Redigerer Femmila i Holmenkollen (avsnitt)

==Historie==
Det første 50 km-rennet i Oslo var planlagt holdt som en del av [[Husebyrennet]] i 1887, men gikk først av stabelen året etter. [[Torjus Hemmestveit]] vant den første femmila som 17 løpere startet og 12 fullførte. Løpet besto av to runder på 25 km med start fra [[velodrom]]en på [[Majorstuen]].

Det neste langløpet, på 30 km, ble planlagt under [[Holmenkollrennene]] i 1898, men snømangel gjorde at hele skirennet det året ble avlyst. 30 km ble arrangert i 1900 og 1901, og disse årene regnes med på de fleste listene over vinnere av femmila. Det samme gjør løpet i 1907, som var på 40 km. Under den første virkelige femmila i Holmenkollen i 1902, der løypa på 25 km ble gått to ganger med start og mål ved [[Frognerseteren]], var løperne pålagt en fem minutters hvil halvveis. Slik pålagt pause ble kun praktisert det ene året.

I 1905 ble femmila avlyst på grunn av snømangel. Holmenkollrennene i 1909 inngikk i et fellesarrangement med det første [[Norgesmesterskapet på ski|hovedlandsrennet]] (NM) på [[Lillehammer]], og siden det ble arrangert 30 km på Lillehammer, ble femmila i Holmenkollen sløyfet. Fra 1913 og mange år framover gikk femmilsløypa i ett strekk. De første utenlandske deltakerne på femmila var et antall [[Sverige|svensker]] som deltok i 1903. Første utenlandske seier kom i 1922, da [[Finland]] tok dobbeltseier ved [[Anton Collin]] og [[Tapani Niku]].

I 1925 ble 50 km igjen avlyst på grunn av snømangel i forkant av Holmenkollrennene. Også i 1932 ble Holmenkollrennene sterkt truet av snømangel, og måtte utsettes i to uker, men skirennet kunne til slutt avvikles, inkludert femmila. Som alle andre offisielle idrettsarrangement var også Holmenkollrennene innstilt under [[2. verdenskrig]].

Oslo hadde VM i [[Ski-VM 1930|1930]], [[Ski-VM 1966|1966]], [[Ski-VM 1982|1982]] og [[Ski-VM 2011|2011]]. Alle disse årene inngikk femmila som en del av VM. I 1952 ble det imidlertid arrangert separate Holmenkollrenn to uker etter [[Vinter-OL 1952|OL]] i Oslo, og det året var det dermed to femmilsløp i Holmenkollen. De individuelle langrennene i VM i 1982 inngikk i [[verdenscupen i langrenn|verdenscupen]] som det året hadde sin første offisielle sesong, og femmila i Holmenkollen har vært en fast del av verdenscupen siden. Unntaket var i 1985, da løpet ikke hadde verdenscupstatus, med svekket deltakelse som resultat. Langrennene i VM i 2011 inngikk heller ikke i verdenscupen, i motsetning til løpene under VM 1982.

Sesongen 1985/86 begynte man å skille mellom langrenn i fristil (skøyting) og klassisk stil, og 50 km i Holmenkollen har siden gått i begge stilarter, med en liten overvekt (til 2014) av løp i klassisk stil. Snømangel rammet Holmenkollrennene igjen i 1990 og 1992, og blant annet femmila måtte flyttes til [[Vang (Hamar)|Vang]] ved [[Hamar]]. I [[Vinter-OL 1994|1994]] hadde Lillehammer OL, dermed ble Holmenkollrennene arrangert i en sterkt forkortet utgave uten femmil. I 2009 var Holmenkoll-anlegget under ombygging til VM i 2011, og langrennsøvelsene under Holmenkollrennene var erstattet av verdenscuprenn i [[Trondheim]]. Siden 2010 er 50 km i Holmenkollen blitt avviklet med [[fellesstart]]. 

Femmil for kvinner ble arrangert for første gang 12. mars 2023 og [[Ragnhild Haga|Ragnhild Gløersen Haga]] (Norge) vant.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sport/norsk-stortalent-sjokkerte-verdenseliten---hylles-av-ekspertene-1.16332449|tittel=Stortalentets manøver rystet landslagssjefen: - Vi måtte rope at hun måtte bruke hodet|besøksdato=2023-03-12|dato=2023-03-12|fornavn=Magnus|etternavn=Gamlem|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>