Redigerer Ferjefri E39 (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:Magnhild Meltveit Kleppa (5166567796).jpg|thumb|Utredningen av Ferjefri E39 ble igangsatt av statsråd [[Magnhild Meltveit Kleppa]] i 2010.]]
Dagens [[Europavei 39 (Norge)|E39 i Norge]] har en lengde på rundt 1100 kilometer. Fra [[Klettkrysset]] utenfor [[Trondheim]] og sørover mot [[Kristiansand]] krysser E39 en rekke fjorder. Det er i alt syv ferjestrekninger: over [[Halsafjorden]], [[Romsdalsfjorden]], [[Storfjorden (Sunnmøre)|Storfjorden]], [[Nordfjord (fjord)|Nordfjorden]], [[Sognefjorden]], [[Bjørnafjorden]] og [[Boknafjorden]]. Det er ingen ferjer på E39 i Trøndelag og Agder. Vestlandsfylkene har til sammen om lag 1,3 millioner innbyggere, av disse bor omkring 0,5 millioner i området Bergen–Haugesund, der folketallet er ventet å øke til 0,67 millioner innen år 2040.<ref name=":7" />

Tidligere har andre fjorder hatt ferjer men fått faste forbindelser: [[Freifjordtunnelen]], [[Gjemnessundbrua]], [[Kvivstunnelen]], [[Nordhordlandsbrua]] og [[Bømlafjordtunnelen]].

Sivilingeniør Gabriel Frøholm skisserte i 1970 en stamvei sør-nord på Vestlandet til Trøndelag med minst mulig fjordkryssinger. Han så for seg en vei via Fjærland eller Gaupne med tunnel Jostedalsbreen, via Stryn-Hellesylt-Stranda-Stordal-[[Åndalsnes]]-[[Sunndalsøra]]-Oppdal. Ifølge Frøholm ville det da bli behov bare for å krysse Sognefjorden og Storfjorden mellom Bergen og Trondheim.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052104044|tittel=Med veg skal landet byggjast|forfatter=Frøholm, Gabriel|forlag=Frøholm-forl.|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1970}}</ref> Hovedveien Bergen-Oslo via Dale-Voss-Gudvangen (E16) ville gi tilknytning til en slik indre stamvei nordover. Argumentet mot en indre stamvei var at det folkerike Nordhordland i liten grad fikk nytte. På 1970-tallet sto valget for daværende riksvei 14 mellom Knarvik-[[Romarheimsdalen]]-Masfjorden og langs [[Austfjorden]] om Masfjordnes; dette siste alternativet ville være vanskelig å gjøre helt ferjefritt og ble nedstemt i Stortinget. I 1981 bestemt Stortinget at [[Salhusfjorden]] skulle krysses med flytebro. Blant annet ved hjelp av [[Eikefettunnelen]] ble strekningen Knarvik-Sognefjorden ferjefri i 1980.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008103000065|tittel=Tut og køyr!|forfatter=Rødland, Kjartan|forlag=Alma mater og Statens vegvesen Hordaland|isbn=8241902638|side=|utgivelsesår=2000}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032838165|tittel=Utredning stamveg Bergen-Sogn|forlag=Direktoratet|utgivelsessted=xx#|side=|utgivelsesår=1973}}</ref> [[Lars Sørgard]] gjorde i 1988 samfunnsøkonomiske analyser av en ferjefri kyststamvei.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061208018|tittel=Samfunnsøkonomiske virkninger av en ferjefri kyststamveg|forfatter=Sørgard, Lars|utgiver=Norges Handelshøyskole|år=1988|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=}}</ref> 

Kyststamvegutvalget anslo i 1991 kostnaden for en helt ferjefri vei til 12-17 milliarder kroner, med seks gjenværende ferjer ville kostnaden bli 4 til 7 milliarder (på den tiden var det 9 ferjer mellom Egersund og Trondheim). Utvalget mente at å fjerne tre ferjer ville gi stor gevinst i reisetid. Utvalget anslo at økt frekvens på ferjene fra 30 minutter til 15 minutters frekvens ville øke drifstkostnadene med 30 % samtidig de reisendes tidskostnader ville gå ned med omtrent det samme. Utvalget skisserte traseer som gikk gjennom Stavanger, Haugesund, Leirvik, Bergen, Førde, Ålesund, Molde og Orkanger og med gren til Kristiansund.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009101904079|tittel=Kyststamvegen - vegutgreiing|forlag=Statens vegvesen|side=|utgivelsesår=1991}}</ref>

På oppdrag fra samferdselsminister [[Magnhild Meltveit Kleppa]] innledet [[Statens vegvesen]] i 2010 utredning som så hele strekningen under ett.<ref name=":5" /> Målet med utredningen var å se på muligheten for å gjøre E39 mellom Kristiansand og Trondheim ferjefri og dermed redusere reisetiden langs Vestlandet. Prosjektet ble inkludert i [[Nasjonal transportplan|Nasjonal transportplan 2014–2023]], og regjeringen Stoltenberg II satte som mål å gjøre hele strekningen ferjefri i løpet av 20 år. Samlet kostnad ble da anslått til 150 milliarder kroner.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Nasjonal transportplan 2014–2023|publikasjon=Meld. St. 26 (2012–2013)|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/e6e7684b5d54473dadeeb7c599ff68b8/no/pdfs/stm201220130026000dddpdfs.pdf|dato=12. april 2013|forfattere=Samferdselsdepartementet|via=|bind=|hefte=|sider=56|sitat=|språk=norsk}}</ref><ref name=":13">{{Kilde avis|tittel=Regjeringen vil ha ferjefri E39|avis=VG|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/regjeringen-vil-ha-ferjefri-e39/a/10101376/|besøksdato=2017-06-27|etternavn=|fornavn=|dato=07.03.2013|side=|språk=norsk|sitat=}}</ref> Med Nasjonal transportplan 2018–2029 endret regjeringen sin utbyggingsambisjon fra «20 år» til et «langsiktig mål».<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-33-20162017/id2546287/sec13?q=ferjefri#match_16|tittel=Meld. St. 33 (2016–2017)|besøksdato=2017-06-24|dato=2017-04-05|etternavn=Samferdselsdepartementet|språk=norsk|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Nasjonal transportplan 2018–2029 (NTP) om Ferjefri E39 {{!}} Statens vegvesen|avis=Statens vegvesen|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/ferjefriE39/Nyhetsarkiv/nasjonal-transportplan-2018-2029-ntp-om-ferjefri-e39|besøksdato=2017-09-04|etternavn=|fornavn=|dato=10. april 2017|side=|språk=norsk|sitat=|arkiv-dato=2017-09-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170905003237/https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/ferjefriE39/Nyhetsarkiv/nasjonal-transportplan-2018-2029-ntp-om-ferjefri-e39|url-status=død}}</ref> I 2013 anslo Statens vegvesen at en investering på «på rundt 100 milliarder» kroner kunne redusere kjøretiden fra 20 til 13 timer.<ref name=":4">{{Kilde avis|tittel=Delrapportene om Ferjefri E39 er klare {{!}} Statens vegvesen|avis=Statens vegvesen|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/ferjefriE39/Nyhetsarkiv/delrapportene-om-ferjefri-e39-er-klare|besøksdato=2017-09-04|etternavn=|fornavn=|dato=18.02.2013|side=|språk=no|sitat=|arkiv-dato=2017-09-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170905003830/https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/ferjefriE39/Nyhetsarkiv/delrapportene-om-ferjefri-e39-er-klare|url-status=død}}</ref>

Parallelt med utredningen av ferjefri E39 arbeider Statens vegvesen med å erstatte dagens ferjer langs E39 med batteridrevne ferjer eller ferjer med annen lavutslippsteknologi. Dette gjelder blant annet [[Ferjesambandet Lote–Anda|Lote–Anda]] og [[Ferjesambandet Mortavika–Arsvågen|Mortavika–Arsvågen]]. Tidligere fikk [[Ferjesambandet Lavik–Oppedal|Lavik–Oppedal]] verdens første batteridrevne bilferje.<ref>{{Kilde avis|tittel=E 39 blir elektrisk – ikke fergefri|avis=Teknisk Ukeblad|url=https://www.tu.no/artikler/e-39-blir-elektrisk-ikke-fergefri/275518|besøksdato=2017-06-26|etternavn=|fornavn=|dato=21. september 2015|side=|språk=norsk|sitat=}}</ref> I Nasjonal transportplan 2010–2019 ble det satt nye langsiktige mål om å heve standarden i ferjesambandene med hensyn til hyppighet, åpningstid og forutsigbarhet.<ref name=":12" /> 

=== Eksisterende E39 ===
Veistrekningen går hovedsakelig langs Vestlandet mellom [[Klettkrysset]] utenfor [[Trondheim]] i nord og [[Kristiansand]]. E39 har omkring [[Veitunneler i Norge|90 tunneler, og over 6 prosent av veiens samlede lengde er i tunnel]]. I E39 inngår nå syv fjordkryssinger med ferje.<ref name=":20" /> Etter åpningen av [[Kvivsvegen]] i 2012 har E39 syv ferjesamband. Billettprisene for liten personbil for strekningen samlet var i 2012 på 700 kroner, og 5000 kroner for tunge kjøretøyer.<ref name=":5" />

I 1990 var det 12 ferjer langs veien. Flere ferjesamband har tidligere blitt erstattet av bruer og tunneler. [[Rennfast]] ga i 1992 fastlandsforbindelse til øyene i Boknafjorden og inngår i E39. [[Nordhordlandsbrua]] fra 1994 og fjordkryssingene i forbindelse med [[Krifast]] fra 1992 inngår blant annet i E39. Begge disse tidligere prosjektene omfatter [[Flytebro|flytebruer]], de eneste i Norge.<ref name=":20">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Fakta om bruer =: Key figures for Norwegian bridges | isbn = 8272074249 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Statens vegvesen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011208244 | side = }} </ref> Nordhordlandsbrua er [[Liste over broer i Norge etter lengde|landets nest lengste]]. [[Bømlafjordtunnelen]] fra 2000 var verdens nest dypeste undersjøiske tunnel da den ble åpnet. Regjeringen Solberg gikk inn for å legge E39 om [[Hareid]] (dagens [[fylkesvei 653]] og [[fylkesvei 61]]) der [[Eiksundtunnelen]] i 2008 erstattet en ferge.<ref name=":5" /> 

==== Veistandard ====
Vegvesenet beskriver eksisterende standard som «partimessig svært dårlig», hastigheten som «lav» og kostnadene på grunn av bompenger og ferjer som «ekstremt høy». Veibanen er stort sett uten skulder og noen strekninger er for smale til at det er gul midtstripe. Flere av tunnelene mellom Bergen og Sognefjorden oppfyller ikke Vegvesenets egne krav. Gjennomsnittshastigheten er ifølge Vegvesenet 64 km/t Stavanger–Bergen–Ålesund og 53 km/t Ålesund–Trondheim. På E6 Oslo–Trondheim er gjennomsnittet 82 km/t, på E16 Sandvika–Bergen 69 km/t.<ref name="BT2020">{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/9vjGrr/ole-jonny-sunde-bor-nesten-halve-aaret-i-et-vogntog-for-ham-er-det-ikk|tittel=Ole Jonny (52) vokste opp med faren i en lastebil. Nå har sønnen også begynt å kjøre.|dato=5. oktober 2020|besøksdato=2020-10-28|språk=nb|verk=www.bt.no|sitat=Standarden på tunnelene er ikke i nærheten av å innfri de kravene Statens vegvesen selv setter. Likevel har de konkludert med at de ikke vil gjøre noe med strekket Romarheimen-Sognefjorden før etter 2050.}}</ref>

==== Trafikk på ferjene ====
Mortavika–Arsvågen med 4100 kjøretøyer daglig, og [[Ferjesambandet Halhjem–Sandvikvåg|Halhjem–Sandvikvåg]] med 2700 kjøretøyer, er [[Ferjesamband i Norge|landets nest mest og tredje mest trafikkerte samband]]. Halhjem–Sandvikvåg har størst transportarbeid målt i personbilenhetkilometer (alle kjøretøyer omregnet til personbilstørrelse og tatt hensyn til lengde på ferjestrekningen).<ref name="svv-ferjestatistikk">[http://www.vegvesen.no/Fag/Trafikk/Trafikkdata/Ferjestatistikk Ferjestatistikk] {{Wayback|url=http://www.vegvesen.no/Fag/Trafikk/Trafikkdata/Ferjestatistikk |date=20170720175038 }} Statens vegvesen</ref> I perioden 1990–2011 ble trafikken på Mortavika–Arsvågen tredoblet, tilsvarende 5,8 prosent årlig. For de øvrige sambandene var økningen på 2,5 til 5 prosent årlig.<ref name=":5">{{Kilde bok|url=https://www.vegvesen.no/_attachment/415285/binary/711216|tittel=Ferjefri E39. Hovedrapport|etternavn=Statens vegvesen|fornavn=|utgiver=Statens vegvesen|år=2012|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=|besøksdato=2017-07-05|arkiv-dato=2016-10-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161021101758/http://www.vegvesen.no/_attachment/415285/binary/711216|url-status=død}}</ref> Tabellen viser hovedtall for de syv ferjesambandene.
{| class="wikitable sortable"
|+Ferjesambandene på E39
|-
! Vei
! Ferjesamband
! Fylke
! Lengde (meter)
! [[ÅDT]] (2022)<ref name="svv-fdb">{{Kilde www |url=https://ferjedatabanken.no/ |tittel=Vegvesenets ferjedatabank }}</ref>
! % tunge kjøretøy<ref>[https://www.vegvesen.no/fag/Trafikk/Trafikkdata/Trafikkregistreringer Trafikkregistreringer], rapporter for de enkelte fylker, lest 6. juli 2017</ref><ref>[https://www.vegvesen.no/fag/trafikk/Trafikkdata/Ferjestatistikk Ferjestatistikk] {{Wayback|url=https://www.vegvesen.no/fag/trafikk/Trafikkdata/Ferjestatistikk |date=20170720175038 }}, % tunge for 2012</ref>
! Overfartstid (min)
! Antall ferjer
|-
| {{riksvei|E39}} || [[Mortavika–Arsvågen]] || Rogaland ||style="text-align: right;" | {{formatnum:9240}} ||style="text-align: right;" | {{formatnum:4588}} ||style="text-align: center;" | 16 ||style="text-align: center;" |25 ||style="text-align: center;" | 4 + 1 reserve
|-
| {{riksvei|E39}} || [[Halhjem–Sandvikvåg]] || Vestland || style="text-align: right;" | {{formatnum:21700}} ||style="text-align: right;" | {{formatnum:2981}} || style="text-align: center;" |17 ||style="text-align: center;" |45 ||style="text-align: center;" | 5 + 1 reserve
|-
| {{riksvei|E39}} || [[Lavik–Oppedal]] || Vestland || style="text-align: right;" | {{formatnum:5100}} ||style="text-align: right;" | {{formatnum:1775}} ||style="text-align: center;" | 16||style="text-align: center;" |20 ||style="text-align: center;" | 3 + 1 reserve
|-
| {{riksvei|E39}} || [[Lote–Anda]]<sup>b)</sup> || Vestland || style="text-align: right;" | {{formatnum:2100}} ||style="text-align: right;" | {{formatnum:1235}} ||style="text-align: center;" | 16||style="text-align: center;" | 10 ||style="text-align: center;" | 2
|-
| {{riksvei|E39}} || [[Festøya–Solavågen]]<sup>a)</sup> || Møre og Romsdal ||style="text-align: right;" | {{formatnum:4440}} ||style="text-align: right;" | {{formatnum:1772}} ||style="text-align: center;" | 16 ||style="text-align: center;" |20 ||style="text-align: center;" | 3
|-
| {{fylkesvei|61}} || [[Hareid–Sulesund|Hareid–Sulasundet]]<sup>a)</sup> || Møre og Romsdal ||style="text-align: right;" | {{formatnum:7740}} ||style="text-align: right;" | {{formatnum:2130}} ||style="text-align: center;" | 11 ||style="text-align: center;" | 25 ||style="text-align: center;" | 3
|-
| {{riksvei|E39}} || [[Ferjesambandet Molde–Vestnes|Molde–Vestnes]] || Møre og Romsdal ||style="text-align: right;" | {{formatnum:11520}} ||style="text-align: right;" | {{formatnum:2303}} ||style="text-align: center;" | 17 ||style="text-align: center;" |35 ||style="text-align: center;" |4
|-
| {{riksvei|E39}} || [[Halsa–Kanestraum]] || Møre og Romsdal ||style="text-align: right;" | {{formatnum:5430}} ||style="text-align: right;" | {{formatnum:1344}} ||style="text-align: center;" | 16||style="text-align: center;" |20 ||style="text-align: center;" | 3
|}
<small><sup>a)</sup> E39 går over Festøya–Solavågen. Regjeringen Solberg gikk inn for å legge fjordkryssingen over Hareid–Sulesund.</small>

<small><sup>b)</sup>Eksisterende ferjefritt alternativ er [[fylkesvei 60]] om [[Stryn]] over [[Utvikfjellet]].</small>

==== Trafikk på vei ====
Omkring 60 personbiler og 30 lastebiler kjører hele strekning Bergen–Trondheim på en gjennomsnittlig dag.<ref name=":12" /> 

Mellom Stavanger og Bergen går 40 prosent av persontrafikken med fly, resten går med bil eller buss langs E39.<ref name=":7" /> I 2012 pendlet 2100 personer fra [[Sunnhordland]] til [[Haugesund]] og [[Haugalandet]] (1500 motsatt vei til Bergen), 1800 fra Haugesund og [[Karmøy]] til Stavanger og Jæren.<ref name=":7" /> 

De mest trafikkerte strekningene på E39 (ved Bergen og ved Stavanger) hadde i 2012 over {{formatnum:60000}} kjøretøyer i døgnet i gjennomsnitt, mens de minst trafikkerte strekningene (Nordmøre, Sogn og Fjordane) hadde 1000 til 1500 kjøretøyer.<ref name=":5" />  Trafikken på E39 anslås i 2018 å ligge på 6000–{{formatnum:12000}} kjøretøyer i døgnet på strekningen Stavanger–Haugesund. Trafikken ventes å ligge på 4000–6000 kjøretøyer mellom Haugesund og Bergen, og inntil 4000 på strekningen Bergen–Ålesund–Orkanger. Det er mer trafikk på noen kortere strekninger rundt Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund og Trondheim.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/_attachment/918913/binary/1039669?fast_title=MENON+2015+-+Makroøkonomiske+effekter+av+ferjefri+E39.pdf|tittel=Produktivitetseffekter av Ferjefri E39|besøksdato=30. juni 2017|forfattere=|dato=juni 2015|forlag=Menon Business Economics|sitat=|arkiv-dato=2017-05-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170514161011/http://www.vegvesen.no/_attachment/918913/binary/1039669?fast_title=MENON+2015+-+Makro%C3%B8konomiske+effekter+av+ferjefri+E39.pdf|url-status=død}}</ref> På E39 går det omkring 2000 kjøretøyer over den tidligere fylkesgrensa fra Hordaland mot Sognefjorden.<ref name=":6" /> 

Tabellen viser trafikktelling på flere punkter langs E39, ferjene ikke medregnet.

{| class="wikitable sortable"
|+Trafikk på E39 utenom ferjene
|-
! Sted/strekning
! Fylke
! [[ÅDT]]<br>
<small>punktmålinger i 2016</small> 
! % tunge kjøretøy
|-
|  [[Lundevatnet]] (sør for fylkesgrensa)<ref>{{Kilde avis|tittel=Trafikkregistreringer (rapport for Vest-Agder)|avis=Statens vegvesen|url=https://www.vegvesen.no/fag/Trafikk/Trafikkdata/Trafikkregistreringer|besøksdato=2017-07-03|etternavn=|fornavn=|dato=2017|side=|språk=no|sitat=}}</ref> || Vest-Agder || style="text-align: right;" |{{formatnum:5600}}|| style="text-align: right;" | 19 %
|-
|  [[Forus]]<ref name="ROGtrafikk">{{Kilde avis|tittel=Trafikkregistreringer (rapport for Rogaland)|avis=Statens vegvesen|url=https://www.vegvesen.no/fag/Trafikk/Trafikkdata/Trafikkregistreringer|besøksdato=2017-07-03|etternavn=|fornavn=|dato=2017|side=|språk=no|sitat=}}</ref> || Rogaland || style="text-align: right;" | {{formatnum:56000}}|| style="text-align: right;" | 10 %
|-
|  [[Aksdal]] (sør for samløp med [[E134]])<ref name="ROGtrafikk" /> || Rogaland || style="text-align: right;" | {{formatnum:6500}}|| style="text-align: right;" | 14 %
|-
|  [[Bømlafjordtunnelen]]<ref name=":6" /> || Hordaland || style="text-align: right;" | {{formatnum:5000}} || style="text-align: right;" | 13 %
|-
|  [[Stordabrua]]<ref name=":6" /> || Hordaland || style="text-align: right;" | {{formatnum:7000}} || style="text-align: right;" | 11 %
|-
| Ådland ved [[Leirvik]] (Stord)<ref name=":6" /> || Hordaland || style="text-align: right;" | {{formatnum:4200}}|| style="text-align: right;" | 14 %
|-
| Mehammar (Leirvik–Sandvikvåg)<ref name=":6" /> || Hordaland || style="text-align: right;" | {{formatnum:3300}}|| style="text-align: right;" | 17 %
|-
| Halhjemsvegen ved Moberg (Os)<ref name=":6" /> || Hordaland || style="text-align: right;" | {{formatnum:8000}}|| style="text-align: right;" | 11 %
|-
| Tøsdalskrysset på Ulven (Os)<ref name=":6" /> || Hordaland || style="text-align: right;" | {{formatnum:13400}}|| style="text-align: right;" | 11 %
|-
|  Vallaheiane (Bergen–Os)<ref name=":6" /> || Hordaland || style="text-align: right;" | {{formatnum:14000}}|| style="text-align: right;" | 9 %
|-
|  [[Fløyfjelltunnelen]] (sum for to løp)<ref name=":6">{{Kilde avis|tittel=Trafikkregistreringer (rapport for Hordaland)|avis=Statens vegvesen|url=https://www.vegvesen.no/fag/Trafikk/Trafikkdata/Trafikkregistreringer|besøksdato=2017-07-03|etternavn=|fornavn=|dato=2017|side=|språk=no|sitat=}}</ref> || Hordaland || style="text-align: right;" | {{formatnum:45000}}|| style="text-align: right;" | 8 %
|-
|  [[Nordhordlandsbrua]]<ref name=":6" /> || Hordaland || style="text-align: right;" |{{formatnum:17500}} || style="text-align: right;" | 9 %
|-
|[[Romarheimsdalen]]<ref name=":6" /> || Hordaland || style="text-align: right;" | {{formatnum:2000}} || style="text-align: right;" | 16 %
|----
| Kringla ([[Jernfjelltunnelen]])<ref name="SFtrafikk" />|| Vestland || style="text-align: right;" | {{formatnum:1950}}|| style="text-align: right;" | 18 %
|----
| [[Økslandstunnelen]]<ref name="SFtrafikk" />|| Vestland || style="text-align: right;" | {{formatnum:2400}}|| style="text-align: right;" | 17 %
|-
| [[Førde]]<ref name="SFtrafikk">{{Kilde avis|tittel=Trafikkregistreringer (rapport for Sogn og Fjordane)|avis=Statens vegvesen|url=https://www.vegvesen.no/fag/Trafikk/Trafikkdata/Trafikkregistreringer|besøksdato=2017-07-03|etternavn=|fornavn=|dato=2017|side=|språk=no|sitat=}}</ref> || Vestland || style="text-align: right;" | {{formatnum:14000}}|| style="text-align: right;" | 10 %
|---
| [[Byrkjelo]]|| Vestland || align="right" | {{formatnum:2800}}|| align="right" | 18 %
|---
| Reed ([[Sandane]])<ref>[https://www.vegvesen.no/trafikkdata/start/utforsk?datatype=averageDailyYearVolume&daytype=ALL&display=chart&from=2020-05-11&trpids=05960V384024 Trafikkdata], Statens vegvesen</ref>|| Vestland || align="right" | {{formatnum:2300}}|| align="right" |
|-
|[[Utvikfjellet]]<sup>a)</sup> ([[fylkesvei 60]])<ref>{{Kilde www|url=https://trafikkdata.atlas.vegvesen.no/#/utforsk?datatype=averageDailyYearVolume&daytype=ALL&display=chart&from=2023-09-16&trpids=74896V384121|tittel=Trafikkdata|besøksdato=2023-09-16|verk=trafikkdata.atlas.vegvesen.no}}</ref>
|Vestland
|style="text-align: right;" |1400
|style="text-align: right;" |12 %
|-
| [[Kvivsvegen]]<ref name="SFtrafikk" /> || Vestland || style="text-align: right;" | {{formatnum:1500}} || style="text-align: right;" | 15 %
|-
|  [[Ørsta/Volda lufthamn, Hovden|Ørsta/Volda]] ved flyplassen<ref name="MRtrafikk">{{Kilde avis|tittel=Trafikkregistreringer (rapport for Møre og Romsdal)|avis=Statens vegvesen|url=https://www.vegvesen.no/fag/Trafikk/Trafikkdata/Trafikkregistreringer|besøksdato=2017-07-03|etternavn=|fornavn=|dato=2017|side=|språk=no|sitat=}}</ref> || Møre og Romsdal || style="text-align: right;" | {{formatnum:9000}} || style="text-align: right;" | 7,8 %
|-
|[[Eiksundsambandet]]<sup>b)</sup> (i 2022)<ref>{{Kilde www|url=https://trafikkdata.atlas.vegvesen.no/#/utforsk?datatype=averageDailyYearVolume&daytype=ALL&display=chart&from=2023-09-16&trpids=97440V1678245|tittel=Trafikkdata|besøksdato=2023-09-16|verk=trafikkdata.atlas.vegvesen.no}}</ref>
|Møre og Romsdal
|style="text-align: right;" |3300
|
|----
| [[Blindheimstunnelen]] (Ålesund)<ref name="MRtrafikk" /> || Møre og Romsdal || style="text-align: right;" | {{formatnum:21000}} || style="text-align: right;" | 7,4 %
|-
|[[Brusdalsvatnet|Brusdalen]] (2022)<ref>{{Kilde www|url=https://trafikkdata.atlas.vegvesen.no/#/utforsk?datatype=averageDailyYearVolume&daytype=ALL&display=chart&from=2023-09-07&trpids=69193V248908|tittel=Trafikkdata|besøksdato=2023-09-16|verk=trafikkdata.atlas.vegvesen.no}}; tall for 2022; tunge kjøretøy beregnet som alt over 7,6 meter.</ref>
|Møre og Romsdal
|style="text-align: right;" | {{formatnum:11500}}
|style="text-align: right;" |7 %
|-
|[[Sjøholt]] (ved Tysse i 2022)<ref>{{Kilde www|url=https://trafikkdata.atlas.vegvesen.no/#/utforsk?datatype=averageDailyYearVolume&daytype=ALL&display=chart&from=2023-09-16&trpids=42912V249526|tittel=Trafikkdata|besøksdato=2023-09-16|verk=trafikkdata.atlas.vegvesen.no}}; målepunkt ved Martinusneset; tall for 2022; tunge kjøretøy beregnet som alt over 7,6 meter.</ref>
|Møre og Romsdal|| style="text-align: right;" | {{formatnum:7000}}|| style="text-align: right;" | 10 %
|---
|Ørskogfjellet<sup>c)</sup><ref>{{Kilde avis|tittel=Trafikkregistreringer (rapport for Møre og Romsdal)|avis=Statens vegvesen|url=https://www.vegvesen.no/fag/Trafikk/Trafikkdata/Trafikkregistreringer|besøksdato=2020-05-09|etternavn=|fornavn=|dato=2019|side=|språk=no|sitat=}}</ref>|| Møre og Romsdal|| align="right" | {{formatnum:4200}}|| align="right" | 20 %
|---
|Lønset ([[Molde]])<ref>{{Kilde avis|tittel=Trafikkregistreringer (rapport for Møre og Romsdal)|avis=Statens vegvesen|url=https://www.vegvesen.no/fag/Trafikk/Trafikkdata/Trafikkregistreringer|besøksdato=2020-05-09|etternavn=|fornavn=|dato=2019|side=|språk=no|sitat=}}</ref>|| Møre og Romsdal|| align="right" | {{formatnum:5800}}|| align="right" | 14 %
|---
|[[Valsøyfjord]]<ref>{{Kilde avis|tittel=Trafikkregistreringer (rapport for Møre og Romsdal)|avis=Statens vegvesen|url=https://www.vegvesen.no/fag/Trafikk/Trafikkdata/Trafikkregistreringer|besøksdato=2020-05-09|etternavn=|fornavn=|dato=2019|side=|språk=no|sitat=}}</ref>|| Møre og Romsdal|| align="right" | {{formatnum:1400}}|| align="right" | 20 %
|----
|[[Vinjeøra]]<ref>[https://www.vegvesen.no/trafikkdata/start/utforsk?datatype=averageDailyYearVolume#trpids=37602V72246 Trafikkdata Ev39 Vinjeøra] Statens vegvesen</ref>||Trøndelag|| align="right" | {{formatnum:1200}}|| align="right" | 13 %
|}
<sup>a)</sup>[[Fylkesvei 60]] via Utvik/[[Innvik]] er foreslått indre trase i Nordfjord.<br>
<sup>b)</sup>[[Fylkesvei 653]] del av foreslått trase om Hareid-Sulesund ([[fylkesvei 61]])<br>
<sup>c)</sup>Felles trase med [[E136]] til krysset ved [[Tresfjordbrua]]. ÅDT over Tresfjordbrua på E136 er rundt 2000 kjøretøy, av dette var 24 % tungtrafikk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/fag/trafikk/trafikkdata/trafikkregistreringer|tittel=Trafikkregistreringer|besøksdato=2020-04-19|forfattere=|dato=|språk=nb|verk=Statens vegvesen|forlag=|sitat=Rapport for Møre og Romsdal (PDF) s. 22}}</ref>

=== Annen utbygging av E39 ===
Per 2017 foregår det utbygging på flere strekninger av E39, og flere strekninger skal påbegynnes innen et par år. Dette omfatter blant annet bygging av firefelts motorvei mellom [[Kristiansand]] og [[Stavanger]],<ref>{{Kilde avis|tittel=E39 Kristiansand–Sandnes|avis=Nye Veier AS|url=http://www.nyeveier.no/veiprosjekt-e39/|besøksdato=2017-06-24|språk=norsk|etternavn=|fornavn=|dato=23. juni 2017|side=|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170629141745/http://www.nyeveier.no/veiprosjekt-e39|arkivdato=2017-06-29}}</ref> mellom [[Stavanger]] og [[Bokn]] ([[Rogfast]])<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e39rogfast|tittel=E39 Rogfast|besøksdato=2017-06-24|forfattere=|dato=|språk=norsk|verk=|forlag=Statens vegvesen|sitat=}}</ref> og mellom [[Os (Hordaland)|Os]] og [[Rådal (Bergen)|Rådal]] ([[Svegatjørn–Rådal|Svegatjørn-Rådal]]), sør for [[Bergen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/e39svegatjornradal|tittel=E39 Svegatjørn–Rådal|besøksdato=2017-06-24|forfattere=|dato=|språk=norsk|verk=|forlag=Statens vegvesen|sitat=}}</ref> I tillegg opprustes deler av E39 til stamveistandard på flere strekninger, blant annet i [[Sogn og Fjordane]] og [[Trøndelag]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e39hordalandgrenseskei|tittel=E39 Hordaland grense–Skei {{!}} Statens vegvesen|besøksdato=2017-06-24|språk=norsk|verk=Statens vegvesen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e39harangenthamshamn|tittel=e39harangenthamshamn {{!}} Statens vegvesen|besøksdato=2017-06-24|språk=norsk|verk=Statens vegvesen}}</ref> Etter planen vil strekningen Bjørset-Skei (Sogn og Fjordane), og Betna–Vinjeøra–Stormyra og Lønset–Hjelset (begge i Møre og Romsdal) være ferdig utbedret innen 2023.<ref>https://www.vareveger.no/artikler/nye-skritt-mot-ferjefri-e39/430557{{Død lenke}}</ref> Regjeringen Solberg legger opp til firefeltsvei dimensjonert for 110 km/t på hele E39.<ref>{{Kilde avis|tittel=– Veldig fornuftig med firefeltsvei på hele E39|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/_-veldig-fornuftig-med-firefeltsvei-pa-hele-e39-1.13399892|besøksdato=2017-06-27|etternavn=|fornavn=|dato=27. februar 2017|side=|språk=norsk|sitat=}}</ref>

=== Alternative ruter===
====Bergen-Trondheim====
[[File:Rv15 2.jpg|thumb|[[Riksvei 15]] [[Stryn]]-[[Otta]] er den raskeste helårsruten mellom Bergen (samt Sogn, Nordfjord og Volda) og Trondheim. Foto fra [[Strynefjellet]] ved krysset med [[fylkesvei 63]].]]

===== Strynefjellet og E6 =====
Ifølge Statens vegvesen er raskeste helårsforbindelse Bergen-Trondheim E39 Bergen–[[Byrkjelo]], deretter [[Fylkesvei 60|Fv 60]] til [[Stryn]], [[Riksvei 15|Rv 15]] til [[Vågåmo]], [[Fylkesvei 4620|Fv 4620]] til [[Nord-Sel|Sel]] og [[Europavei 6 (Norge)|E6]] til Trondheim. Traseen over [[Strynefjellet]] er den raskeste veiforbindelsen mellom [[Sunnfjord]]/[[Nordfjord]] og Trondheim. Fra [[Volda]] til Trondheim er Strynefjellet 1 time raskere enn nest raskeste alternativ via Åndalsnes-Dombås. Fra [[Måløy]] er reisetiden over Stryn til Trondheim vel 2 timer kortere enn langs dagens E39. I vinterhalvåret er det raskeste vei fra [[Sogn (distrikt)|Sogn]] til Trondheim.<ref name="KVU15" />

Ruten over Strynefjellet brukes av tungtransport mellom Bergensområdet og Trondheim (inkludert områdene nord for Trondheim). Strynefjellet er ifølge Statens vegvesen den klart raskeste helårsforbindelsen mellom Bergen og Trondheim, om lag 2 timer og 30 minutter raskere enn E39 (inkludert E39 med variant via [[Stranda]]).<ref name="BT2020" /><ref name="KVU15" /> Regjeringen Solberg gikk inn for indre trase for E39 gjennom Nordfjord av hensyn til tilknytning til riksvei 15 over Strynefjellet.<ref name="rastunnel" />

Strynefjellet har lite lokaltrafikk og er dominert av fjerntrafikk med rundt 25 % tungtrafikk. Vegvesenet skriver at Strynefjellet er viktig for godstransporten med bil mellom Vestlandet (sør for Ålesund) og Trøndelag/Nord-Norge.<ref name="KVU15" /> [[Riksvei 15]] (Strynefjellet) har vært brukt av «[[Fjordekspressen]]», ekspressbussen mellom Bergen og Trondheim, siden 1986.<ref>Ekspressbuss Bergen-Trondheim. ''Aftenposten'', 30. juni 1986.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nor-way.no/nb-NO/ruter/fjordekspressen|tittel=Fjordekspressen Buss Bergen - Førde - Trondheim - NOR-WAY Bussekspress|besøksdato=2018-10-07|verk=www.nor-way.no|arkiv-dato=2018-10-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181007223119/https://www.nor-way.no/nb-NO/ruter/fjordekspressen|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Førsund, Finn Borgen | utgivelsesår = 1995 | tittel = Transport mellom fjordar: Firda billag 1920–1995 | utgivelsessted = [Hermansverk] | forlag = Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061300046 | side = }} </ref> Trafikk fra Sogn og Fjordane nordover mot Trondheim går for en stor del over Strynefjellet. I vinterhalvåret er Strynefjellet den raskeste forbindelsen fra Sogn mot Trondheim. Fra Stryn til Trondheim er ruten over Strynefjellet omtrent 2 timer raskere enn via E39.<ref>''KVU Rv. 15 Strynefjellet'', Statens vegvesen (region vest), 22. mars 2012.</ref><ref name="BT2020" /> Bergen–Trondheim over Strynefjellet er 701 km (E39 Bergen–Trondheim (via Grodås) er 696 km. Den har potensial til forbedringer til mindre kostnader enn ferjefri E39.{{tr}} 

Det er blant annet foreslått en vei med 7 km tunnel [[Vågåmo]]–[[Dovre]] som vil spare 25 km bilkjøring.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bles liv i gamal tunnel-idé|avis=vigga.no|url=https://www.vigga.no/arkiv/article11526043.ece|besøksdato=2018-10-07|etternavn=KLEIVEN|fornavn=MARIA KAMPESÆTER|dato=2014-11-07|språk=nb-NO|url-status=yes}}</ref> Deler av Fv 60 har lenge vært i dårlig tilstand. Strekningen Innvik–Olden ble ferdig oppgradert i 2018.<ref>{{Kilde avis|tittel=Feststemning då Olden–Innvik vart offisielt opna|avis=fjordabladet.no|url=https://www.fjordabladet.no/nyhende/2018/03/01/Feststemning-d%C3%A5-Olden%E2%80%93Innvik-vart-offisielt-opna-16191864.ece|besøksdato=2018-10-07|etternavn=Pressemelding|dato=2018-03-01|språk=nb-NO|arkiv-dato=2018-10-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181007223155/https://www.fjordabladet.no/nyhende/2018/03/01/Feststemning-d%C3%A5-Olden%E2%80%93Innvik-vart-offisielt-opna-16191864.ece|url-status=yes}}</ref> Oppgradering av Strynefjellet med nye tunneler blir betraktet som et alternativ til E39.<ref>{{Kilde avis|tittel=Tilrår lang tunnel på Strynefjellet|avis=smp.no|url=https://www.smp.no/nyheter/2016/09/12/Tilr%C3%A5r-lang-tunnel-p%C3%A5-Strynefjellet-13316961.ece|besøksdato=2018-10-07|etternavn=Engås|fornavn=Terje|dato=2016-09-12|språk=nb-NO|arkiv-dato=2018-10-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181007183640/https://www.smp.no/nyheter/2016/09/12/Tilr%C3%A5r-lang-tunnel-p%C3%A5-Strynefjellet-13316961.ece|url-status=yes}}</ref> De eksisterende tunnelene over Strynefjellet er så trange at vogntog har problemer med å møtes.<ref name="rastunnel">Slår strek over rastunnel. ''Fjordingen'', 16. januar 2018.</ref>

===== Valdres-Lillehammer og E6 =====
Fra Bergen via Sogn og Valdres til E6 gir nesten like kort kjøretid til Trondheim som over Strynefjellet. Beregningene var basert på situasjonen i 2012 (etter åpning av [[Kvivsvegen]]) og sammenlignet også med raskeste indre trase fra Nordfjord via [[Stranda]] (som er om lag 30 km kortere enn via Ørsta og Ålesund). Beregningene tok ikke hensyn til eventuelle tunnel under [[Utvikfjellet]] og andre foreslått tiltak langs E39/fylkesvei 60.<ref name="KVU15">[https://www.vegvesen.no/_attachment/326969/binary/589809?fast_title=Konseptvalutgreiing+%28KVU%29+rv.+15+Strynefjellet.pdf KVU Rv. 15 Strynefjellet] {{Wayback|url=https://www.vegvesen.no/_attachment/326969/binary/589809?fast_title=Konseptvalutgreiing+%28KVU%29+rv.+15+Strynefjellet.pdf |date=20210124014206 }} Statens vegvesen, region vest, 22. mars 2012</ref> 

Det planlegges 91 km motorvei eller motortrafikkvei langs [[Europavei 6 (Trøndelag)|E6]] mellom [[Ulsberg]] og [[Trondheim]].<ref>[https://www.vegvesen.no/Europaveg/e6ulsbergmelhus E6 Ulsberg-Melhus] {{Wayback|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e6ulsbergmelhus |date=20181007223156 }} lest 7. oktober 2018</ref>

====Om Østlandet====
Kristiansand-Trondheim (via Østlandet) er om lag 810 kilometer langs [[E18]] gjennom Oslo og langs [[riksvei 3]], alternativt langs E18, riksvei 4 og E6. Kjøretiden anslås av karttjenestene til 10 til 11 timer. Strekningen Kristiansand-Ålesund beregnes til 834 km via E6 (Gjøvik–Dombås–Åndalsnes), og kjøretiden anslås til 11 timer, sammenlignet med 865 km langs E39. Strekningen Stavanger–Trondheim er 1049 km via Kristiansand og Østlandet.<ref>Oppslag i https://reiseplanlegger.naf.no/ og https://www.google.no/maps 13. oktober 2018</ref>