Redigerer Ferdinando Galiani (avsnitt)

==Liv og virke==
[[Fil:Galiani - Della moneta, 1780 - 5762004.tif|thumb|''Della moneta'', 1780]]
===Bakgrunn===
Han ble født i [[Chieti]] i daværende [[kongedømmet Napoli]], og var blant de sju barna til Marchese Matteo Galiani, bydelsforvalteren i Chieti, og hans ektefelle Maria Ciaburra. Fra 1735 og utover ble han grundig utdannet av sin onkel, monsignor C. Galiani, ved [[Napoli]], som på den tiden var [[Europa]]s tredje største by.

===Karriere===
Galiani viste tidlig sine lovende egenskaper som økonom og intellektuell satiriker I en alder av 22 publiserte han sitt [[magnum opus]], ''Della Moneta – Libri Cinque'' (''Om penger – fem bøker''), hvor han markerte seg som en ivrig tilhenger av [[merkantilistisk]] økonomisk teori.

Den andre boken hans, ''Raccolta in Morte del Boia'' (''Kolleksjon av dødsdømte''<!--eller noe sånt-->), ga ham for all ettertid et rykte for å være en humoristisk skribent, med usedvanlige tale- og skrivegaver. Boken ble svært populær i italienske litteraturkretser mot slutten av 1700-tallet. Galianis politiske kunnskaper og sosiale egenskaper vakte oppmerksomhet hos Kong [[Karl III av Spania|Karl av Napoli og Sicilia]] (den senere Karl III av Spania) og hans minister, som i 1759 utropte Galiani til sekretær ved den napolitanske ambassaden i Paris. Denne stillingen holdt han i ti år, inntil han dro tilbake til Napoli og ble minister for utenlandshandel, og i 1777 minister for de kongelige affærer.

Hans økonomiske ry ble for ettertiden kjent i hans tredje bok, skrevet på [[fransk]], publisert i 1769 i [[Paris]], med navnet: ''Dialogues sur le commerce des blés'' (Dialoger om kornhandelen). Dette verket, med dets humoristiske og tiltalende språk, frydet den franske filosofen [[Voltaire]], som beskrev den som en komposisjon {{sic}} av det beste av både [[Platon]] og [[Molière]].

Et omstridt spørsmål handlet om kornhandelen. Hvor fri skulle den være? Et kongelig edikt av 1764 tillot korneksport så lenge prisen ikke var nådd opp til et visst nivå. Det overordnede prinsippet Galiani i denne sammenhengen gikk inn for var at det beste systemet innenfor slik handel er å ikke ha et systen — Land med ulike forhold trenger etter hans beregning forskjellige systemer og metoder.

Det som av mange regnes for å være hans store feil, var at han, i likhet med mange andre merkantilister, hevdet at et land ikke kan tjene på handel uten at et annet taper. Videre mente han at staten konstant burde devaluere valutaen.

Helt til sin død i Napoli holdt Galiani brevkorrespondanser med sine gamle venner i Paris; hvilke ble publisert i 1818.