Redigerer Filaret av Kyiv (avsnitt)

== Liv og virke ==
Filaret ble [[munk]] i 1950, [[prest]]eviet i 1951 og [[ordinasjon|bispeviet]] i 1962. I&nbsp;1966 ble han &ndash; som den første ukrainskfødte på over 150&nbsp;år{{Tr}} &ndash; utnevnt til russisk-ortodoks ''[[erkeepark]] av Kyiv og [[Galicia]] og [[eksark (biskop)|eksark]] av Ukraina''. Som innehaver av en av Moskva-patriarkatets viktigste bispetitler ble han samtidig fast medlem av kirkas [[den hellige synode|hellige synode]]. To år senere ble Filaret opphøyd til [[metropolitt]]. I&nbsp;sin tid som leder for den russisk-ortodokse kirke i Ukraina forsvarte han kirkas enhet og undertrykte andre kirker, som [[den ukrainsk-katolske kirke]] og [[den ukrainske autokefale ortodokse kirke]].{{Tr}}

Etter patriark [[Pimen av Moskva|Pimens]] død i 1990 var Filaret én av tre kandidater (og forhåndsfavoritt{{Tr}}) til [[patriarken av Moskva og hele Russland]], men tapte valget mot metropolitt [[Aleksej II av Moskva|Aleksej av Leningrad]]. Filaret stilte seg deretter i spissen for bevegelsen for å få oppretta en selvstendig kirke i et selvstendig Ukraina. Et kirkemøte i 1991, der alle ukrainske bispedømmer og klostre var representert, vedtok enstemmig at den ukrainske kirka skulle bli [[autokefal]], og Filaret dens [[primas]]. Den russisk-ortodokse kirke behandla den ukrainske søknaden om autokefali på et bispemøte i 1992, men avslo den. På det samme møtet ble Filaret anklaga for diverse forhold som gjorde ham uskikka som biskop (bl.a.&nbsp;[[samboerskap]]), og han gikk med på å trekke seg.

Tilbake i Kyiv trakk Filaret tilbake sin erklæring om å gå av, fordi den var gitt under press. Den russisk-ortodokse kirke innkalte imidlertid til et ukrainsk mot-kirkemøte i [[Kharkiv]], der [[Volodomyr Sabodan]] ble valgt til Filarets etterfølger. Filarets tilhengere gikk derpå sammen med [[den ukrainske autokefale ortodokse kirke]] under patriark [[Mstyslav Skrypnyk|Mstyslav]]s ledelse, for å danne [[den ukrainsk-ortodokse kirke (Kyiv-patriarkatet)]]. Også den nye kirka ble leda av Mstyslav, mens Filaret fungerte som patriarkens stedfortreder. Den russisk-ortodokse kirke reagerte ved å degradere Filaret til munk, dvs. frakjenne ham bispe- og prestetittelen.

Patriark Mstyslav døde allerede året etter, hvorpå de to kirkene som hadde vært under hans ledelse, igjen brøt med hverandre. [[Volodymyr Romanjuk]] ble ny patriark av den ukrainsk-ortodokse kirke (Kyiv-patriarkatet), og Filaret fortsatte som hans stedfortreder. Etter Volodymyrs død i 1995 ble Filaret valgt til den tredje ''patriarken av Kyiv og hele Rus-Ukraina''. Den russisk-ortodokse synoden [[ekskommunikasjon|ekskommuniserte]] Filaret i 1997 for «[[skisma]]tisk virksomhet». Den ukrainsk-ortodokse kirke (Kyiv-patriarkatet) anser denne beslutninga, som degraderinga fem&nbsp;år tidligere, for ugyldig.