Redigerer Fergesambandet Grindjord–Skjærvik (avsnitt)

==Historie==
Klokken 15.30 den [[23. september]] 1938 var det åpning av fergesambandet mellom Grindjord og Skjærvik der blant andre [[ordfører]]ne fra Ankenes, Ballangen og Narvik kommuner var med på en overfart fra Narvik, via Ankenesstrand, til Grindjord og Skjærvik.<ref>[[Fremover]] 23. september 1938, ''Høitidelig åpning av fergetrafikken over Skjomen i dag''.</ref> Påfølgende dag startet selskapet Ferjedrift opp ordinære ruter med bilferga [[MF «Oskarsborg» (1927)|«Skjomen»]], som hadde en kapasitet på fire [[Personbilenhet|personbiler]].<ref name="Ytreberg127">Nils A. Ytreberg, [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111806064  Narviks historie. 2 : Fra første verdenskrig til våre dager]. Side 127.</ref> Ruten fikk en frekvens på syv daglige avganger og seks på søn- og [[Helligdager i Norge|helligdager]].<ref>Fremover 23. september 1938. Annonser. Rutetider for sambandet.</ref>

Som følge av oppstarten etablerte Haugland & Sønn i Ballangen opp en [[buss]]rute mellom Narvik og Ballangen,<ref name="Svanberg625"/> og senere samme år opprettet Haugland en [[gods]]rute.<ref>Fremover 1. oktober 1938. Annonser. ''Bilrute''.</ref> En uke etter oppstarten ble trafikken beskrevet som «særdeles stor», og «økende fra dag til dag»,<ref>Fremover 1. oktober 1938, ''Jevn trafikk på Skjomenfergen''.</ref> og i løpet av 1938 ble det fraktet {{Nowrap|6 500}} personer og 600 biler og busser på strekningen.<ref name="Ytreberg127"/>

For driftsåret 1939–1940 vedtok [[Stortinget]] et driftstilskudd på inntil tre tusen kroner for å dekke Ferjedrifts beregnede underskudd på sambandet.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1939_part1_vol-b Stortingsforhandlinger. 1939 1b]. Stortinget, 1939. Side 136.</ref> Under [[Andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]] ble bilferga «Ankenes», med en kapasitet på seks personbiler, satt inn på ruta.<ref name="Svanberg625">Erling Svanberg, [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110308003 ''Langs vei og lei i Nordland : samferdsel i Nordland gjennom 3000 år'']. Side 625.</ref>

I 1949 ble Ferjedrift kjøpt opp av [[Kristian Ravn]], og hans [[Nord-Ferjer#Kristian Ravns ferjerederi|rederi]] overtok [[konsesjon]]en og materiellet på sambandet. «Ankenes», som ble omdøpt til «Røstein», hadde en daglig frekvens på ti avganger i hver retning.<ref>Fergerute Kristian Ravn, gjeldende fra 1/11 1949.</ref> I 1952 ble det opprettet et trekantsamband, som også gikk langs Skjomen, med anløp av [[Kongsbakk]].<ref name="Svanberg539">Erling Svanberg, [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110308003 ''Langs vei og lei i Nordland : samferdsel i Nordland gjennom 3000 år'']. Side 539.</ref>

I juni 1952 ble [[MF «Dagmar»|«Dagmar»]] satt inn på sambandet.<ref>Fjordfähren in Norwegen, [http://www.fjordfaehren.de/no_f2/dagmar1876.htm Dagmar] {{Wayback|url=http://www.fjordfaehren.de/no_f2/dagmar1876.htm |date=20150217191013 }}. Besøkt 17. februar 2015. {{Språkikon|de}}</ref> Natt til 2. september 1953 sprang [[Skrog (skip)|skroget]] på ferga lekk utenfor Grindjord etter at belastningen ble for stor da det ble tatt ombord en 19 [[tonn]] tung [[gravemaskin]] som skulle fraktes til [[Bjerkvik]].<ref>Fremover 4. september 1953, ''Ferjen "Dagmar" nær sunket på Skjomen''.</ref> En midlertidig løsning ble brukt på sambandet frem til 1954, da nybygget [[MF «Virak» (1954)|«Virak»]] ble satt inn på ruten.<ref name="Fährstellen">Fjordfähren in Norwegen, [http://www.fjordfaehren.de/ferjesteder/salten.htm#Steigen Ubersicht über die Norwegischen Fährstellen]. Besøkt 17. februar 2015. {{Språkikon|de}}</ref>

I 1963 ble [[Fylkesvei 761 (Nordland)|Skjomenveien]] kjørbar fra Kongsbakk til Trong-Skjomneset, noe som førte til opphør av ruten mellom Grindjord og Kongsbakk.<ref name="Svanberg487">Erling Svanberg, [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110308003 ''Langs vei og lei i Nordland : samferdsel i Nordland gjennom 3000 år'']. Side 487.</ref> «Virak» krysset Skjomen frem til nedleggelsen av sambandet mellom Grindjord og Skjærvik den [[10. november]] 1972. Etter nedleggelsen gjensto kun de to sambandene mellom {{Ikkerød|Fergesambandet Bonnåsjøen–Sommarset|Bonnåsjøen og Sommarset}}, over [[Leirfjorden (Sørfold)|Leirfjorden]], og mellom [[Bognes–Skarberget|Bognes og Skarberget]] over [[Tysfjorden]] langs [[Europavei 6 (Norge)|europavei 6]].