Redigerer Filip II August av Frankrike (avsnitt)

== Tidlige år ==
[[Fil:IsabelladeHainault.jpg|left|thumb|Isabella, første hustru]]
Med stadig svekket helse fikk Ludvig VII sin sønn kronet og salvet ved [[Reims]] av erkebiskop [[Guillaume aux Blanches Mains]] (''Vilhelm Hvithender'') den [[1. november]] [[1179]]. Han ble gift den [[28. april]] [[1180]] til [[Isabella av Hainaut]] som brakte med seg grevskapet [[Artois]] som sin medgift. Hans far døde den [[20. september]] 1180.

=== Konsolidering av de kongelige områder ===
Mens de kongelige områdene hadde økt under [[Filip I av Frankrike|Filip I]] og [[Ludvig VI av Frankrike|Ludvig VI]] hadde de under kong [[Ludvig VII av Frankrike|Ludvig VII]] minsket en del. I april [[1182]] utviste Filip II August alle [[jøder]] fra riket og konfiskerte deres eiendommer.

Hans eldste sønn, [[Ludvig VIII av Frankrike|Ludvig]], ble født den [[5. september]] [[1187]] og arvet Artois i [[1190]] da hans mor Isabella døde.

=== Krig med vasallene ===
[[Fil:Philippe II denier Laon 1180 1201.jpg|thumb|Filip II, ''denier'', Laon, 1180–1201]]
I [[1181]] gikk Filip i krig med [[greve av Flandern|greven av Flandern]], Filip av Alsace. Filip greide å imøtegå grevens ambisjoner ved å bryte hans allianse med [[Henrik I av England|Henrik I, hertug av Brabant]], og [[Filip av Heinsberg, erkebiskop av Köln]]. I juli 1185 bekreftet trakten i Boves at den franske kongen fikk [[Vermandois]], [[Artois]], og [[Amiénois]].

I [[1184]] herjet [[Stefan I av Sancerre]] og hans [[Brabant (landskap)|brabantske]] leiesoldater området [[Orléanais]]. Filip beseiret ham med støtte fra krigerorganisasjonen [[Confrères de la Paix]] («Fredens brorskap»)

=== Krig med Henrik II ===
Filip begynte også å våge seg med krig mot Henrik II av England som også var [[greve av Anjou]] og [[hertug av Normandie]] og [[Hertug av Aquitaine|Aquitaine]] i Frankrike. To år med krigføring ([[1186]]–[[1188]]) uten at det ble en avgjørelse. Filip allierte seg opprinnelig med Henriks unge, ambisiøse sønner, blant annet [[Rikard Løvehjerte|Rikard]] og [[Johan av England|Johan]], som hadde gjort opprør mot sin far. Imidlertid, nyheten om at [[Jerusalem]] hadde falt for [[muslim]]ene og [[Saladin]], fulgt av Henrik IIs død, avledet oppmerksomheten fra konflikten med England og Angevin-riket.

Filip var nære venner med samtlige av Henriks sønner og han benyttet dem til å hisse opp til opprør mot deres far, men vendte seg mot båe Rikard og Johan etterhvert som de overtok den engelske tronen. Med [[Henrik den unge konge]] og [[Geoffrey II, hertug av Bretagne]], forble han venner inntil de døde. Faktisk ble det påstått at under gravferden til Geoffrey ble han så sorgtung at man måtte holde ham tilbake for at han ikke skulle kaste seg i graven.