot Hansa-byenes mynt med 1,03 gram rent sølv. Hennes avtale sikret altså at Norden kunne sirkulere mynter med opp til 6,5% mindre sølvinnhold og likevel bytte like over i handel, mot at hun hadde gitt opp kravet om at bare dansk valuta gjaldt i Danmark. 9. oktober 1425 sluttet også [[Rostock]], [[Stralsund]] og [[Greifswald]] seg til myntunionen. Men i [[1426]] brøt det ut krig mellom Danmark og [[Holstein]], og da gikk også myntunionen naturlig nok i stykker. På grunn av krigsutgiftene gikk kong Erik igjen i gang med å slå underlødig mynt, noe som var ett av de nitten klagepunktene mot ham i oppsigelsesbrevet riksrådet sendte ham i juli [[1439]], med klage på [[kobber]]penningene hans helt tilbake fra [[1422]].<ref>[http://www.gladsaxegymnasium.dk/2/artikler/filippa.htm Filippas søsling] {{Wayback|url=http://www.gladsaxegymnasium.dk/2/artikler/filippa.htm |date=20091129072524 }} av Thomas Møller (s. 9-11)</ref> 

Selv etter at Erik av Pommern hadde kommet tilbake, fortsatte hun sitt engasjement for kongedømmet. Hun dømte i tvister blant undersåttene, og organiserte i [[1428]] med hell forsvaret av [[København]] mot angripende styrker fra hanseatiske byer. Om våren hadde den hanseatiske flåten samlet seg ved Wismar – det dreide seg om 260 skip med 12&nbsp;000 manns besetning. 6. april 1428 seilte den inn i [[Øresund]] og skapte stor forvirring i København. Kong Erik var i [[Sorø]] og ville ikke forlate sine [[andakt]]søvelser der. Filippa som oppholdt seg på Københavns slott, delte ut våpen og lovet belønning til de tapre. Den danske flåten lå riktignok i [[havn]], men så tidlig på året var bare en liten del av den ferdig utrustet, så løsningen var å bygge en tømmer[[flåte]] som sammen med noen krigsskip la seg i dypet utenfor havnen. Det ble humoristisk foreslått at tyskerne var kommet for å hente med seg «den danske [[ku]]en», og derfor ikke hadde annen ballast enn [[salt]] og tomme tønner til å frakte slaktet hjem i. Derfor dro danskene med seg en ku ut på tømmerflåten sin, og oppfordret tyskerne til å hente henne om de kunne. Med havneinnløpet sperret, rigget også tyskerne til en tømmerflåte av [[mast]]er og annet stort trevirke, tok de største [[kanon]]ene dit og styrte den mot danskenes flåte. Nå åpnet også danskene [[ild]], slik at ca. 200 kanoner ble avfyrt. Wismar-folkene prøvde videre å tette igjen havneinnløpet ved å senke gamle skip som de hadde fraktet med til formålet, men dette mislyktes, da skipene sank på langs og ikke på tvers av rennen i dypet. De danske skipene trengte seg dermed forbi og jaget fienden på flukt. Under slaget lå dronningen og hoffdamene hennes på kne i byens kirker og klostre og bad om seier, og da denne var et faktum, mottok hun de seirende med hedersbevisninger og sørget for å få de sårede bandasjert. 

Året etter skrev kong Erik ut en stor svensk krigsflåte. Den ble liggende i København hele sommeren, og svenskene klaget over at kongen ikke gav dem mer [[proviant]] da de hadde spist opp den de hadde med seg. Like fullt nektet han dem å dra hjem, og i stedet måtte de selge sine klær og utstyr. Rundt [[mikkelsmesse]] fikk de endelig lov å dra hjem, men alt ved [[Dragør]] på [[Amager]] kom en storm på dem som ødela de fleste av skipene. Enkelte drev til [[Barsebäck]] i [[Skåne]], andre drev i land på [[Saltholm]], dit Filippa sørget for å sende dem mat og [[øl]], og siden fikk dem hentet til København med skip.<ref>[http://www.eremit.dk/ebog/khb/2/khb2_2.html Kjøbenhavns Historie indtil Reformationens Indførelse] {{Wayback|url=http://www.eremit.dk/ebog/khb/2/khb2_2.html |date=20110910144326 }} (s. 2-3)</ref>