Redigerer Ferdinand Foch (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn og familie===
Foch ble født i [[Tarbes]]. Faren var embedsmann. Han fikk sine skoleår først i Tarbes, og så i [[Rodez]] og deretter ved [[jesuitt]]enes skoler i [[Saint-Étienne]] og [[Metz]].

Den 5. november 1883 giftet han seg med Julie Bienvenüe (1860–1950). De fikk fire barn: Marie Foch (1885–1972), Anne Foch (1887–1981), den i 1888 fødte og 11 dager etter døde Eugène Jules Germain Foch, og Germain Jules Louis Foch (1889–1914), som falt få dager etter utbruddeet av første verdenskrig. 

===Tidlig militær karriere===
Foch sluttet seg til den franske hær i 1870 som [[infanteri]]st. Han deltok i den [[fransk-prussiske krigen]]. I 1871 ble han opptatt ved det franske militærakademiet og ble [[artilleri]]offiser i 1873.

Foch vant tidlig inntreden i generalstaben og var 1895–1903 lærer i tillempet taktikk ved ''École supérieure de guerre'' og 1907–1911 sjef for denne høyskole. Han ble oberst og regimentsjef i 1903. Han gav ut boken ''Des Principes de la Guerre'' («Krigens prinsipper») i 1903 og ''De la Conduite de la Guerre'' i 1904.

Foch ble brigadegeneral i 1907 samt divisjonsgeneral i 1911. I 1912 ble Foch sjef for VIII armekorps. 

===Første verdenskrig===
[[Fil:Foch train.jpg|thumb|Fochs jernbanevogn]]
[[Fil:Waffenstillstand gr.jpg|thumb|Den tyske delegasjon fremfor Ferdinand Foch, 11. november 1918. Bak bordet, fra høyre: Franskmennene general [[Maxime Weygand]] og marskalk Ferdinand Foch (stående), de britiske marineoffiserene [[Rosslyn Wemyss]], George Hope og Jack Marriott.<br />Foran står tyskerne: Statssekretær [[Matthias Erzberger]], generalmajor [[Detlof von Winterfeldt]], [[Alfred von Oberndorff]] fra [[Auswärtiges Amt]] og ''Kapitän zur See'' Ernst Vanselow.]]
I starten av første verdenskrig var han sjef for det franske XXX-korpset.<ref name="SU">''Svensk uppslagsbok'', Malmö 1932</ref>

Foch fikk umiddelbart før [[Slaget ved Marne|Marne-slaget]] i september 1914 befal over den nydannede 9. armé, som ble satt inn mellom 4. og 5. armé i frontlinjens midte og klarte den 9. september ved Fère-Champenoise og Saint-Gond å stanse tyskernes fremrykking. Etter å i oktober samme år sammen med den britiske armé i Flandern fremgangsrikt ha motstått tyskernes angrep ble Foch i juni 1915 sjef for nordlige armégruppe og ledet denne under [[Sommeoffensiven]]. I 1916 ble han utnevnt til [[marskalk av Frankrike]]. 

Foch, som i oktober 1916 nådde pensjonsalderen og av de styrende i Frankrike på grunn av sin alder og kanskje også sine pro-kirkelige klerikale oppfatninger ikke ble ansett å burde komme i betraktning for generalstabssjefsposten,{{tr}} ble istedet satt til sjef for ''Bureau d'études des grandes questions interalliées''. Hans karriere syntes dermed å ha funnet sitt sluttpunkt, ikke minst ettersom [[Joseph Joffre]] ble avsatt den 15. desember 1916

Men den 15. mai 1917 ble han likevel kalt den nå ledige befatningen som generalstabssjef etter [[Philippe Pétain]],<ref name="SU" /> etter fisaskoen med Nivelles offensin.

I 1918 ble han ''de facto'' alle de alliertes øverste befalhaver i alt uten til navnet, noe som hadde [[Douglas Haig, 1. earl Haig|Douglas Haigs]] støtte. Foch stoppet den tyske fremrykningen under storoffensiven våren 1918 ved [[det andre slaget ved Marne]] i juli 1918. I juli 1918 ble Foch gjort til feltmarskalk, og det var han som dikterte for tyskerne betingelsene for [[Våpenstillstanden i Compiègneskogen|våpenstillstandsavtalen i november 1918]].<ref>Thompson, Julian, ''1916 Verdun och Somme''.</ref>

===Etter krigen===
Etter våpenstillstandens inntreden var Foch ordførende i våpenstillstandskommisjonen og motsatte seg under fredsforhandlingene alle lettelser for Tyskland. I 1919 ble han medlem av ''Conseil supérieur de guerre'' og arbeidet med støtte fra [[Raymond Poincaré]] med å gjennomdrive en bestående okkupasjon av vestre Rhinbredd, og som teknisk militær rådgiver til de allierte regjeringer krevde han Tysklands så godt som fullstendige avvæpning. Han var under hele sin gjenstående livstid en bestemt motstander av enhver ettergivenhet overfor Tyskland og forsøkte i det lengste å hindre okkupasjonsområdets utrømming.{{tr}} 

Han kritiserte [[Versaillestraktaten]] for å være for mild overfor tyskerne og uttalte: «Dette er ikke en fred. Det er en 20 års [[våpenhvile]]!»<ref>Henning Poulsen: ''Hitlers krig'' (s. 11), forlaget Gyldendal, København 1990, ISBN 87-00-32462-0</ref> Tiden skulle gi ham rett, skjønt blant grunnene til dette var kanskje vel så meget fredens harde, ikke for milde, vilkår.

I [[mellomkrigstiden]] tjenestegjorde han for den [[polsk]]e hæren i [[den polsk-sovjetiske krigen]] og utnevnt til marskalk av Polen i 1923.

Etter at Foch den 20. mars 1929 døde ble han bisatt under store høytideligheter i [[Invalidedomen]] ved siden av [[Henri de la Tour d'Auvergne de Turenne]] og fikk dermed den siste ledige plassen i denne bygningen.<ref name="SU" />

Det franske [[hangarskip]]et [[FS «Foch»]] var oppkalt etter ham.