Redigerer Ferdinand I av León (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Ferdinand var sønn av  [[Sancho III av Pamplona]], men det består noe uenighet om i hvilken rekkefølge Sancho IIIs sønner var født. Han var med sikkerhet en yngre sønn, og sannsynligvis født etter 1011, da hans kildene første gang nevner foreldrenes ekteskap.<ref name=martin153>Martínez Díez 2007, 151–53.</ref> De fleste og mest pålitelige kilder fører Sanchos sønner i rekkefølgen [[Ramiro I av Aragon|Ramiro]], [[García Sánchez III av Navarra|García]], [[Gonzalo av Sobrarbe og Ribagorza|Gonzalo]], så Ferdinand. 

Tre dokumenter fra [[katedralen i Pamplona]] oppfører dem slik,<ref>Martínez Díez 2007, 152. De er, etter dateringen: 7. april 1014, skjønt feildatert (''Ranimirus, proles regis, confirmat. Garseanus, frater eius, confirmat. Gundisaluus, frater eius, confirmat. Fernandus, germanus eius, confirmat.''); 21. oktober 1022 (''Garsias et Ranimirus, Gundesalbus et Fernandus, testes.''), og 1033 (''in presencia de filios regis pernominatos Ranimirus, Garseanus, Gundesaluus, Fredinandus''), funnet hosJaime Goñi Gaztambide, ''Colección diplomática de la catedral de Pamplona (829–1243)'' (Pamplona: 1997), docs. 5, 7, 12.</ref> og fire fra klosteret [[San Juan de la Peña]].<ref>Martínez Díez 2007, 152. Skjønt de alle inneholder anakronismer, er de ikke helt verdiløse. De er: to datert 21. april 1028, ett fra 1030, og ett fra 5. april 1031, funnet i Antonio Ubieto Arteta, ''Cartulario de San Juan de la Peña'', I (Valencia: 1962), docs. 47–48, 51, 56.</ref> Et charter fra Pamplona, datert 29. september 1023, oppfører dem slik, García, Ferdinand, då Gonzalo, og deres bror den uekte Ramiro.<ref>Martínez Díez 2007, 152: ''Sunt testes: Eximina regina et mater regis, regina dompna Maiora cum filiis suis dompno Garsia et Fredinando et Gundesalbo et fratre eorum Ranimiro'' in 
Goñi Gaztambide 1997, doc. 8.</ref>

=== Konge ===
Ferdinand etterfulgte sin fra [[Sancho III av Pamplona]] i 1035 denne som konge av Kastilla. 

Etter at han i 1037 beseiret sin svoger [[Bermudo III av León]] i [[slaget ved Carrion]], erobret han han også [[León]], [[Asturia]] og [[Galicia (Spania)|Galicia]], og skapte derigjennom kongeriket Kastilla. Fra sin bror [[Garcia V av Navarra|Garcia V]] erobret han den på østre side av [[Ebro]] liggende delen av [[Navarra]]. 

Ferdinand er også minnet for sine seirer mot [[maurerne]], noe som var blitt lettet ved at muslimske enhet om [[Al-Andalus]] var gått til ende med [[Cordoba-kalifatet]]s sammenbrudd etter [[Almansor]]s død i 1002 og den siste kalifens død i 1031. Kong Ferdinand jaget maurerne fra [[Coimbra]] i [[1064]]. Hans styrker truet deretter [[Toledo]] og [[Alcalá de Henares]]. I [[1063]] hadde Abbad II latt overførte [[Isidor av Sevilla|den hellige Isidor]]s levninger fra [[Sevilla]] til Leon. 

Hans store rike ble ikke bestående, idet han lot det dels opp mellom sine tre sønner. Også hans to døtre fikk noen mindre områder, Zamora og Toro.